{"id":126880,"date":"2026-01-02T10:07:08","date_gmt":"2026-01-02T10:07:08","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/126880\/"},"modified":"2026-01-02T10:07:08","modified_gmt":"2026-01-02T10:07:08","slug":"anmeldelse-hva-vi-kan-vite-av-ian-mcewan-mesterlig","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/126880\/","title":{"rendered":"Anmeldelse \u00abHva vi kan vite\u00bb av Ian McEwan: Mesterlig!"},"content":{"rendered":"\n

Ian McEwan (77) har lenge skrevet romaner som starter i det hverdagslige og ender i moralsk sprengstoff, der vitenskap, politikk og privatliv kolliderer. <\/p>\n

Han slo gjennom som den \u00abmakabre\u00bb realisten med satirisk brodd, og har siden markert seg som en av Englands helt sentrale forfattere.<\/p>\n

\u00abOm forlatelse\u00bb \u2013 hans aller st\u00f8rste suksess \u2013 fremst\u00e5r som en direkte forl\u00f8per til \u00abHva vi kan vite\u00bb: Ogs\u00e5 her drives dramaet av gapet mellom fakta og fantasi, mellom dokumenter og begj\u00e6r. <\/p>\n

McEwan viser, elegant som alltid, hvordan s\u00f8ken etter sannhet kan bli en ny form for overgrep.<\/strong><\/p>\n

Anmeldelse<\/p>\n

\u00abHva vi kan vite\u00bb<\/p>\n

Forfatter: Ian McEwan<\/p>\n

Oversetter: Einar Blomgren<\/p>\n

Sjanger: Roman<\/p>\n

Forlag: Gyldendal<\/p>\n

Sider: 324<\/p>\n

Pris: 449<\/p>\n

Vis mer<\/p>\n

\u00c5ret er 2119. Storbritannia er blitt et fragmentert arkipelarkipel En gruppe av \u00f8yer, ofte brukt for \u00e5 beskrive et omr\u00e5de med mange \u00f8yer.<\/p>\n

etter at havstigning og menneskeskapte katastrofer oversv\u00f8mte Europa. USA har g\u00e5tt i oppl\u00f8sning og styres av lokale krigsherrer. Nigeria har seilt opp som stormakt, side om side med Kina og Russland. Klimaendringer, artskollapsartskollapsEn dramatisk reduksjon i antall arter i et \u00f8kosystem, ofte p\u00e5 grunn av menneskelig aktivitet eller milj\u00f8endringer. og bruk av atomv\u00e5pen har endret verden for alltid. <\/p>\n

Uten \u00e5 fortape seg i detaljer risser McEwan opp en \u00f8delagt verden som p\u00e5 sitt eget vis humper videre. \u00abScience fiction uten science\u00bb, har han selv kalt sjangeren.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

I dette samfunnet jobber Thomas Metcalfe som litteraturprofessor ved University of the South Downs. Han forsker p\u00e5 perioden 1990\u20132030, tiden rett f\u00f8r den store kollapsen. <\/p>\n

Thomas er besatt av dikterh\u00f8vdingen Francis Blundy og diktet \u00abEn krans til Vivien\u00bb. <\/p>\n

SonettkransenSonettkransenEn serie av sonetter (en type dikt) der den siste linjen i en sonett blir den f\u00f8rste linjen i den neste. ble skrevet p\u00e5 en pergamentrull og fremf\u00f8rt i konas 50-\u00e5rsfeiring i 2014. Siden har ingen lest det. I et \u00e5rhundre har diktet levd videre som myte og symbol, et tapt mesterverk \u00aballe\u00bb snakker om, men ingen kan sitere.<\/p>\n

Thomas reiser til Bodleian Snowdonia-biblioteket, n\u00e5 plassert p\u00e5 en fjelltopp i Wales, der han kan studere dagb\u00f8ker, e-poster, brev og andre kilder fra Blundys arkiv for \u00e5 kaste nytt lys over den myteomspunne bursdagsfeiringen. <\/p>\n

