{"id":131391,"date":"2026-01-07T18:36:47","date_gmt":"2026-01-07T18:36:47","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/131391\/"},"modified":"2026-01-07T18:36:47","modified_gmt":"2026-01-07T18:36:47","slug":"vekker-reaksjoner-2","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/131391\/","title":{"rendered":"Vekker reaksjoner"},"content":{"rendered":"

I over 30 \u00e5r har klimaforsker Ketil Isaksen studert tundraen p\u00e5 Svalbard, med stadige forskningsturer. Lenge har han observert hvordan klimaet p\u00e5 \u00f8ygruppa har endret seg.\u00a0<\/p>\n

Men det synet som m\u00f8tte ham sommeren 2025, hadde han aldri trodd han skulle se.\u00a0<\/p>\n

Forskeren hadde klatret opp p\u00e5 ryggen p\u00e5 Janssonhaugen, innerst i Adventdalen p\u00e5 \u00f8ya Spitsbergen, n\u00e6r en av m\u00e5lestasjonene. <\/p>\n

– Da jeg kom opp og kikket utover, ble jeg helt m\u00e5ll\u00f8s.
\nTundraen hadde sprukket opp og \u00e5pnet seg.\u00a0<\/p>\n

Han m\u00e5tte g\u00e5 ned i dalen for \u00e5 se
\ndet n\u00e6rmere.\u00a0<\/p>\n

– Overalt hadde bakken kollapset. Ferske sprekker og dype gr\u00f8fter, overalt. N\u00e6rmest som
\nskyttergraver.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n VEKKER OPPSIKT: Isaksen har fulgt utviklingen tett de siste 30 \u00e5rene, og synes det var sterkt \u00e5 se synet som m\u00f8tte han ved Janssonhaugen p\u00e5 Svalbard. – Jeg viste ogs\u00e5 bildene til kolleger i inn- og utland. Og de reagerte p\u00e5 samme m\u00e5te. Foto: Ketil Isaksen\n <\/p>\n

Isaksen ansl\u00e5r overfor Dagbladet at sprekkene er en til to meter dype. Han sier at sprekkene var markante i store omr\u00e5der i indre deler av Adventdalen.<\/p>\n

Kollapsen skyldes at permafrosten i bakken tiner. Permafrost er l\u00f8smasser og berggrunn der temperaturen i l\u00f8pet av to sammenhengende \u00e5r ikke overstiger null grader, og dekker rundt 15 prosent av landomr\u00e5det p\u00e5 den nordlige halvkulen, if\u00f8lge Store norske leksikon<\/a>.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n M\u00c5 UNDERS\u00d8KES: Isaksen tok tror flere dalf\u00f8rer i Svalbard vil bli studert og unders\u00f8kt i 2026. Foto: Ketil Isaksen\n <\/p>\n

Permafrosten p\u00e5 Svalbard har trolig v\u00e6rt stabil i flere tusen \u00e5r, if\u00f8lge Isaksen. Han mener at sprekkene er helt nye, og trolig er akselerert av de rekordvarme somrene i 2024 og 2025.\u00a0<\/p>\n

Store endringer<\/p>\n

– Jeg var ogs\u00e5 der i 2024 og begynte \u00e5 se noen tegn p\u00e5 endringer, men ikke p\u00e5 langt n\u00e6r i den skalaen vi s\u00e5 i 2025. Jeg har ogs\u00e5 f\u00e5tt bekreftet fra kolleger som har feltarbeid i samme omr\u00e5de at store endringer skjedde sommeren 2025, sier Isaksen til Dagbladet.\u00a0<\/p>\n

Han viser til at sprekkene ser ferske ut, med store tuer og biter av tundraoverflaten\u00a0der vegetasjon har falt ned i forsenkningene som er skapt av den tinende permafrosten. <\/p>\n

– Det \u00e5 se med egne \u00f8yne at bakken
\nkollapser, og at det har skjedd i l\u00f8pet av noen f\u00e5 \u00e5r, etter tusener av \u00e5r, gjorde veldig inntrykk, sier Isaksen.\u00a0<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n HER LIGGER DET: Adventdalen p\u00e5 Spitsbergen. Foto: Skjermdump Google maps\n <\/p>\n

Han s\u00e5 endringene i Adventdalen, som ligger like \u00f8st for Longyearbyen. Han har forel\u00f8pig ikke h\u00f8rt rapporter eller sett bilder fra de andre dalf\u00f8rene.\u00a0<\/p>\n

– Men jeg vil tro vi ogs\u00e5 finner store endringer der. M\u00e5lingene v\u00e5re indikerer i alle fall det. Dette vil nok bli n\u00e6rmere studert og unders\u00f8kt i 2026, sier han.\u00a0<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n VARSKO: Klimaforsker Ketil Isaksen mener endringene er et varsko. Foto: Meteorologisk institutt\n <\/p>\n

Isaksen fortalte om sin opplevelse under arrangementet Klimastatus onsdag, der Meteorologisk institutt oppsummerte fjor\u00e5rets v\u00e6rhendelser og klima.<\/p>\n

\u00c5ret 2025 ble det varmeste \u00e5ret m\u00e5lt i Norge noensinne, if\u00f8lge Meteorologisk institutt.<\/a> Gjennomsnittstemperaturen var 1,5 grader h\u00f8yere enn normalen fra 1991 til 2020. Sammenligner vi med f\u00f8rindustriell tid, var landet v\u00e5rt 2,7 grader varmere i 2025.<\/p>\n

Ingen steder g\u00e5r oppvarmingen fortere enn i nord. I Arktis har temperaturen steget tre ganger
\nmer enn det globale gjennomsnittet, if\u00f8lge statsmeteorolog Pernille Borander.\u00a0<\/p>\n

