{"id":127510,"date":"2026-01-02T23:18:09","date_gmt":"2026-01-02T23:18:09","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/127510\/"},"modified":"2026-01-02T23:18:09","modified_gmt":"2026-01-02T23:18:09","slug":"i-dag-er-jorda-naermest-sola","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/127510\/","title":{"rendered":"I dag er jorda n\u00e6rmest sola"},"content":{"rendered":"

Midt p\u00e5 vinteren er ogs\u00e5 jorda n\u00e6rmest sola. Hvordan g\u00e5r det an?<\/p>\n

\n I dag sl\u00e5r flere astronomiske fenomener til samtidig.
\n (Illustrasjonsfoto: Yankovsky88\/Shutterstock, NTB)\n <\/p>\n

N\u00e5 er vi i begynnelsen av \u00e5rets kaldeste m\u00e5ned i Norge. S\u00e5 \u00e5 si alle norske v\u00e6rstasjoner i innlandet m\u00e5ler sine laveste temperaturer i januar, if\u00f8lge SNL.\u00a0<\/p>\n

Da kan du varme deg med tanken p\u00e5 at jorda er p\u00e5 det aller n\u00e6rmeste sola i banen sin akkurat i dag.<\/p>\n

Til tross for at gradestokken viser ned mot -30 grader i Alvdal i Innlandet de neste dagene, if\u00f8lge yr.\u00a0<\/a><\/p>\n

Samtidig g\u00e5r jorda aldri raskere enn den gj\u00f8r i dag. Dette skal vi komme tilbake til.\u00a0<\/p>\n

Men hva betyr egentlig det at jorda er n\u00e6rmest sola i dag?\u00a0<\/p>\n

Jordas bane rundt sola er ikke en perfekt sirkel \u2013 den er en ellipse, som du kan se p\u00e5 bildet under. N\u00e5r jorda er p\u00e5 sitt aller n\u00e6rmeste i banen \u2013 og dermed er fysisk n\u00e6rmest sola \u2013 skjer i starten av januar.\u00a0<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Diagrammet viser jordas n\u00e6reste og fjerneste punkt. De kalles perihel (Perihelion) og aphel (aphelion) p\u00e5 norsk.
\n Copyright (c) 2020 J. Marini\/Shutterstock. No use without permission.\n <\/p>\n

I fjor skjedde det 4. januar, og i \u00e5r skjer det alts\u00e5 i da, 3. januar, forteller Per Barth Lilje til forskning.no. Han er professor ved institutt for teoretisk astrofysikk ved UiO.\u00a0<\/p>\n

Dette kalles perihel \u2013 det n\u00e6rmeste punktet i banen.<\/p>\n

\u2013 Da er jorda omtrent 3 prosent n\u00e6rmere sola, sier han til forskning.no.\u00a0<\/p>\n

Det er alts\u00e5 sammenlignet med den andre enden av banen \u2013 da sola er lengst unna oss.\u00a0<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Slik er utsikten til b\u00e5de sola og jorda fra Den internasjonale romstasjonen.
\n (Foto: NASA)\n <\/p>\n

Midt p\u00e5 vinteren<\/p>\n

Likevel er det alts\u00e5 midt p\u00e5 vinteren her hjemme. Hvorfor er det s\u00e5nn?<\/p>\n

P\u00e5 sitt n\u00e6rmeste, alts\u00e5 n\u00e5, er jorda omtrent 147 millioner kilometer unna sola.<\/p>\n

P\u00e5 sitt fjerneste, som alts\u00e5 skjer 6. juli i \u00e5r, er avstanden litt over 151 millioner, if\u00f8lge astronomisiden Earthsky.\u00a0<\/a><\/p>\n

Dette betyr litt for oppvarmingen av jorda, og vi f\u00e5r faktisk totalt sett mer energi n\u00e5r jorda er n\u00e6rmest solen. Rundt 7 prosent, if\u00f8lge beregninger.\u00a0<\/p>\n

Det betyr ogs\u00e5 at banen er veldig stabil, noe som betyr at mengden sollys som kommer til jorda bare varierer litt.<\/p>\n

Hvis avstanden til solen varierer mye, blir det mye variasjon i hvor mye energi som kommer til planeten, asteroiden eller kometen som g\u00e5r i bane rundt jorda.\u00a0<\/p>\n

Hvis du vil se hvor ekstrem en bane kan bli, kan du ta en kikk p\u00e5 banen til en typisk solsystem-komet under. De kan eksistere som frosne klumper i mange \u00e5rhundrer n\u00e5r de er langt unna solen, f\u00f8r de eksploderer i utbrudd og gasskyer n\u00e5r de kommer n\u00e6rme sola.<\/p>\n

Noen faller helt fra hverandre.\u00a0<\/p>\n

Animasjonen under viser den ekstreme banen til Halleys komet, som kommer til det indre solsystemet hvert ca. 80. \u00e5r.\u00a0 (Grafikk: NASA)<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

En planet med en slik bane ville opplevd ekstrem variasjon i hvor mye sollys den hadde f\u00e5tt p\u00e5 seg – og kunne kanskje blitt kokt og fryst om hverandre – alts\u00e5 ikke s\u00e6rlig gjestmildt for liv slik vi kjenner det.\u00a0<\/p>\n

\u2013 Beboelige planeter er nok de som har forholdsvis sirkul\u00e6r bane, sier Barth Lilje.\u00a0<\/p>\n

Men variasjonen som v\u00e5r planet opplever, har alts\u00e5 ikke s\u00e5 mye \u00e5 si.\u00a0<\/p>\n