Han rekonstruerer Blundy-parets liv og kretsen rundt dem, deres n\u00e6re venner og tidligere ekteskap, samtidig som han stadig fristes til \u00e5 fylle hullene med egne antakelser.<\/p>\n

McEwan skriver sylskarpt om biografers dilemmaer, kilders up\u00e5litelighet og v\u00e5r hunger etter intime detaljer. <\/strong><\/p>\n

\"McEwanMcEwan under et pressetreff h\u00f8sten 2025. Foto: Joanna Chan \/ AP \/ NTB<\/p>\n

Det tapte diktet blir viktigere som frav\u00e6r enn som tekst. \u00abEt dikt har tjent historien godt ved \u00e5 forbli et tomt ark\u00bb, heter det \u2013 ironisk, og ubehagelig treffende.<\/p>\n

\u00abHva vi kan vite\u00bb er McEwan i toppform: <\/strong>Han gj\u00f8r arkivarbeid til spenning, akademisk sm\u00e5lighet til komedie og fremtiden til et skremmende bakteppe som f\u00e5r samtiden til \u00e5 se grotesk ut: <\/p>\n

\u00abFolk fl\u00f8y 3500 kilometer p\u00e5 en ukes ferie, bygninger raget helt opp til skyene, eldgamle skoger ble rasert for at folk skulle ha papir til rumpet\u00f8rk\u00bb. <\/p>\n

Det er b\u00e5de morsomt og urovekkende n\u00e5r fremtiden ser p\u00e5 v\u00e5r tid med en slik kald, registrerende forakt.<\/p>\n

N\u00e5r Thomas tror han har funnet en ledetr\u00e5d som kan f\u00f8re til Blundys dikt, strammes romanen til som en thriller, med skiftende lojaliteter og avsl\u00f8ringer p\u00e5 l\u00f8pende b\u00e5nd. Utroskap, drap, en nesten-kidnapping og refleksjoner om det engelske spr\u00e5k er bare noen av de mange ingrediensene som mikses sammen i McEwans litter\u00e6re blender.\u00a0<\/p>\n

I del to endres perspektivet, og \u2013 som i \u00abOm forlatelse\u00bb \u2013 rystes leseren av en ny og m\u00f8rk innsikt. <\/strong><\/p>\n

En hemmelighet ikke engang titusener av bevarte e-poster og spor p\u00e5 internett har avsl\u00f8rt, kommer bokstavelig talt frem i lyset. Romanen advarer ikke mot kunnskap, men mot troen p\u00e5 at vi kan eie sannheten fullt og helt. Ettertiden arver bare bruddstykker av et menneske, og nettopp det kildene skjuler, viser seg \u00e5 v\u00e6re avgj\u00f8rende.<\/p>\n

Einar Blomgrens oversettelse flyter godt og overf\u00f8rer McEwans presisjon og t\u00f8rre humor til norsk. Hva jeg vet er at \u00abHva vi kan vite\u00bb er McEwans mest tilfredsstillende roman p\u00e5 lenge: underholdende, urovekkende og uhyre aktuell.<\/strong><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Ian McEwan (77) har lenge skrevet romaner som starter i det hverdagslige og ender i moralsk sprengstoff, der…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":126881,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[12],"tags":[150,124,20,21,24,25,15,22,23,152,13,30,28,29,14,16,26,27,42,43,44,45],"class_list":{"0":"post-126880","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-verden","8":"tag-bok","9":"tag-bokanmeldelse","10":"tag-breaking-news","11":"tag-breakingnews","12":"tag-featured-news","13":"tag-featurednews","14":"tag-headlines","15":"tag-latest-news","16":"tag-latestnews","17":"tag-litteratur","18":"tag-news","19":"tag-no","20":"tag-norge","21":"tag-norway","22":"tag-nyheter","23":"tag-overskrifter","24":"tag-top-stories","25":"tag-topstories","26":"tag-verden","27":"tag-world","28":"tag-world-news","29":"tag-worldnews"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115824954157995731","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/126880","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=126880"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/126880\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/126881"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=126880"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=126880"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=126880"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}