Men undervegs i perioden fikk forskerne seg en overraskelse.<\/strong><\/p>\nDet de oppdaget f\u00f8rte til at hele prosjektet tok en ny vending.<\/p>\n
\u2013 Vi syntes det var utrolig ubehagelig. Det var vondt \u00e5 v\u00e6re vitne til, sier Marit Ursin, som er en av forskerne bak studien.<\/p>\n
![\"Professor](\"data:image\/gif;base64,R0lGODlhAQABAIAAAAAAAP\/\/\/yH5BAEAAAAALAAAAAABAAEAAAIBRAA7\" "\\"Foto:")
<\/p>\n
Professor Carla Ramirez og professor Marit Ursin s\u00e5 p\u00e5 hvordan barna kategoriserte barbiedukker under lek.<\/p>\n
Foto: Hugo de la Plaza<\/p>\n
Barbie laga tr\u00f8bbel<\/p>\n
Klassen som forskerne fulgte, bestod av elever med ulik sosio\u00f8konomisk bakgrunn. Barna hadde ogs\u00e5 ulik etnisitet.<\/p>\n
Det ble gjort observasjoner i undervisning, lekestunder og klasseturer.<\/p>\n
Da et mer mangfoldig utvalg av barbiedukker ble introdusert i klasserommet, oppstod nye og uventende situasjoner i frileken.<\/p>\n
<\/p>\n
Barna s\u00e5 ut til \u00e5 forbinde slankhet med popularitet og skj\u00f8nnhet, if\u00f8lge forskerne.<\/p>\n
Foto: Camila Caldeira Langfeldt \/ NTNU<\/p>\n
F\u00f8rsteklassingene viste tegn til b\u00e5de rasistiske og diskriminerende holdninger i lek med barbiedukker.<\/strong><\/p>\n\u2013 Vi ble overrasket. Det skapes et hierarki av hvilke dukker barna ville leke mest og minst med. Barna gir dukkene egenskaper ut fra dukkenes hudfarge og kroppsfasong, sier Carla Ramirez, en av forskerne bak.<\/p>\n
Den m\u00f8rke dukken ble skurken<\/p>\n
For \u00e5 utforske dette n\u00e6rmere, fikk barna en konkret oppgave. De skulle lage en historie om at noen var lei seg. Men historien skulle ende godt til slutt.<\/p>\n
Barna ga dukkene ulike roller.<\/p>\n
\u2013 Vi s\u00e5 at det oppsto et m\u00f8nster med at barna likte \u00e5 leke med de lyse, slanke barbiene med blondt h\u00e5r. S\u00e5 s\u00e5 vi at de som var slemme, onde eller ofre, var de m\u00f8rke barbiedukkene, sier Ramirez.<\/strong><\/p>\n<\/p>\n
Da barna ble bedt om \u00e5 lage en historie i leken med barbiedukkene, ble den m\u00f8rkhuda dukken skurken.<\/p>\n
Foto: Asiasta Dolls Collector<\/p>\n
I tillegg s\u00e5 forskerne at den litt fyldigere dukken ofte ble ignorert eller mislikt.<\/strong><\/p>\n\u2013 Noen barn sa \u00abdu er stygg\u00bb og \u00abdu har stor rumpe\u00bb. S\u00e5 hun l\u00e5 mye p\u00e5 gulvet, og ble ikke valgt til \u00e5 v\u00e6re med i leken.<\/p>\n
Forskerne sier at barna i klassen til vanlig lekte p\u00e5 tvers av hudfarge. Det var lite utestenging. Det var barbiedukkene og leken med dem som ble en slags katalysator.<\/p>\n
Videre forklarer forskerne at ogs\u00e5 barna med minoritetsbakgrunn var kritiske til dukkene med m\u00f8rkest hudfarge. Samtidig skal \u00e9n av de etnisk norske elevene ha lagt sin elsk p\u00e5 den aller m\u00f8rkeste dukken.<\/p>\n
Barbie<\/p>\n
<\/p>\n
Foto: Warner Bros. Entertainment Inc \/ Jaap Buitendijk<\/p>\n
\n- Barbie er en dukke som produseres av det amerikanske leket\u00f8yskonsernet Mattel. Barbiedukken ble skapt av Ruth Marianna Handler (1916\u20132002) og lansert i 1959. Barbie ble etter hvert en av verdens mest kjente dukker, og er solgt i flere hundre millioner eksemplarer i over 150 land.<\/li>\n
- Barbiedukken fremstilte opprinnelig en ung, fremgangsrik, moderne kvinne. Til dukken ble det produsert en stor kolleksjon med kl\u00e6r. I dag markedsf\u00f8res en rekke ulike dukker og tilbeh\u00f8r som b\u00f8ker, kl\u00e6r, kosmetikk og filmer under merkenavnet Barbie.<\/li>\n
- Barbie og barbieproduktene har tidligere blitt ansl\u00e5tt til \u00e5 ha en \u00e5rlig omsetning p\u00e5 rundt tre milliarder dollar. Dukkens hjemmeside har registrert over 50 millioner bes\u00f8k hver m\u00e5ned.<\/li>\n
- Barbiedukken har smal midje, lange bein og store bryster. Den har blitt kritisert for \u00e5 fremme stereotype kj\u00f8nnsrollem\u00f8nstre og bidra til \u00e5 gi jenter uheldige kroppsidealer. Kritikken f\u00f8rte til at Mattel i 2016 introduserte tre nye dukker med ulike kroppstyper, en kort, en lang og en formfull.<\/li>\n<\/ul>\n
Kilde: SNL<\/p>\n
Kritisk til lek med barbiedukker<\/p>\n