\u2013 Det betyr litt for oppvarming av jorda, men ikke s\u00e5 veldig mye sammenlignet med det som faktisk gir \u00e5rstidene, som er at jordaksen heller i forhold til retningen til sola.\u00a0<\/p>\n

Jorda er tippet over p\u00e5 siden i forhold til sola. Det har du kanskje lagt merke til hvis du har sett en globus.<\/p>\n

Jorda heller alts\u00e5, og denne helningen skaper \u00e5rstidene slik vi kjenner dem, if\u00f8lge SNL.\u00a0<\/a><\/p>\n

Som du ser p\u00e5 bildet under, s\u00e5 heller enten v\u00e5r del av verden mot eller fra sola.\u00a0<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Slik heller jorda i forhold til sola. Dette skaper ogs\u00e5 \u00e5rstidene.
\n (Illustrasjon: Tau\u02bbolunga)\n <\/p>\n

N\u00e5r Norge og resten av den nordlige halvkule heller vekk fra sola blir det kortere dager og mindre sollys her \u2013 det er vinter \u2013 selv om jorda alts\u00e5 er p\u00e5 sitt n\u00e6rmeste n\u00e5.\u00a0<\/p>\n

Det motsatte skjer p\u00e5 andre siden av jordbanen \u2013 da heller v\u00e5r del av verden mot sola. Mer energi n\u00e5r jordoverflaten. Det er sommer, og dagene blir veldig lange.\u00a0<\/p>\n

Du kan f\u00e5 et godt inntrykk av det p\u00e5 videoen under:<\/p>\n

Dette har alts\u00e5 mye mer \u00e5 si for oss p\u00e5 jorda enn om vi er n\u00e6rmest eller lengst unna sola i v\u00e5r bane.\u00a0<\/p>\n

Men det er alts\u00e5 et annet fenomen som sl\u00e5r til samtidig.<\/p>\n

113.400 kilometer i timen<\/p>\n

Jorda er p\u00e5 sitt aller raskeste i dag, forteller Barth Lilje.\u00a0<\/p>\n

Jorda g\u00e5r alltid i en fryktelig fart rundt sola. Vanligvis g\u00e5r den i omtrent 30,5 kilometer i sekundet. Det tilsvarer omtrent 109.800 kilometer i timen.\u00a0<\/p>\n

Det g\u00e5r raskere og raskere n\u00e5r jorda n\u00e6rmer seg sola. Forskjellen er rundt \u00e9n kilometer til per sekund, if\u00f8lge earthsky.\u00a0<\/p>\n

Da er vi oppe i 113.400 kilometer i timen.\u00a0<\/p>\n

Det er alts\u00e5 litt raskere, men du merker uansett ikke hvor fort eller \u00absakte\u00bb jorda beveger seg.\u00a0<\/p>\n

Dette fenomenet har folk v\u00e6rt klar over i mange hundre \u00e5r og er blant annet beskrevet i Keplers lover om hvordan planetene beveger seg rundt sola fra 1600-tallet.\u00a0<\/p>\n

Det er ogs\u00e5 det samme fenomenet du kan oppleve selv, om du sender en tennisball festet i en tr\u00e5d rundt en stang. Etter hvert som tauet blir kortere og kortere, vil ballen g\u00e5 fortere og fortere rundt stanga.\u00a0<\/p>\n

En time er ikke en time<\/p>\n

Men dette har en annen effekt: Siden jorda beveger seg raskere rundt sola, betyr det ogs\u00e5 at sola beveger seg raskere over himmelen i disse dager, forteller Barth Lilje.\u00a0<\/p>\n

Et solur basert p\u00e5 hvordan sola beveger seg over himmelen, vil ikke gi lik lengde p\u00e5 timene gjennom \u00e5ret, fordi solens hastighet over himmelen varierer gjennom \u00e5ret.\u00a0<\/p>\n

Noen ganger er den raskere, og noen ganger er den tregere.\u00a0<\/p>\n

Dette egner seg alts\u00e5 d\u00e5rlig som tidsm\u00e5l, siden d\u00f8gnets lengde faktisk endrer seg gjennom \u00e5ret, som det st\u00e5r p\u00e5 Store Norske leksikon.\u00a0<\/a><\/p>\n

Derfor ble man n\u00f8dt til \u00e5 lage en m\u00e5te \u00e5 standardisere lengden p\u00e5 d\u00f8gnet. L\u00f8sningen ble en teoretisk sol kalt middelsola som ble innf\u00f8rt p\u00e5 1700-tallet, if\u00f8lge leksikonet.\u00a0<\/p>\n

Denne middelsola beveger seg likt hele \u00e5ret og beregnes hvert \u00e5r.\u00a0<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Midt p\u00e5 vinteren er ogs\u00e5 jorda n\u00e6rmest sola. Hvordan g\u00e5r det an? I dag sl\u00e5r flere astronomiske fenomener…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":127511,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[57],"tags":[30,28,29,65,63,64,66,70,69,67,68],"class_list":{"0":"post-127510","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-vitenskap-og-teknologi","8":"tag-no","9":"tag-norge","10":"tag-norway","11":"tag-science","12":"tag-science-and-technology","13":"tag-scienceandtechnology","14":"tag-technology","15":"tag-teknologi","16":"tag-vitenskap","17":"tag-vitenskap-og-teknologi","18":"tag-vitenskapteknologi"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115828064468264967","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/127510","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=127510"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/127510\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/127511"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=127510"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=127510"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=127510"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}