{"id":13152,"date":"2025-08-20T12:06:09","date_gmt":"2025-08-20T12:06:09","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/13152\/"},"modified":"2025-08-20T12:06:09","modified_gmt":"2025-08-20T12:06:09","slug":"nokkelen-til-suksess-for-indie-utviklere-er-a-lage-spill-som-noen-kanskje-hater-men-som-andre-vil-elske-ifolge-skald-skaperen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/13152\/","title":{"rendered":"N\u00f8kkelen til suksess for indie-utviklere er \u00e5 lage spill som noen kanskje hater, men som andre vil elske, if\u00f8lge SKALD -skaperen –"},"content":{"rendered":"

SKALD: Against the Black PriorySKALD: Against the Black Priest, fra High Nort Studios, er, som noen Steam-anmeldelser bokstavelig talt sier, et spill «ikke for alle». Det er et hardcore RPG med en m\u00f8rk fantasy-setting og en hyllest til RPG-er fra 80- og 90-tallet, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder grafikk og gameplay. For moderne spillere, eller folk som \u00f8nsker en mer avslappende opplevelse, er det kanskje ikke den beste tittelen. Men med 93 % gode anmeldelser p\u00e5 Steam er det tydelig at alle som ga det en sjanse, vel vitende om hva de kunne forvente, elsket det.<\/p>\n

Det er ingen tilfeldighet: det er n\u00f8kkelen til \u00e5 lykkes som indieutvikler, som Anders Lauridsen, administrerende direkt\u00f8r i High North Studios, forklarte da han snakket med Gamereactor p\u00e5 Devcom 2025, under Gamescom. «Det jeg sier til alle, spesielt yngre utviklere n\u00e5r de begynner og ser for seg sitt f\u00f8rste prosjekt, er at hvis du lager noe som alle liker, men ingen elsker, s\u00e5 vil det mislykkes<\/strong>.»<\/p>\n

Lauridsen mener at man «m\u00e5 v\u00e6re villig til \u00e5 lage noe som mange vil hate, s\u00e5 lenge noen vil elske det.» Og hvordan vet man n\u00e5r man har noe som folk kommer til \u00e5 elske?<\/p>\n

For Lauridsen, som holdt et innlegg p\u00e5 Devcom med tittelen «Design pillars in indie games», b\u00f8r et spill vekke f\u00f8lelser hos deg selv n\u00e5r du ikke spiller det. Bare det at spillet eksisterer som en kulturell artefakt, b\u00f8r f\u00e5 folk til \u00e5 «sitte i bilene sine og fantasere om det. «Som n\u00e5r du er forelsket i noen, dr\u00f8mmer du om dem n\u00e5r du sitter i trafikken og glemmer \u00e5 kj\u00f8re n\u00e5r trafikklyset blir gr\u00f8nt.»<\/p>\n

\"N\u00f8kkelen<\/p>\n

Han ga et eksempel: «Jeg laget et spill i veldig retrostil, og det finnes ikke mange slike spill lenger. S\u00e5 for mange mennesker var en stor del av forbrukeropplevelsen av Skald \u00e5 fantasere om dette spillet og ta dem med tilbake til barndommen.»<\/p>\n

«I enda st\u00f8rre grad enn det \u00e5 faktisk spille det, var det faktum at dette spillet ble skapt og at noen p\u00e5 en m\u00e5te tok tilbake en del av fortiden, utrolig viktig for mange mennesker i milj\u00f8et, og det var det som fikk meg til \u00e5 tenke p\u00e5 dette konseptet om hvordan vi fantaserer om visse spill, og hvordan det gj\u00f8r dem til artefakter som er mye st\u00f8rre enn bare spillet vi spiller.»<\/p>\n

Det er Lauridsens viktigste r\u00e5d til indie-utviklere og unge utviklere, \u00e5 lage et spill som vil vekke den reaksjonen hos noen mennesker. Det trenger ikke \u00e5 v\u00e6re alle, kanskje bare noen f\u00e5, og andre vil kanskje ikke like det, men hvis det er et spill «som er veldig polert, er det umulig for alle \u00e5 finne noe galt med det, men ingen kommer til \u00e5 fantasere om det, kan det ikke lykkes.»<\/p>\n

Du kan se hele intervjuet med Anders Lauridsen, som g\u00e5r mer i dybden p\u00e5 hva som gjorde Skald spesiell og hans filosofiske syn p\u00e5 videospill, nedenfor.<\/p>\n

\t\t\t\t\t\t\"N\u00f8kkelen<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"SKALD: Against the Black PriorySKALD: Against the Black Priest, fra High Nort Studios, er, som noen Steam-anmeldelser bokstavelig…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":13153,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[57],"tags":[30,28,29,65,63,64,66,70,69,67,68],"class_list":{"0":"post-13152","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-vitenskap-og-teknologi","8":"tag-no","9":"tag-norge","10":"tag-norway","11":"tag-science","12":"tag-science-and-technology","13":"tag-scienceandtechnology","14":"tag-technology","15":"tag-teknologi","16":"tag-vitenskap","17":"tag-vitenskap-og-teknologi","18":"tag-vitenskapteknologi"},"share_on_mastodon":{"url":"","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/13152","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=13152"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/13152\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/13153"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=13152"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=13152"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=13152"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}