Se alle anmeldelser<\/a><\/p>\nNostalgi om
\nv\u00e5r tid<\/p>\n
Tom og hans
\nakademiske kolleger mener \u00abGalskapen\u00bb startet om lag ved Russlands invasjon av
\nUkraina i 2022, og fortsatte med diverse kjernefysiske klimakriger mellom India
\nog Pakistan, Saudi-Arabia og Iran, tre kinesisk-amerikanske kriger og et USA
\nsom er styrt av innbyrdes stridende krigsherrer.\u00a0<\/p>\n
De fleste konfliktene er
\ngenerert av KI-r\u00e5d om at angrep er det beste forsvar. Oppsummert: Verdens ni
\nmilliarder innbyggere er redusert til 4 millioner.<\/p>\n
Kanskje ikke
\nunderlig da at det blant voksne akademikere florerer en nostalgi omkring tida
\nforut for \u00abGalskapen\u00bb, alts\u00e5 \u00abv\u00e5r tid\u00bb. Da kunne man g\u00e5 tur i blomsterenger,
\nsv\u00f8mme i fossefall og attp\u00e5til komme over noe s\u00e5 forhistorisk som et pinnsvin.\u00a0<\/p>\n
Problemet er at den yngre generasjon i 2119, alts\u00e5 studentene, blir rasende og
\nboikotter forelesninger om \u00abgamle dager\u00bb og det de omtaler som fortidas
\ntullinger (alts\u00e5 oss) og deres neonlys og hamburgere.<\/p>\n
Jakten p\u00e5
\ndiktet<\/p>\n
Toms
\nforskning konsentreres rundt jakten p\u00e5 et forsvunnet dikt fra 2014. Da
\ndeklamerte den (fiktive) ber\u00f8mte britiske poeten Francis Blundy diktet \u00abKrans
\ntil Vivien\u00bb p\u00e5 sin kones 54-\u00e5rsdag. Det dreide seg om en sonettkrans, best\u00e5ende
\nav 15 sonetter. \u00abInnr\u00f8m det. Mine femten overg\u00e5r John Donnes beskjedne syv,\u00bb
\nskrev han i sine notater.<\/p>\n
\u00abKrans til
\nVivien\u00bb fantes bare i ett eksemplar, nedtegnet p\u00e5 en pergamentrull, som siden
\ner sporl\u00f8st forsvunnet. I ettertid ble det omtalt som et mesterverk og ble
\ntillagt n\u00e6rmest overjordiske profetiske kvaliteter.\u00a0<\/p>\n
Konspirasjonsteorier
\nflorerte; noen hevdet at folk i olje- og gassindustrien hadde betalt Francis
\nBlundy for \u00e5 holde diktet skjult. I virkeligeten var dikteren en svoren
\nklimaskeptiker som bannet i raseri hver gang bilen hans ble heftet av
\nklimademonstranter.<\/p>\n
De ud\u00f8delige<\/p>\n
Francis og
\nVivien Blundy var vertskap for en litter\u00e6r elite kalt \u00abL\u00e5vekretsen\u00bb, ikke ulikt
\nvirkelighetens Bloomsbury-krets.\u00a0<\/p>\n
Med sedvanlig sans for ironi skildrer McEwan
\nf\u00f8dselsdagsselskapet der diktet ble framf\u00f8rt. Gjestene omtalte det som \u00abDet
\nandre ud\u00f8delige middagsselskapet\u00bb. Det f\u00f8rste ud\u00f8delig fant sted i London i
\n1817 med gjester som William Wordsworth, John Keats og Charles Lamb.\u00a0<\/p>\n
Hos
\nFrancis og Vivien Blundy hang genierkl\u00e6ringene l\u00f8st: \u00abDet var en middelaldersk
\nlivegenskap hjemme hos dem.\u00bb Han rikket seg aldri fra stolen, han var tross alt
\net geni.<\/p>\n
Romanens
\nsiste del er Viviens versjon av historien, naturligvis med ingredienser av
\nmindre poetiske livserfaringer; et tidligere ekteskap med en mann som fikk
\nalzheimer, gjentatt utroskap og en egen fors\u00f8mt karriere. Men hun skrev, i en
\nklok og framtidsrettet bevissthet om at alt du etterlater deg digitalt vil
\ndukke opp igjen: Skyen vet alt om alt.<\/p>\n
Det finnes s\u00e5 mange fascinerende tr\u00e5der i \u00abHva vi kan vite\u00bb,
\nat det er bare \u00e5 begynne \u00e5 n\u00f8ste i Ian McEwans herlige blanding av ironi og
\nalvor, glimrende oversatt av Einar Blomgren.\u00a0<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Ian McEwan:\u00a0\u00abHva vi kan vite\u00bb Ian McEwans (77) nye roman er en spennende thriller og en dystopi som…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":129208,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[5],"tags":[150,124,4426,15045,20,21,24,25,15,19,22,23,17,18,13,30,28,29,14,16,26,27],"class_list":{"0":"post-129207","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-overskrifter","8":"tag-bok","9":"tag-bokanmeldelse","10":"tag-bokmerker","11":"tag-bokvaren-2026","12":"tag-breaking-news","13":"tag-breakingnews","14":"tag-featured-news","15":"tag-featurednews","16":"tag-headlines","17":"tag-hovedoppslag","18":"tag-latest-news","19":"tag-latestnews","20":"tag-main-news","21":"tag-mainnews","22":"tag-news","23":"tag-no","24":"tag-norge","25":"tag-norway","26":"tag-nyheter","27":"tag-overskrifter","28":"tag-top-stories","29":"tag-topstories"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115842220212612409","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/129207","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=129207"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/129207\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/129208"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=129207"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=129207"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=129207"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/84022163.webp.webp\" "\\"\\"")
<\/p>\n