{"id":127040,"date":"2026-01-02T13:00:26","date_gmt":"2026-01-02T13:00:26","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/127040\/"},"modified":"2026-01-02T13:00:26","modified_gmt":"2026-01-02T13:00:26","slug":"forskere-med-maskuline-navn-blir-mest-sitert","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/127040\/","title":{"rendered":"Forskere med \u00abmaskuline\u00bb navn blir mest sitert"},"content":{"rendered":"<p class=\"kicker t14 tm15 align-left mobile_text_align_align-left\" style=\"\">Publisering\u00a0<\/p>\n<p>    Personer med typiske kvinnenavn blir sjeldnere sitert i forskning enn forventet, mens \u00abmaskuline\u00bb navn er overrepresentert.<\/p>\n<p>\n        Forskerne har analysert flere millioner artikler, og funnet forskere med typisk mannlige navn oftere enn forskere med typisk kvinnelige navn. Forskningsartikkelen gir ikke noe tydelig svar p\u00e5 hvorfor det skjer.<br \/>\n        Foto: Tim Mossholder\/Unsplash\n    <\/p>\n<p>Navnet skjemmer ingen, heter det.\u00a0<\/p>\n<p>Men if\u00f8lge to forskere,\u00a0Maxime Holmberg Sainte-Marie og Vincent Larivi\u00e8re ved Syddansk Universitet og Universitetet i Montreal, har forskeres navn betydning for hvor mye artiklene deres siteres av andre forskere.<\/p>\n<p class=\"font-weight-bold m-font-weight-bold\" data-lab-font_weight=\"font-weight-bold\"><a href=\"https:\/\/arxiv.org\/pdf\/2512.08219\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\">Artikkelen<\/a>\u00a0er en s\u00e5kalt preprint, som betyr at den ikke er fagfellevurdert enn\u00e5.\u00a0<\/p>\n<p class=\"font-weight-bold m-font-weight-bold\" data-lab-font_weight=\"font-weight-bold\">De finner at forfattere med typiske \u00abmaskuline\u00bb navn siteres oftere enn forskere med typiske \u00abfeminine\u00bb navn.\u00a0<\/p>\n<p>Satt p\u00e5 spissen og litt forenklet handler det egentlig om at menn siteres oftere enn kvinner, kontrollert for andre faktorer. Eller i hvert fall det man tror er menn og kvinner.\u00a0<\/p>\n<p>Man oppgir ikke eget kj\u00f8nn p\u00e5 forskningsartikler.\u00a0<\/p>\n<p>Heller\u00a0\u00abJohn\u00bb enn \u00abJane\u00bb<\/p>\n<p>Forskere med typiske maskuline navn som \u00abBill\u00bb og \u00abJohn\u00bb, blir de mer sitert enn \u00abPatricia\u00bb og \u00abJane\u00bb.\u00a0<\/p>\n<p>Hvor maskulint og feminint et navn er, betyr i denne sammenheng hvor sannsynlig det er at det b\u00e6res av en mann eller kvinne.\u00a0<\/p>\n<p>Navn som Lee, Alex og Pat er mer kj\u00f8nnsn\u00f8ytrale og tvetydige, og forskere med disse navnene siteres mindre enn Bill og John, men mer enn Patricia og Jane.\u00a0<\/p>\n<p>Dette fant de ved \u00e5 analysere flere millioner av vitenskapelige artikler i perioden 2010 til 2019 av forskere tilknyttet amerikanske institusjoner.\u00a0<\/p>\n<p>De koblet siteringstall med data om hvor ofte et fornavn b\u00e6res av en navn eller kvinne, og ga hvert fornavn en verdi p\u00e5 mellom 0 og 1 ut fra hvor sannsynlig det er at det tilh\u00f8rer en mann eller kvinne.<\/p>\n<p>De kontrollerte for forskernes produktivitet, som betyr at forskjeller i siteringer ikke skyldes at noen publiserer mer enn andre.\u00a0<\/p>\n<p>        <a itemprop=\"url\" class=\"\" href=\"https:\/\/www.khrono.no\/kvinnelige-forskere-blir-mindre-sitert-men-mer-lest-enn-mannlige-hvorfor\/632318\" data-k5a-url=\"https:\/\/www.khrono.no\/a\/632318\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\"><\/p>\n<p>\nLes ogs\u00e5 fra 2021\n<\/p>\n<p>            Kvinnelige forskere blir mindre sitert, men mer lest enn mannlige. Hvorfor?