– Foruts\u00e5 det ikke<\/p>\n

Situasjonen er alvorlig, mener Isaksen.<\/p>\n

– Det er alvorlig at endringene skjer s\u00e5 raskt. Man foruts\u00e5 ikke for noen ti\u00e5r siden, at bakken ville kollapse og
\nendre seg slik, sier klimaforskeren.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n OM VINTEREN: Forsker Ketil Isaksen ved m\u00e5lestasjonen i Jonssonhaugen. Foto: Privat\n <\/p>\n

Han peker p\u00e5 at permafrosten inneholder store mengder organisk materiale. N\u00e5r permafrosten tiner, frigis klimagassene karbondioksid og metan til atmosf\u00e6ren.\u00a0<\/p>\n

Dette \u00f8ker den globale oppvarmingen, som igjen kan f\u00f8re til enda mer opptining av permafrosten og mer utslipp, en s\u00e5kalt tilbakekoblingseffekt. B\u00e5de FNs klimapanel <\/a>og klimaforskere har lenge advart om konsekvensene av tining av permafrosten.\u00a0<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n MERKET: Dalbunnen ved foten av Janssonhaugen. Foto: Ketil Isaksen\n <\/p>\n

– Man vet enn\u00e5 ikke helt hvor stor
\neffekt disse br\u00e5 endringene har for det globale klimaet. Men at det har
\nbetydning, er helt klart. Dette er enda et varsko om at naturen er i fullstendig ubalanse, sier Isaksen.\u00a0<\/p>\n

– Gj\u00f8r stort inntrykk\u00a0<\/p>\n

Klima- og milj\u00f8minster Andreas Bjelland Eriksen, som var til stede p\u00e5 Klimastatus, sier til Dagbladet at Isaksens bilder fra Svalbard gj\u00f8r stort inntrykk.\u00a0<\/p>\n

– Fjor\u00e5ret var det varmeste \u00e5ret i Norge noensinne. Hvor alvorlig vil du si at situasjonen er?\u00a0<\/p>\n

– Det er jo
\nalvorlig i den forstand at vi kan
\nikke tenke at klimaendringene er noe som ligger foran oss. Det er noe som
\np\u00e5virker oss her og n\u00e5. Vi h\u00f8rer jo \u00f2g veldig tydelig hvordan vi allerede n\u00e5
\nopplever mer ekstremv\u00e6r enn f\u00f8r, og at ekstremv\u00e6r \u00f2g blir t\u00f8ffere enn det har
\nv\u00e6rt f\u00f8r, sier Eriksen.\u00a0<\/p>\n

Han sier at samfunnet m\u00e5 forberedes p\u00e5 ekstremv\u00e6r.\u00a0<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Klima- og milj\u00f8minister Andreas Bjelland eriksen, her fra FNs klimatoppm\u00f8te i Belem i Brasil i november 2025. Foto: Mauro Pimentel \/ AFP \/ NTB\n <\/p>\n

– Det har en kostnad, det p\u00e5virker oss. Det m\u00e5 vi gj\u00f8re n\u00e5, hvis folk
\nrundt omkring i hele landet v\u00e5rt skal kunne f\u00f8le seg trygge. Det betyr \u00f2g at vi
\nm\u00e5 klare \u00e5 sette agendaen for klimatilpasning\u00a0 p\u00e5 en litt annen m\u00e5te enn f\u00f8r, for \u00e5 s\u00f8rge for
\nat vi er forberedt.\u00a0<\/p>\n

– N\u00e5 som det er s\u00e5 mye annet som skjer i verden, hvordan skal du klare \u00e5 sette klima p\u00e5 agendaen?\u00a0<\/p>\n

– At det er mer krevende \u00e5 jobbe med klima og klimaendringer enn f\u00f8r,
\ndet er det ingen tvil om. Vi m\u00e5 v\u00e6re realistiske optimister i det arbeidet vi
\ner i. Og vi m\u00e5 gj\u00f8re dette p\u00e5 en m\u00e5te som \u00f2g st\u00e5r seg gitt de andre
\nsamfunnsoppgavene vi er n\u00f8dt til \u00e5 l\u00f8se. Men jeg tror kanskje s\u00e6rlig det som er
\nmed ekstremv\u00e6r, og det \u00e5 trygge det n\u00e6re, s\u00f8rge for at boligen din er trygg, at
\nlokalsamfunnene dine er trygge, at veiene du kj\u00f8rer p\u00e5 hver dag, er trygge, at
\nde turene du g\u00e5r, kan v\u00e6re trygge, der tror jeg det ligger mye potensial for \u00e5
\nmotivere folk til \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 innsats. For det handler jo egentlig om p\u00e5
\nsamme m\u00e5te som at vi investerer i Forsvaret, for \u00e5 v\u00e6re forberedt p\u00e5 framtida, sier Eriksen. <\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Ringes ned: – Folk blir bekymret<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

\u00a0<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"I over 30 \u00e5r har klimaforsker Ketil Isaksen studert tundraen p\u00e5 Svalbard, med stadige forskningsturer. Lenge har han…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":131392,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[59],"tags":[2026,14756,30,28,29,15222,83,82],"class_list":{"0":"post-131391","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-sport","8":"tag-formel-1","9":"tag-michael-schumacher","10":"tag-no","11":"tag-norge","12":"tag-norway","13":"tag-pierre-gasly","14":"tag-sport","15":"tag-sports"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115855267188075308","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/131391","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=131391"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/131391\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/131392"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=131391"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=131391"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=131391"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}