Marie-Lisbet Amundsen er professor ved Institutt for pedagogikk og utdanningsvitenskap ved Universitetet i S\u00f8r\u00f8st-Norge.<\/p>\n
Hun synes funnene fra NTNU-studien er overraskende.<\/p>\n
\u2013 Det er positivt at barna lett f\u00e5r venner i tidlig alder, men holdningene som gjenspeiles i leken med disse dukkene, er skremmende. Vi vet at barn i stor grad p\u00e5virkes av voksnes fordommer og stigmatiseringsprosesser, noe funnene her st\u00f8tter opp under.<\/p>\n
<\/p>\n
\u2013 At de ikke har samme negative holdninger innad i barnegruppen, er positivt. Dette kan tyde p\u00e5 at leken gjenspeiler voksnes holdninger, og ikke i like stor grad barnas, sier Amundsen.<\/p>\n
Foto: JOHN-ANDRE SAMUELSEN \/ NRK<\/p>\n
Intensjonen med at barna fikk leke med barbiedukkene, var \u00e5 skape mangfold og inkludering i leken.<\/p>\n
Men professoren er generelt kritisk til lek med barbiedukker. Hun mener det gir motsatt effekt.<\/strong><\/p>\n\u2013 Disse dukkene er utformet p\u00e5 en m\u00e5te som st\u00f8tter opp under usunne holdninger og stereotypiske rollemodeller. Barn b\u00f8r generelt ikke leke med dukker som ligner voksne. Barbiedukker b\u00f8r spesielt unng\u00e5s fordi de gjenspeiler voksnes verden, sier Amundsen.<\/p>\n
Professoren mener det er bedre \u00e5 la barn leke med kosedyr eller pinner i skogen. P\u00e5 den m\u00e5ten inviteres det til mer kreativ og sunn frilek, mener hun.<\/p>\n
\u2003\u2003\u2003\u2003\u2003\u2003\u2003\u2003\u2003\u2003\u2003\u2003\u2003\u2003\u2003\u2003\u2003\u2003\u2003\u2003<\/p>\n
Barna visste ikke hvorfor<\/p>\n
Forskerne ved NTNU trekker ingen bastante konklusjoner, men sier at studien har en utforskende innfallsvinkel for \u00e5 forst\u00e5 hvorfor og hvordan dette skjer.<\/p>\n
\u2013 Det er noen forestillinger i samfunnet som er plukket opp av disse barna, og som kommer i spill n\u00e5r de begynner \u00e5 leke med dukkene, sier Ursin.<\/p>\n
De sier funnene kan tolkes p\u00e5 mange m\u00e5ter, men trekker ogs\u00e5 frem filmer og b\u00f8ker som en mulig \u00e5rsak til at barna kategoriserte dukkene slik de gjorde.<\/strong><\/p>\n<\/p>\n
\u2013 Det speiler jo en rekke b\u00f8ker og filmer som har v\u00e6rt med i mange ti\u00e5r, sier Ursin om m\u00e5ten barna lekte med barbiedukkene p\u00e5.<\/p>\n
Foto: Camila Caldeira Langfeldt \/ NTNU<\/p>\n
Samtidig syntes forskerne det var interessant \u00e5 snakke med barna i etterkant av leken med barbiedukkene.<\/p>\n
\u2013 De fleste visste ikke hvorfor det ble som det ble. De hadde ikke noen bevissthet rundt hvorfor den m\u00f8rkeste dukken ble den slemme og den lyseste ble den snille, sier Ursin.<\/strong><\/p>\nForskeren tror ikke l\u00f8sningen p\u00e5 problemet er \u00e5 forby visse leker eller filmer, men mener voksne b\u00f8r v\u00e6re bevisst p\u00e5 \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 hvordan barn leker.<\/p>\n
\u2013 Det er noe med det \u00e5 gj\u00f8re barna i stand til \u00e5 ikke bare reprodusere, men faktisk kritisk reflektere. Og p\u00e5 den m\u00e5ten skape endring over tid, sier Ursin.<\/p>\n
Publisert<\/p>\n
06.01.2026, kl. 13.08<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Saken oppsummert NTNU-forskere fulgte f\u00f8rsteklassinger gjennom f\u00f8rste skole\u00e5r for \u00e5 studere vennskap, men ble overrasket av det som…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":130162,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[58],"tags":[71,30,28,29,72],"class_list":{"0":"post-130161","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-underholdning","8":"tag-entertainment","9":"tag-no","10":"tag-norge","11":"tag-norway","12":"tag-underholdning"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115848165617845544","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/130161","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=130161"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/130161\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/130162"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=130161"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=130161"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=130161"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}