<\/p>\n<p>        <\/a><\/p>\n<p>De kontrollerte imidlertid ikke for fagfelt.\u00a0<\/p>\n<p>De fant at:<\/p>\n<ul>\n<li>Artikler skrevet av forskere med sv\u00e6rt \u00abmaskulint kodede\u00bb\u00a0fornavn f\u00e5r flere siteringer enn forventet, n\u00e5r man tar hensyn til hvor mye forskerne publiserer.\u00a0<\/li>\n<li>Artikler skrevet av forskere med sv\u00e6rt \u00abfeminint kodede\u00bb fornavn f\u00e5r f\u00e6rre siteringer enn forventet.\u00a0<\/li>\n<li>Forskjellen er tydeligst i ytterkantene: Det er s\u00e6rlig navn som nesten alltid forbindes med menn (som John og Bill) som f\u00e5r en siteringsbonus, og navn som nesten alltid forbindes med kvinner (som Patricia og Jane) som f\u00e5r et siteringsunderskudd.\u00a0<\/li>\n<li>Effekten er sterkest for eneforfattere, og tydelig ogs\u00e5 for f\u00f8rste-, siste- og korresponderende forfattere, alts\u00e5 der navnet er mest synlig.\u00a0<\/li>\n<\/ul>\n<p>Navn som sterkt signaliserer \u00abmann\u00bb siteres alts\u00e5 oftere, og navn som sterkt signaliserer \u00abkvinne\u00bb siteres sjeldnere.\u00a0<\/p>\n<p>Kvinnelige jurister med maskuline navn\u00a0<\/p>\n<p>Funnene stemmer med andre studier, som har unders\u00f8kt kvinner med maskulint klingende fornavn i mannsdominerte yrker.\u00a0<\/p>\n<p>For eksempel har to amerikanske studier at kvinnelige jurister med maskuline navn har st\u00f8rre sannsynlighet for \u00e5 bli dommere og ha h\u00f8y inntekt.\u00a0<\/p>\n<p>Den tolkes til st\u00f8tte for den s\u00e5kalte \u00abPortia-hypotesen\u00bb, inspirert av Shakespeares karakter Portia, som kler seg ut som mann for \u00e5 kunne f\u00f8re en sak i retten.\u00a0<\/p>\n<p>Fastsl\u00e5r ikke \u00e5rsakssammenheng\u00a0<\/p>\n<p>Denne studien om siteringer beviser ikke at navnene er \u00e5rsaken til forskjellen i siteringer, selv om det er korrelasjon. Den fastsl\u00e5r ikke \u00e5rsaken til forskjellene i siteringer. Forskerne kan ikke si at kvinnelige forskere diskrimineres.\u00a0<\/p>\n<p>Derimot minner forfatterne om at navn fungerer som signal n\u00e5r liten annen informasjon er tilgjengelig, som p\u00e5 vitenskapelige artikler.\u00a0<\/p>\n<p>P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om hva \u00e5rsaken til forskjellen kan v\u00e6re, skriver en av forfatterne, f\u00f8rsteamanuensis Maxime Holmberg Sainte-Marie ved Syddansk Universitet til Khrono:\u00a0<\/p>\n<p>\u2014 Som du selv p\u00e5peker, var m\u00e5let v\u00e5rt ikke \u00e5 komme med noen kausale p\u00e5stander. Vi \u00f8nsket heller \u00e5 vise at kj\u00f8nnsforskjeller i vitenskapen ikke bare handler om det biologiske skillet mellom menn og kvinner. Hva som fremst\u00e5r som maskulint eller feminint for enkeltpersoner eller grupper, er ofte like avgj\u00f8rende i visse sammenhenger, noen ganger til og med viktigere.<\/p>\n<p>        <a itemprop=\"url\" class=\"\" href=\"https:\/\/www.khrono.no\/studie-flere-rode-flagg-for-forskere-pa-siteringstoppen\/913864\" data-k5a-url=\"https:\/\/www.khrono.no\/a\/913864\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\"><\/p>\n<p>\npublisering\n<\/p>\n<p>            Hva kjennetegner forskerne som p\u00e5 kort tid klarer \u00e5 bli sv\u00e6rt mye sitert? Studie viser at noen trolig er uredelige<\/p>\n<p>        <\/a><\/p>\n<p>Han forteller at de, etter at artikkelen ble lagt ut, fikk en henvendelse fra en forsker s\u00f8r i USA som fortalte en historie om en kvinnelige kollega med et maskulint navn.