{"id":129583,"date":"2026-01-05T18:35:10","date_gmt":"2026-01-05T18:35:10","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/129583\/"},"modified":"2026-01-05T18:35:10","modified_gmt":"2026-01-05T18:35:10","slug":"nasas-historiske-maneoppdrag-i-februar-2026","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/129583\/","title":{"rendered":"NASAs historiske m\u00e5neoppdrag i februar 2026"},"content":{"rendered":"

NASA:<\/p>\n

Allerede i februar kan NASA sende astronauter rundt m\u00e5nen for f\u00f8rste gang siden 1972.<\/p>\n

\n OPPSKYTNING: Space Launch System-raketten (SLS), med Orion-kapselen festet p\u00e5 toppen, ble skutt i november 2022. Det ubemannede oppdraget sendte Orion rundt m\u00e5nen for \u00e5 teste fremdrift, navigasjon og kraftsystemer i forkant av framtidige bemannede m\u00e5neferder. Foto Red Huber \/ GETTY IMAGES NORTH AMERICA \/ AFP \/ NTB\n <\/p>\n

Oppdraget, kjent som\u00a0Artemis II, skal sende fire astronauter p\u00e5 en ti dager lang ferd rundt m\u00e5nen om bord p\u00e5 Orion-romfart\u00f8yet, skutt opp med NASAs enorme\u00a0Space Launch System-rakett\u00a0fra Kennedy Space Center i Florida.<\/p>\n

NASA la fram den konkrete planen i september 2025.<\/a>\u00a0N\u00e5 kan den bli en realitet om bare f\u00e5 uker, melder CNN.<\/a><\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Plattformen kritisk \u00f8delagt: – Dypt forfall<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Dersom alt g\u00e5r etter planen, vil det bli f\u00f8rste gang mennesker forlater jordens bane siden Apollo 17.<\/p>\n

Det banebrytende oppdraget, er i rute til \u00e5 skytes opp allerede i februar, skriver CNN.\u00a0<\/p>\n

\u00a0Ferden rundt m\u00e5nen er planlagt tidligst 5. februar 2026.<\/p>\n

Usikker ferd\t<\/p>\n

Mannskapet best\u00e5r av NASA-astronautene Reid Wiseman, Victor Glover og Christina Koch, samt Jeremy Hansen fra den kanadiske romfartsorganisasjonen. Selv om Artemis-programmet bygger p\u00e5 erfaringene fra Apollo-epoken, understreker astronautene at oppdraget inneb\u00e6rer betydelig risiko.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n MANNSKAPET: NASA-astronautene Victor Glover (f.v.), Reid Wiseman, Jeremy Hansen og Christina Koch deltar i en \u00f8velse med m\u00e5neraketten (SLS) og Orion-kapselen. Foto: Joe Skipper \/ Reuters \/ NTB\n <\/p>\n

– Det viktigste vi jobber med er hvordan vi h\u00e5ndterer det ukjente, sa Hansen under en pressekonferanse i h\u00f8st.<\/a><\/p>\n

Artemis II skal ikke gjenta en tidligere Apollo-ferd. I stedet er m\u00e5let \u00e5 teste alle de kritiske systemene i Orion-romfart\u00f8yet, inkludert livsst\u00f8tte, navigasjon, kommunikasjon og sikker retur til jorda – mens astronautene er om bord, skriver CNN.<\/p>\n

REKORDBUDSJETT: Fredag 26. desember varslet den japanske regjeringen at de har godkjent et rekordh\u00f8yt forsvarsbudsjett for 2026. Forsvaret skal blant annet utstyres med en ny og oppgradert versjon av den egenutviklede sj\u00f8m\u00e5lraketten \u00abType-12\u00bb. Video: Reuters\/AP. Reporter: Christina H. Korneliussen<\/p>\n

Mister kontakten\u00a0\t<\/p>\n

Under deler av ferden vil mannskapet v\u00e6re helt uten kontakt med jorda. N\u00e5r Orion passerer p\u00e5 baksiden av m\u00e5nen, vil signalene forsvinne i opptil 45 minutter.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

