<\/p>\n
Publisert:
\n 6. januar 2026 kl. 17:06
\n Oppdatert:
\n 6. januar 2026 kl. 17:06\n <\/p>\n
Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for debattantens egen holdning.<\/p>\n
Jeg er innvandringsliberal.<\/strong> Ikke fordi jeg er naiv, men fordi jeg tror p\u00e5 menneskeverd, frihet og et samfunn som er sterkt nok til \u00e5 inkludere. Nettopp derfor reagerer jeg n\u00e5r Tonje Brenna og andre sier at vi liberale m\u00e5 \u00abskjerpe oss\u00bb. For ja, vi m\u00e5 skjerpe oss. Men ikke slik hun antyder.<\/p>\n \u00c5 skjerpe seg er ikke \u00e5 gj\u00f8re innvandring til et problem i seg selv. \u00c5 skjerpe seg er \u00e5 ta ansvar for konsekvensene av politikken man f\u00f8rer. Det er \u00e5 erkjenne at innvandring uten fungerende integrering ikke er solidaritet, det er uansvarlighet.<\/p>\n La oss begynne med det \u00e5penbare: Integrering kan mislykkes. Vi trenger ikke spekulere, vi kan se p\u00e5 konkrete eksempler. Sverige er det mest n\u00e6rliggende. Et land med gode intensjoner, h\u00f8y moralsk selvtillit og lenge en n\u00e6rmest grensel\u00f8s tro p\u00e5 at ting \u00abordner seg\u00bb. Det gjorde de ikke. Resultatet kjenner vi godt dessverre. Segregerte bydeler, parallellsamfunn, gjengkriminalitet og en politisk pendel som har svingt hardt i motsatt retning. Ikke fordi svensker er blitt onde, men fordi tilliten til prosjektet brast.<\/p>\n Frankrike er et annet eksempel. Forsteder preget av utenforskap, arbeidsledighet og en stat som har v\u00e6rt til stede med politi, men frav\u00e6rende med muligheter. Ogs\u00e5 der ser vi hva som skjer n\u00e5r inkludering reduseres til retorikk.<\/p>\n Dette handler ikke om \u00e5 peke finger mot \u00abinnvandrere\u00bb. Det handler om \u00e5 peke p\u00e5 samfunn som ikke tok integrering p\u00e5 alvor.<\/p>\n Og f\u00f8r noen <\/strong>sier \u00abmen Norge er ikke Sverige\u00bb: Nei, det er vi ikke. Men vi er heller ikke immune. Ogs\u00e5 her hjemme ser vi \u00f8kende ungdomskriminalitet i enkelte omr\u00e5der, lave sysselsettingstall i enkelte innvandrergrupper og barn som vokser opp i vedvarende utenforskap. Dette er ikke tilfeldigheter. Det er varsellamper<\/p>\n \u00c5 p\u00e5peke dette er ikke h\u00f8yrepopulisme. Det er realisme. \u00c5 det er desto viktigere at vi liberale erkjenner dette.<\/p>\n Derfor blir det for enkelt n\u00e5r Brenna og andre reduserer kritikken til et sp\u00f8rsm\u00e5l om moral. Problemet er ikke at liberale \u00abhar v\u00e6rt for snille\u00bb. Problemet er at vi som samfunn ikke har v\u00e6rt tydelige nok, konsekvente nok og forpliktende nok.<\/p>\n For integrering skjer ikke av seg selv. Den krever en liberal politikk som faktisk fungerer!<\/p>\n Vi trenger at <\/strong>spr\u00e5kkrav faktisk blir fulgt opp, ikke bare vedtas. Vi trenger \u00e5 styrke integreringen, ikke kutte den, som Frp \u00f8nsker. Vi m\u00e5 v\u00e6re flinkere til \u00e5 inkludere flere inn i arbeidslivet. Samtidig m\u00e5 skolen v\u00e6re arena der man skaper vennskap, trygghet og opplever mestring og fellesskap.<\/p>\n Plutselig ble innvand\u00adring et brennhett tema. Hvorfor? <\/a> <\/p>\n