<\/p>\n<p>\u2014 Hun hadde blitt tatt opp ved en institusjon som kun tok imot menn, men ble h\u00f8flig kastet ut da hun m\u00f8tte opp f\u00f8rste gang, skriver han.\u00a0<\/p>\n<p>Han nevner ikke hvilken institusjon det er, men det finnes faktisk noen f\u00e5 private amerikanske universiteter og h\u00f8gskoler som kun aksepterer mannlige studenter<\/p>\n<p>Trodde det var en mann, ble kastet ut <\/p>\n<p>Maxime Holmberg Sainte-Marie skriver videre at \u00e9n av de to forskerne bak studien selv \u00abhar hatt lignende, og til dels ganske overraskende, opplevelser i land der fornavnet hans ikke oppfattes som like maskulint som ellers i verden\u00bb.\u00a0<\/p>\n<p>\u2014 Vi mener at slike hendelser forekommer jevnlig i akademia, og v\u00e5rt m\u00e5l var \u00e5 rette oppmerksomheten mot den subjektive, fenomenologiske siden ved kj\u00f8nnsforskjeller i vitenskapen.<\/p>\n<p>I artikkelen viser de ogs\u00e5 til den s\u00e5kalte \u00abMatilda-effekten\u00bb, som handler om at kvinners bidrag til forskning ofte blir oversett, underdrevet eller tilskrevet deres mannlige kolleger.\u00a0<\/p>\n<p>Annen forskning har ogs\u00e5 vist at n\u00e5r navn ble fjernet i fagfellevurderinger, \u00f8kte akseptraten for kvinnelige forfattere.\u00a0<\/p>\n<p>        <a itemprop=\"url\" class=\"\" href=\"https:\/\/www.khrono.no\/fa-kvinner-pa-publiseringstoppen-det-er-jo-ikke-helt-likestilling-i-dette-landet\/799540\" data-k5a-url=\"https:\/\/www.khrono.no\/a\/799540\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\"><\/p>\n<p>publiseringspoeng <\/p>\n<p>            F\u00e5 kvinner p\u00e5 publiserings\u00adtoppen: \u2014 Det er jo ikke helt like\u00adstilling i dette landet<\/p>\n<p>        <\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Publisering\u00a0 Personer med typiske kvinnenavn blir sjeldnere sitert i forskning enn forventet, mens \u00abmaskuline\u00bb navn er overrepresentert. Forskerne&hellip;\n","protected":false},"author":2,"featured_media":127041,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[12],"tags":[20,21,24,25,15,22,23,13,30,28,29,14,16,26,27,42,43,44,45],"class_list":{"0":"post-127040","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-verden","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-featured-news","11":"tag-featurednews","12":"tag-headlines","13":"tag-latest-news","14":"tag-latestnews","15":"tag-news","16":"tag-no","17":"tag-norge","18":"tag-norway","19":"tag-nyheter","20":"tag-overskrifter","21":"tag-top-stories","22":"tag-topstories","23":"tag-verden","24":"tag-world","25":"tag-world-news","26":"tag-worldnews"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115825634544901892","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/127040","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=127040"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/127040\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/127041"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=127040"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=127040"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=127040"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}