I studien har menneskene en samlet andel p\u00e5 66 prosent hels\u00f8sken, som betyr at s\u00f8sken har samme mor og far. Det plasserer oss p\u00e5 sjuendeplass av elleve arter som anses som sosialt monogame, arter der langvarige parforhold er normen. Vi havner litt over surikatene, som har 60 prosent hels\u00f8sken, mens bevere sl\u00e5r mennesker med andel p\u00e5 73 prosent. \u00d8verst havner den californiske hjortmusa, som er 100 prosent monogam. N\u00e5r den har funnet sin partner og f\u00e5tt avkom, bytter den aldri igjen.<\/p>\n
Mennesker derimot, har b\u00e5de en h\u00f8y andel parforhold over tid, men ogs\u00e5 mange som bytter partnere av og til, s\u00e5kalt seriemonogami, som kan medf\u00f8re halvs\u00f8sken og stes\u00f8sken.<\/p>\n
![\"A](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/Surikat.jpg\")
<\/p>\n
SURIKAT: En nyf\u00f8dt surikat har sannsynligvis samme mor og far som sine s\u00f8sken, if\u00f8lge ny forskning p\u00e5 ulike pattedyrs grad av monogami. Surikatene holder seg til sin utvalgte paringspartner i nesten like stor grad som mennesker gj\u00f8r til sine.
\n Foto: Thanassis Stavrakis (AP\/NTB)\n <\/p>\n
Monogame, men fleksible<\/p>\n
Dyble definerer dermed mennesket som monogamt, men med \u00aben solid mengde fleksibilitet\u00bb. Vi er for \u00f8vrig langt mer monogame p\u00e5 skalaen enn de fleste andre primater. Fjellgorillaer har en hels\u00f8skenandel p\u00e5 6 prosent, mens sjimpanser kommer inn p\u00e5 bare 4 prosent.<\/p>\n
Rhesusapen, som lever i flokker med hunner og hanner, er nederst p\u00e5 tabellen, der kun 1 prosent av s\u00f8sken har samme mor og far.<\/p>\n
Biolog og zoolog Petter B\u00f8ckman ved Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo (UiO) sier til NTB at en monogamigrad p\u00e5 omtrent 2\/3 er omtrent det vi forventer av v\u00e5r art.<\/p>\n
\u2013 Vi er faktisk ganske monogame sammenlignet med v\u00e5re slektninger. Vi st\u00e5r p\u00e5 to bein og har trang f\u00f8dselskanal, s\u00e5 babyene v\u00e5re er rimelig hjelpel\u00f8se. De er avhengig av hjelp mer eller mindre d\u00f8gnet rundt i flere \u00e5r. Sjimpanser har det mye enklere.<\/p>\n
Da blir det form\u00e5lstjenlig at foreldrene holder sammen i \u00e5revis, og ikke s\u00e5 uventet at det blir flere hels\u00f8sken.<\/p>\n
Mener monogami er normen<\/p>\n
Et evig sp\u00f8rsm\u00e5l rundt monogami har v\u00e6rt om det er naturlig og meningen at mennesker skal leve med og f\u00e5 avkom med kun \u00e9n partner. Eller er det bare blitt s\u00e5nn, fordi det er form\u00e5lstjenlig, s\u00e6rlig i samfunnet n\u00e5?<\/p>\n
Selv om det er en grov kategorisering, mener Dyble han har funnet en mer konkret m\u00e5te \u00e5 m\u00e5le monogamim\u00f8nstre p\u00e5 enn mange tidligere metoder.<\/p>\n
If\u00f8lge ham gir hans funn st\u00f8tte til synet om at monogami er det dominerende paringsm\u00f8nsteret for v\u00e5r art. I flere milj\u00f8er er monogami sett p\u00e5 som en sentral faktor i utviklingen av sosiale strukturer over tusenvis av \u00e5r, som har gjort at mennesker kan dominere planeten.<\/p>\n