![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/2599366.webp.jpeg\" "\\"F\u00f8rsteklassingene")
<\/p>\nI lek med Barbie-dukker oppsto uventede situasjoner med rasistiske og diskriminerende innslag hos f\u00f8rsteklassinger.<\/p>\n
Men i lek med hverandre var barna inkluderende, og leken foregikk p\u00e5 tvers av sosiale lag og hudfarger.<\/p>\n
Forskere har fulgt en f\u00f8rsteklasse i en norsk storby gjennom barnas f\u00f8rste skole\u00e5r. Klassen besto av elever med ulik sosio\u00f8konomisk bakgrunn og hadde et sammensatt mangfold av etnisitet.<\/p>\n
Forskerne ved NTNU ville unders\u00f8ke hvordan vennskap oppst\u00e5r og skapes hos ferske skoleelever.\u00a0<\/p>\n
Forsker deltok i undervisning, lekestunder og klasseturer<\/p>\n
Underveis gjorde forskerne overraskende oppdagelser \u2013 og forskningsprosjektet fikk en ny dreining.<\/p>\n
\u2013 I det f\u00f8rste \u00e5ret i barneskolen skjer det mye viktig n\u00e5r det gjelder sosialisering. Vi observerte at barna knyttet vennskap veldig lett, og at dette skjedde p\u00e5 tvers av etnisitet og sosio\u00f8konomisk bakgrunn, sier Marit Ursin.<\/p>\n
Hun er professor i tverrfaglig barneforskning og har gjennomf\u00f8rt forskningsprosjektet sammen med Carla Ramirez, professor i pedagogikk, og barneforsker Camila Caldeira Langfeldt.<\/p>\n
Langfeldt gjennomf\u00f8rte et etnografisk feltarbeid. Det inneb\u00e6rer at hun deltok i undervisning, lekestunder og klasseturer med f\u00f8rsteklassingene.\u00a0<\/p>\n
Hun inviterte ogs\u00e5 barna til \u00e5 delta i ulike aktiviteter for \u00e5 f\u00e5 innblikk i hvordan de forst\u00e5r mangfold og vennskap.<\/p>\n
Noen av situasjonene som Langfeldt fulgte var frilek med Barbie-dukker.<\/p>\n
<\/p>\n
\n F\u00f8rsteklassingene hadde Barbie-dukker i mange varianter \u00e5 leke med.
\n (Foto: Camila Caldeira Langfeldt)\n <\/p>\n
\u00d8nsket mer inkludering, opplevde det motsatte<\/p>\n
Den opprinnelige Barbie-dukken som ble lansert i 1959 er en tynn, blond, stereotyp vestlig kvinne.\u00a0<\/p>\n
I dag finnes det mange ulike typer Barbie-dukker, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder kroppsfasong og n\u00e5r det gjelder hudfarge og h\u00e5rtype som speiler etnisitet.<\/p>\n
I l\u00f8pet av skole\u00e5ret mottok skolen ulike typer Barbie-dukker som gave av kommunen for \u00e5 \u00f8ke inkludering og speile mangfold. Men dette viste seg \u00e5 ha en form for motsatt effekt, og trigget b\u00e5de rasistiske og diskriminerende reaksjoner hos barna.<\/p>\n
\u2013 Vi ble overrasket over det som faktisk skjer. Det skapes et hierarki av hvilke dukker barna vil leke mest med og minst med, og barna gir dukkene egenskaper ut fra dukkenes hudfarge og kroppsfasong, sier Carla Ramirez.<\/p>\n
De m\u00f8rkeste dukkene ble ofte de slemme i leken<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/2599368.webp.jpeg\" "\\"De")
<\/p>\n
\n De hvite og blonde dukkene ble helter og fikk de snille rollene, mens de m\u00f8rkeste dukkene ble ofte de slemme og onde i historiene som barna skapte, sier Ramirez.
\n (Foto: Camila Caldeira Langfeldt)\n <\/p>\n
\u2013 Ogs\u00e5 de med minoritetsbakgrunn var kritiske til dukkene med m\u00f8rkest hudfarge. Men samtidig la en av de etnisk norske sin elsk p\u00e5 den aller m\u00f8rkeste dukken, sier Marit Ursin.<\/p>\n
I \u00e9n av lekestundene fikk barna en konkret oppgave om \u00e5 lage en historie om noen som var lei seg, og at historien skulle ende godt.<\/p>\n
\u2013 Da vi observerte Barbie-leken, ble vi forundret over rollene de ulike dukkene fikk. De hvite og blonde dukkene ble helter og fikk de snille rollene, mens de m\u00f8rkeste dukkene ble ofte de slemme og onde i historiene som barna skapte, sier Ramirez.<\/p>\n
I lek med hverandre var barna inkluderende<\/p>\n
S\u00e5 er det ogs\u00e5 viktig \u00e5 merke seg at dette skjedde i leken med dukkene \u2013 men ikke i lek og samv\u00e6r med hverandre, p\u00e5peker forsker Ursin.<\/p>\n
\u2013 Da var barna inkluderende, og leken foregikk p\u00e5 tvers av sosiale lag og hudfarger. Vi s\u00e5 mye vennskapelig praksis og lite utestenging av barna, sier Ursin.<\/p>\n
Det var Barbie-dukkene og leken med dem som ble en katalysator.<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/2599370.webp.jpeg\" "\\"Professor")
<\/p>\n
\n Professor Carla Ramirez og professor Marit Ursin ble overrasket over hvordan barna lekte med de forskjellige dukkene.
