V\u00e6r<\/strong>: Superm\u00e5nen og meteorene kan ses p\u00e5 himmelen l\u00f8rdag ettermiddag og kveld. Det er best muligheter for stjerneskuddene rundt klokken 22, da meteorsvermen har sitt h\u00f8ydepunkt.<\/p>\n\u2013 Siden det i \u00e5r er mye lys fra superfullm\u00e5nen, vil mange stjerneskudd bli usynlige, men vi kan forvente \u00e5 se cirka ti flotte meteorer i timen, sier astrofysiker Knut J\u00f8rgen R\u00f8ed \u00d8degaard og astronomi- og romfartsformidler Anne Mette Sannes til NTB.<\/p>\n
De to st\u00e5r bak nettstedet astroevents.no. <\/p>\n
B\u00e5de meteorsvermen og superm\u00e5nen kan observeres i stort sett hele landet, forklarer Sannes og R\u00f8ed \u00d8degaard.<\/p>\n
\u2013 Men supersolen kan ikke ses i Nord-Norge, siden det er m\u00f8rketid og solen ikke kommer opp der n\u00e5, sier de. Den kan ses p\u00e5 dagtid i S\u00f8r-Norge.<\/p>\n
\u2013 Det blir s\u00e5nn sett det beste \u00e5ret p\u00e5 lang tid, sier Sannes og \u00d8degaard.<\/p>\n
Da kan Jupiter, Saturn, Venus, Merkur og Uranus ses med det blotte \u00f8yet \u2013 og Neptun kan man se med en liten kikkert.<\/p>\n
\u2013 Det er ganske sjeldent at man f\u00e5r se s\u00e5 mange planeter p\u00e5 \u00e9n gang, sier Sannes.<\/p>\n
Hun forklarer at en planetparade er n\u00e5r flere planeter i solsystemet st\u00e5r p\u00e5 linje sett fra Jorden og kan observeres samtidig.<\/p>\n
\u2013 Det er ikke ofte disse kommer p\u00e5 rekke. Neste gang alle \u00e5tte planetene kan ses p\u00e5 rekke, er ikke f\u00f8r 20. mars i 2673. S\u00e5 det er bare \u00e5 holde av datoen, sier Sannes og legger til at forrige gang var 1. januar i 1665.<\/p>\n
F\u00f8rst kan man bevitne at m\u00e5nen m\u00f8ter stjernegruppen Pleiadene p\u00e5 morgenen 7. august.<\/p>\n
\u2013 Det er helt magisk. F\u00f8rste gang jeg s\u00e5 dette, var det som \u00e5 se en helt ny verden, sier Sannes.<\/p>\n
Hvis du er i USA da, kan du if\u00f8lge henne og kollegaen se at m\u00e5nen passerer over stjernehopen.<\/p>\n
\u2013 Det skal v\u00e6re en stor solform\u00f8rkelse som man kan se over hele landet, sier R\u00f8ed \u00d8degaard. <\/p>\n
If\u00f8lge astrofysikeren blir den godt over 80 prosent stor i Norge, og den kommer \u00e5 merkes p\u00e5 mange m\u00e5ter.<\/p>\n
\u2013 Det blir merkbart m\u00f8rkere, og s\u00e5 kommer det et stikkende s\u00f8lvlys. Har man utstyret, kan man ogs\u00e5 se at m\u00e5nen g\u00e5r over solen, sier han.<\/p>\n
Ikke f\u00f8r i 2039 eller 2048 \u2013 avhengig av hvor man befinner seg \u2013 f\u00e5r vi oppleve en st\u00f8rre solform\u00f8rkelse i Norge, if\u00f8lge R\u00f8ed \u00d8degaard og Sannes.<\/p>\n
To uker etter det igjen, natt til fredag 28. august, er det delvis m\u00e5neform\u00f8rkelse.<\/p>\n
I tillegg forteller R\u00f8ed \u00d8degaard og Sannes at hvert ellevte \u00e5r g\u00e5r solen gjennom et aktivitetsmaksimum.<\/p>\n
Maksimumet vi befinner oss i n\u00e5 er det kraftigste p\u00e5 22 \u00e5r, hvilket f\u00f8rer til mange nordlysopplevelser \u2013 b\u00e5de i \u00e5r og neste \u00e5r, sier de.<\/p>\n
Det blir mye spennende aktivitet p\u00e5 himmelen i det nye \u00e5ret. En diger solform\u00f8rkelse, stjerneskudd, planetparade og mye nordlysaktivitet venter i 2026.<\/p>\n
I siste del av februar kan man f\u00e5 med seg et sjeldent fenomen kalt planetparade.<\/p>\n
\u2013 Men det er i august det skjer, sier Sannes.<\/p>\n
Uken etter \u2013 tidlig p\u00e5 kvelden 12. august \u2013 blir det ti\u00e5rets suverent st\u00f8rste solform\u00f8rkelse og den st\u00f8rste siden 2015.<\/p>\n
F\u00e5 timer etter det, kommer h\u00f8ydepunktet for \u00e5rets kraftigste meteorsverm. Da er det mulig \u00e5 se opptil 100 til 120 stjerneskudd i timen.<\/p>\n
(\u00a9NTB)<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Superm\u00e5ne er et himmelfenomen der m\u00e5nen ser mye st\u00f8rre ut enn til vanlig. Bildet er tatt over Tysv\u00e6r…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":127985,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[57],"tags":[30,28,29,65,63,64,66,70,69,67,68],"class_list":{"0":"post-127984","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-vitenskap-og-teknologi","8":"tag-no","9":"tag-norge","10":"tag-norway","11":"tag-science","12":"tag-science-and-technology","13":"tag-scienceandtechnology","14":"tag-technology","15":"tag-teknologi","16":"tag-vitenskap","17":"tag-vitenskap-og-teknologi","18":"tag-vitenskapteknologi"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115832346526058235","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/127984","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=127984"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/127984\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/127985"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=127984"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=127984"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=127984"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}