Svalbard<\/a> over mange \u00e5r. Synet som m\u00f8tte ham i fjor sommer, forskrekket ham.<\/p>\n\u2013 Den jevne tundraoverflaten, den isrike permafrosten, hadde rett og slett kollapset mange steder. Det var som store skyttergraver, og endringene hadde skjedd i l\u00f8pet av en sommer. <\/p>\n
Det forteller Isaksen til NTB etter presentasjonen av klimastatus i regi av Klima- og milj\u00f8departementet onsdag.<\/p>\n
\u2013 Jeg har jevnlig v\u00e6rt p\u00e5 Svalbard og sett endringer over tid, men aldri s\u00e5 store endringer som i fjor sommer, sier han.<\/p>\n
Ekstremt varm sommer<\/p>\n
Han forklarer at endringene er resultat av den ekstremt varme sommeren p\u00e5 Svalbard i fjor og i 2024, men ogs\u00e5 som f\u00f8lge av oppvarmingen som har skjedd over flere ti\u00e5r.<\/p>\n
August i fjor ble den nest varmeste p\u00e5 Svalbard, og den fjerde varmeste sommeren, kun sl\u00e5tt av 2022, 2023 og 2024.<\/p>\n
![\"Permafrosten](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/6f62cd0f-7683-4db7-974d-60c99add6325.jpeg\")
Permafrosten p\u00e5 Svalbard tiner som f\u00f8lge av den globale oppvarmingen. At tundraen tiner, vil ogs\u00e5 f\u00f8re til setningsskader p\u00e5 veier, hus, bygninger, flypasser og kunne utl\u00f8se flere skred i skr\u00e5ninger, p\u00e5peker klimaforsker Ketil Isaksen. Bildet er tatt fra fjellet Sukkertoppen ned mot de karakteristiske spisshusene i Longyearbyen. De siste \u00e5rene har det g\u00e5tt flere ras fra Sukkertoppen. Foto: Tore Meek \/ NTB<\/p>\n
Forskeren viser til at tundraen p\u00e5 Svalbard har v\u00e6rt stabil i tusener av \u00e5r og at det derfor er dramatisk med s\u00e5 store endringer p\u00e5 ett til to \u00e5r.<\/p>\n
\u2013 Permafrosten inneholder mye organisk karbon. N\u00e5r den tiner, brytes denne ned og frigj\u00f8r metan og karbondioksid, begge sv\u00e6rt potente klimagasser.<\/p>\n
\u2013 Dermed forsterkes oppvarmingen, og dette har vi ingen kontroll p\u00e5. Vi vet ikke hvor raskt det vil skje og hvilken effekt det f\u00e5r hvis store omr\u00e5der endrer seg samtidig, understreker han.<\/p>\n
Store konsekvenser<\/p>\n
Endringene vil ogs\u00e5 f\u00e5 store konsekvenser for b\u00e5de menneske- og dyre- og plantelivet.<\/p>\n
\u2013 De store forsenkningene vil fylles av vann. Det kan gi utfordringer for drikkevannet. At tundraen tiner, vil ogs\u00e5 f\u00f8re til setningsskader p\u00e5 veier, hus, bygninger, flypasser og kunne utl\u00f8se flere skred i skr\u00e5ninger.<\/p>\n
Dyrelivet vil bli p\u00e5virket negativt. Det vil gjelde b\u00e5de reinsdyr, polarrev, ryper og mange fuglearter og dessuten mus og andre gnagere. <\/p>\n
Hvordan effekten, blir er det knyttet mye usikkerhet rundt.<\/strong><\/p>\n\u2013 Fordi klimaendringene skjer s\u00e5 raskt, vil noen arter f\u00e5 problemer med \u00e5 tilpasse seg, mens andre vil klare det. Men at et s\u00e5 stabilt system endrer seg s\u00e5 raskt, f\u00e5r konsekvenser som vi enn\u00e5 ikke kjenner omfanget av, understreker Isaksen.<\/p>\n
Han er klar p\u00e5 at endringen skyldes den globale oppvarmingen som f\u00f8lge av menneskeskapte utslipp.<\/p>\n
Med kortere sn\u00f8sesong og permafrosten som tiner, vil vi alts\u00e5 f\u00e5 ytterligere oppvarming. Oppvarmingen i nord g\u00e5r som kjent raskere enn noen annet sted i verden, og konsekvensene er dramatiske, fastsl\u00e5r han.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Endringene har skjedd sv\u00e6rt raskt og f\u00f8rer til store utfordringer for mennesker og dyr, sier forsker Ketil Isaksen.…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":131485,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[5],"tags":[20,21,24,25,15,19,4828,22,23,17,18,13,30,28,29,14,16,1644,26,27],"class_list":{"0":"post-131484","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-overskrifter","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-featured-news","11":"tag-featurednews","12":"tag-headlines","13":"tag-hovedoppslag","14":"tag-klima-og-miljo","15":"tag-latest-news","16":"tag-latestnews","17":"tag-main-news","18":"tag-mainnews","19":"tag-news","20":"tag-no","21":"tag-norge","22":"tag-norway","23":"tag-nyheter","24":"tag-overskrifter","25":"tag-svalbard","26":"tag-top-stories","27":"tag-topstories"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115855640779438413","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/131484","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=131484"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/131484\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/131485"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=131484"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=131484"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=131484"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
![\"Permafrosten](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/349ac5a4-669c-41e1-906d-3a878c4b6a5f.png\")
Permafrosten p\u00e5 Svalbard har gjort at r\u00f8r m\u00e5 legges over bakken i Longyearbyen. Den globale oppvarmingen gj\u00f8r at permafrosten n\u00e5 har begynt \u00e5 tine. Foto: Tore Meek \/ NTB<\/p>\n![\"Bilde](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/1767816678_42_c33980b0-5d07-4027-84a1-813f90a7c8d6.png\")
<\/a><\/li>\n<\/ul>\n