\n (Foto: Hugo de la Plaza)\n <\/p>\n
De fyldige dukkene ble liggende igjen p\u00e5 gulvet<\/p>\n
\u2013 De nye, mer mangfoldige Barbie-dukkene bringer noe annet inn i leken enn den opprinnelige Barbie-dukken gjorde. Vi tenker at et st\u00f8rre mangfold er bra, men ser at det ogs\u00e5 hvirvler i gang noe, sier Ursin.<\/p>\n
De av Barbie-dukkene som var litt fyldige ble ofte ignorert eller mislikt, og barna s\u00e5 ut til \u00e5 forbinde slankhet med popularitet og skj\u00f8nnhet.<\/p>\n
\u2013 \u00abHun er s\u00e5 pen!\u00bb sa flere barn da de lekte og stelte de slanke dukkene. Vi s\u00e5 at dukkene som var fyldige var de minst popul\u00e6re i leken, og at de l\u00e5 stort sett p\u00e5 gulvet, sier Ramirez.<\/p>\n
Barna reproduserer eksisterende holdninger<\/p>\n
Forskerne trekker ingen bastante konklusjoner, men sier at studien har en utforskende innfallsvinkel for \u00e5 forst\u00e5 hvorfor og hvordan det skjer.<\/p>\n
Den mest opplagte tanken er likevel at barna reproduserer holdninger og debatter som finnes i samfunnet, mener Ursin.<\/p>\n
\u2013 Barna er ikke i seg selv rasistiske, men det oppst\u00e5r noe i m\u00f8tet mellom barna og dukkene, sier hun.<\/p>\n
\u2013 Ogs\u00e5 interessant \u00e5 merke seg er at da vi spurte barna i etterkant om hvorfor den m\u00f8rke dukken ble den slemme i leken, kunne de fleste ikke forklare det. Dette viser at dette handler om til dels ubevisste m\u00f8nstre, sier Ramirez.<\/p>\n
Vi en litt naiv forestilling om det uskyldsrene barnet <\/p>\n
Forskerne trekker fram at har vi en litt naiv forestilling om det uskyldsrene barnet i Norge i dag. Derfor blir det ogs\u00e5 ekstra ubehagelig \u00e5 oppleve det som kom fram i studien.<\/p>\n
\u2013 Vi har en slags uskyldstro med tanke p\u00e5 barn og rasisme. Samtidig vet vi at rasistiske holdninger kommer til syne allerede i barnehagen. Og n\u00e5r barna leker, skjer det mye som voksne ikke legger merke til. Det er mye som g\u00e5r under radaren, sier Ursin.<\/p>\n
Forskerne understreker at det \u00e5 oppdage det som skjer i leken ogs\u00e5 skaper en god anledning til \u00e5 ta opp vanskelige temaer som rasisme, kroppsskam og diskriminering.<\/p>\n
\u2013 Voksne har ofte en ber\u00f8ringsangst knyttet til slike vanskelige temaer, og det er ubehagelig \u00e5 se og oppleve at dette skjer. Men l\u00e6rerne, og andre voksne som arbeider med barn, b\u00f8r bruke slike situasjoner til \u00e5 snakke med barna og hjelpe dem med \u00e5 forst\u00e5 og reflektere, sier Ramirez.<\/p>\n
P\u00e5 denne m\u00e5ten kan barn l\u00e6re hvorfor diskriminering og rasisme er skadelig. Samtidig kan det ogs\u00e5 gi barn som m\u00f8ter dette i hverdagen verkt\u00f8y til \u00e5 forst\u00e5 at dette er galt og at de m\u00e5 varsle voksne om man opplever det.<\/p>\n
Barbie representerte en ny kvinnerolle<\/p>\n
Vi tenker i dag gjerne p\u00e5 den opprinnelige Barbie-dukken som en j\u00e5lete, stereoptyp og kanskje litt usunn rollemodell for barn. Men da Barbie kom, representerte hun en ny kvinnetype.\u00a0<\/p>\n
Det var ikke lenger morsrollen og omsorgspersonen som dukken skulle representere, men yrkeskvinnen, den selvstendige, smarte kvinnen.<\/p>\n
\u2013 Barbie var den f\u00f8rste dukken som ikke spilte p\u00e5 morsinstinkt og p\u00e5 jentenes fremtidige rolle som husmor og mamma, men som en karrierekvinne. Og det hadde ogs\u00e5 en frigj\u00f8rende effekt, sier Ursin.<\/p>\n
Superfeminine dukker ble voldelige<\/p>\n
Barbie kan ses b\u00e5de som et symbol p\u00e5 skadelige skj\u00f8nnhetsidealer \u2013 og som et verkt\u00f8y for kreativ og styrkende lek.\u00a0<\/p>\n
Barna bruker henne p\u00e5 mange m\u00e5ter: Noen ganger forsterkes stereotypier, andre ganger utfordrer barna dem, forteller forskerne.<\/p>\n
\u2013 Vi opplevde ogs\u00e5 en slags oppr\u00f8rskhet i barna gjennom at de faktisk gjorde de sm\u00e5, superfeminine dukkene til ganske brutale og til dels voldelige i leken og rollespillet, sier Ursin.\u00a0<\/p>\n
Dette kan tolkes som en avvisning av de iboende kj\u00f8nnsidealene som vi finner i Barbie-dukken, med sine sm\u00e5 hender og slanke framtoning, mener forskeren.<\/p>\n
Les mer om forskegruppen som har gjennomf\u00f8rt forskningen her.\u00a0<\/a><\/p>\n Referanse:\u00a0<\/p>\n