Lagmann Karl Solberg reagerte sterkt p\u00e5 forsvarerens p\u00e5stand. \u00abDen slags uttrykk vil vi ha oss frabedt\u00bb, utbr\u00f8t han, det var \u00abuverdig\u00bb \u00e5 bruke slike ord i en norsk rettssal. Lite ante han at Frostating lagmannsrett hadde d\u00f8mt en uskyldig mann, og at det skulle skje gjentatte ganger de kommende \u00e5rene.<\/p>\n
I 1982<\/strong> d\u00f8mte Frostating, med Solberg som lagmann, en ung fisker, Sveinung R\u00f8dseth, for \u00e5 ha drept sitt eget barn. Senere ble det kjent at han hadde gitt en falsk tilst\u00e5else og var uskyldig.<\/p>\n I 1984 skjedde det igjen. Frostating, med lagmann Solberg, d\u00f8mte en dataingeni\u00f8r, Atle Joar Hage, for \u00e5 ha forgrepet seg p\u00e5 egne barn. Hage tok livet sitt. Da barna vokste opp, kunne de fortelle at faren var uskyldig, og han ble frikjent etter sin d\u00f8d.<\/p>\n Mellom disse sakene<\/strong> gikk 1980-tallets store drapssak. I 1983 d\u00f8mte Frostating, fortsatt med lagmann Solberg, Arnfinn Nesset skyldig i 22 drap. I boka Den usannsynlige seriemorderen, som kom ut nylig, viser jeg at Nesset skulle v\u00e6rt frikjent i flere tilfeller, muligens alle. Tvilen skulle kommet ham til gode. Nesset, som d\u00f8de nylig, kan ha blitt utsatt for norgeshistoriens st\u00f8rste justismord, m\u00e5lt i antall drap.<\/p>\n Var denne rekken<\/strong> av justismord tilfeldig? M\u00e5 man i str\u00f8mmen av rettssaker godta noen menneskelige feil? Nei, rettsvesenet har bolverk mot dette. Tvil skal komme tiltalte til gode. Dette visste man den gang ogs\u00e5. \u00abAll tvil om et rent faktisk forhold skal l\u00f8ses i fav\u00f8r av tiltalte\u00bb, skrev Anders Bratholm, professor i rettsvitenskap, i 1980. Eksperter som har fors\u00f8kt \u00e5 tallfeste tvilen, mener man m\u00e5 v\u00e6re minst 95 prosent sikker p\u00e5 skyld for \u00e5 d\u00f8mme noen.<\/p>\n N\u00e5r justismordene likevel skjedde, kan man lete etter forklaringer i kulturen. De samme akt\u00f8rene g\u00e5r igjen i disse rettssakene. Statsadvokat Olaf Jakhelln var aktor i tre av de fire saker, og i like mange saker var Karl-Ewerth Horneman og B\u00f8rre Huseb\u00f8 rettspsykiatere.<\/p>\n Rettspsykiaterne skulle gi objektive vurderinger av om tiltalte var bevisstl\u00f8s eller alvorlig sinnslidende i gjernings\u00f8yeblikket, men uttalelsene synes \u00e5 ha g\u00e5tt lenger og i fav\u00f8r aktoratet.<\/p>\n Fritz Moen ga<\/strong> \u00abinntrykk av betydelig f\u00f8lelseskulde\u00bb konstaterte de. \u00abHans hukommelse for gjerningstiden har v\u00e6rt usedvanlig god og ledsaget av n\u00f8yaktige og meget detaljrike gjengivelser\u00bb. Om Sveinung R\u00f8dseth hevdet de at han hadde foretatt en \u00abimpulshandling under affekt\u00bb, og fant forklaringer i hans barndom. Lenge f\u00f8r Arnfinn Nesset var stilt for retten, var de sikre p\u00e5 hans skyld og konstaterte \u00abmangelfullt utviklede sjelsevner\u00bb i en rapport som aktoratet siterte fra allerede i innledningen.<\/p>\n At Horneman sto p\u00e5 politiets l\u00f8nningsliste som politilege, var nok heller ikke den beste forutsetning for objektivitet.<\/p>\n Tre av disse dommene<\/strong> kom etter falske tilst\u00e5elser. Dette synes Frostating \u00e5 ha hatt liten kunnskap om. Rettspsykiaterne fant ingenting i Fritz Moens personlighet som kunne peke mot falsk tilst\u00e5else, sa de, mens lagmann Solberg forklarte at Moen hadde tilst\u00e5tt med s\u00e5 mange detaljer at han m\u00e5tte ha opplevd drapet.<\/p>\n I rettsbel\u00e6ringen i Nesset-saken bel\u00e6rte Solberg juryen at \u00aberfaringene viser at folk meget sjelden tar p\u00e5 seg skylden for noe de ikke har gjort\u00bb. \u00abEnda sjeldnere n\u00e5r det gjelder en alvorlig forbrytelse som drap.\u00bb Han bortforklarte at Nesset hadde gitt en rekke falske tilst\u00e5elser.<\/p>\n Mennesker har f\u00e5tt \u00f8delagt sine liv. Alt vi kan gj\u00f8re er \u00e5 kartlegge hvorfor det skjedde.<\/p>\n<\/blockquote>\n Den offentlige<\/strong> utredningen om Fritz Moen-saken peker p\u00e5 flere brudd p\u00e5 objektivitetsprinsippet. Dette krever at politi og p\u00e5talemyndighet unders\u00f8ker b\u00e5de skyld og uskyld. Tendensen i disse saken er ofte at man etterforsker spor som bekrefter skyld, men tar for lett p\u00e5 hypoteser om uskyld. Uskyldshypotesene skulle v\u00e6rt bedre belyst i retten.<\/p>\n Disse justismordene<\/strong> kan ikke omgj\u00f8res. Mennesker har f\u00e5tt \u00f8delagt sine liv. Alt vi kan gj\u00f8re er \u00e5 kartlegge hvorfor det skjedde. Disse sp\u00f8rsm\u00e5lene b\u00f8r stilles, av historikere, jurister og i politiet.<\/p>\n Ogs\u00e5 pressen b\u00f8r se seg i speilet. S\u00e5 sent som i 1988 ble Karl Solberg hedret med Trondhjems journalistforenings honn\u00f8rpris. Ble forholdene for tette? Var tilliten til rettsvesenet for stor?<\/p>\n Hvis disse fire sakene er representative, kan det ligge flere uoppdagede justismord i Frostating lagmannsretts historie.<\/p>\n
\n Fritz Moen ble i 1978 og 1981 d\u00f8mt for drapene p\u00e5 to unge kvinner i Trondheim. Senere, i 2004 og 2006, ble han frikjent for begge.
\n Foto:<\/strong> Heiko Junge, NTB<\/p>\n\n