– Aldri sett noe liknende<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

– I den perioden vil vi v\u00e6re helt isolert. Jeg h\u00e5per hele verden kan sitte og h\u00e5pe p\u00e5 at signalet kommer tilbake,\u00a0sa astronaut Victor Glover, if\u00f8lge CNN.<\/p>\n

Denne isolasjonen er en viktig del av testen. NASA \u00f8nsker \u00e5 forst\u00e5 hvordan b\u00e5de teknologi og mennesker fungerer n\u00e5r de opererer langt utenfor den beskyttende \u00abboblen\u00bb rundt jorden, der romstasjoner vanligvis befinner seg.<\/p>\n

Bekymret for varmeskjoldet\t<\/p>\n

En av de st\u00f8rste utfordringene knyttet til Artemis II har v\u00e6rt Orions varmeskjold. Under en ubemannet test i 2022 ble det oppdaget uventet slitasje da kapselen returnerte til jorden i ekstrem hastighet og varme.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n ROMKAPSEL: Her n\u00e5dde Orion-romfart\u00f8yet p\u00e5 dag 13 sin maksimale avstand fra jorden under Artemis I-oppdraget. Da var det ubemannet. Allerede i februar kan det v\u00e6re mennesker ombord i Artemis II. Foto: Handout \/ NASA \/ AFP \/ NTB\n <\/p>\n

NASA brukte over ett \u00e5r p\u00e5 \u00e5 analysere og utbedre problemet. If\u00f8lge romfartsorganisasjonen er sikkerheten n\u00e5 grundig gjennomg\u00e5tt.<\/p>\n

– Vi er sv\u00e6rt trygge p\u00e5 at vi kan bringe mannskapet trygt hjem, sier Lakiesha Hawkins, fungerende assisterende NASA-administrator, if\u00f8lge CNN.<\/p>\n

Politikk og geopolitikk\t<\/p>\n

Oppdraget skjer ogs\u00e5 i en tid med \u00f8kt geopolitisk rivalisering i verdensrommet. Flere amerikanske politikere har pekt p\u00e5 Kinas raske framgang i romfarten som en viktig grunn til \u00e5 prioritere m\u00e5neprogrammet, skriver CNN.<\/p>\n

P\u00c5 TOKT: I julen gjennomf\u00f8rte, if\u00f8lge det russiske forsvarsdepartementet, Tu-95MS strategiske bombefly og rakettb\u00e6rere en planlagt flyging over Barents- og Norskehavet. Video: Det russiske forsvarsdepartementet. Reporter: Christina H. Korneliussen<\/p>\n

Artemis II skal bane vei for\u00a0Artemis III, som etter planen skal lande astronauter p\u00e5 m\u00e5nens s\u00f8rpol seinere dette ti\u00e5ret.<\/p>\n

P\u00e5 lengre sikt er m\u00e5let enda mer ambisi\u00f8st: en permanent menneskelig tilstedev\u00e6relse p\u00e5 m\u00e5nen, og til slutt bemannede ferder til Mars.<\/p>\n

Selv feil vil v\u00e6re verdifulle, mener astronaut Victor Glover. De minner oss om at vi kan gj\u00f8re store og vanskelige ting n\u00e5r vi jobber sammen, sier han if\u00f8lge CNN.\u00a0<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"NASA: Allerede i februar kan NASA sende astronauter rundt m\u00e5nen for f\u00f8rste gang siden 1972. OPPSKYTNING: Space Launch…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":129584,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[57],"tags":[1059,702,30,28,29,14,15072,65,63,64,66,70,412,69,67,68],"class_list":{"0":"post-129583","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-vitenskap-og-teknologi","8":"tag-manen","9":"tag-nasa","10":"tag-no","11":"tag-norge","12":"tag-norway","13":"tag-nyheter","14":"tag-romferd","15":"tag-science","16":"tag-science-and-technology","17":"tag-scienceandtechnology","18":"tag-technology","19":"tag-teknologi","20":"tag-utenriks","21":"tag-vitenskap","22":"tag-vitenskap-og-teknologi","23":"tag-vitenskapteknologi"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115843938607250678","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/129583","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=129583"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/129583\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/129584"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=129583"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=129583"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=129583"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}