{"id":131560,"date":"2026-01-07T21:57:09","date_gmt":"2026-01-07T21:57:09","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/131560\/"},"modified":"2026-01-07T21:57:09","modified_gmt":"2026-01-07T21:57:09","slug":"vi-trenger-all-fornybar-energi-vi-kan-fa-det-vil-ogsa-si-a-fange-vinden","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/131560\/","title":{"rendered":"Vi trenger all fornybar energi vi kan f\u00e5 \u2013 det vil ogs\u00e5 si \u00e5 fange vinden"},"content":{"rendered":"

KRONIKK<\/a><\/p>\n

Den sikreste m\u00e5ten \u00e5 f\u00e5 rett om fremtiden, er \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 skape den. En av de mest lovende l\u00f8sningene for \u00e5 f\u00e5 skaffet mye ren og fornybar energi p\u00e5, er vindturbiner til havs.<\/p>\n

\n Flytende vindturbiner er dyrt, men gir mest og jevnest vind. De er usynlige fra land, noe mange setter pris p\u00e5 siden verdier ikke alltid kan m\u00e5les i penger. Kraften vil gagne Norge og kan nesten matche dagens vannkraft, skriver innleggsforfatteren.
\n Paul Kleiven\n <\/p>\n

Dette debattinnlegget<\/a>\u00a0ble f\u00f8rst publisert p\u00e5\u00a0Altinget<\/a>, som ABC Nyheter har et samarbeid med.\u00a0<\/p>\n

I 1973 begynte den 22 \u00e5r gamle Steven Sasson hos filmgiganten Eastman Kodak. Der ble den unge og hengslete ingeni\u00f8ren fra Brooklyn med bolleklipp og norsk mor stuet inn p\u00e5 et kontor. F\u00f8rste jobben hans gikk ut p\u00e5 \u00e5 finne en m\u00e5te \u00e5 utnytte et system p\u00e5 som kunne lagre bilder digitalt ved \u00e5 konvertere lys til elektriske signaler og siden til tall. To \u00e5r senere hadde Sasson funnet opp verdens f\u00f8rste digitale kamera.<\/p>\n

Kodak var p\u00e5 denne tiden verdens desidert st\u00f8rste p\u00e5 foto. De hadde 90 prosent av markedet ved hjelp av en vifte av produkter. De hadde egne kameraer, film, papir og kjemikalier, og som de fleste kanskje ogs\u00e5 kjenner til: Et slagord som handlet om \u00e5 feste livets store og sm\u00e5 \u00f8yeblikk til film \u2013 The Kodak Moment. \u00c5 satse digitalt, vil v\u00e6re \u00e5 skyte seg selv i foten, mente sjefene.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Dette er Altinget<\/p>\n

Altinget.no<\/a> er Norges f\u00f8rste rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. M\u00e5let er \u00e5 \u00f8ke forst\u00e5elsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av h\u00f8y kvalitet \u2013 med et n\u00f8ytralt utgangspunkt.<\/p>\n

Fossile fordeler<\/p>\n

Det er vanskelig \u00e5 overdrive fossilens betydning for oss mennesker. Det tar liten plass, er lett \u00e5 frakte og lagre, men er kanskje mest av alt en sv\u00e6rt billig kilde til energi.<\/p>\n

Energi er ikke bare evnen til \u00e5 utf\u00f8re arbeid og f\u00e5 ting gjort. Det er tilgangen p\u00e5 billig fossilt drivstoff som langt p\u00e5 vei har gitt oss den eksplosive veksten i velstanden. Det er bare \u00e5 sjekke BNP i de ulike landene. Den er s\u00e5 \u00e5 si identisk med \u00f8kningen i forbruk av fossil energi. Oljen har langt p\u00e5 vei brakt oss dit vi er i dag, men den har en bakside som vi er blitt vel kjent med. Det m\u00e5 et skifte til.\u00a0<\/p>\n

Les ogs\u00e5 p\u00e5 Altinget:\u00a0Blir viktig for omstridt EU-direktiv: Kan spare milliarder<\/a>Satses dobbelt s\u00e5 mye p\u00e5 fornybar<\/p>\n

Den sikreste m\u00e5ten \u00e5 f\u00e5 rett om fremtiden, er \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 skape den. En av de mest lovende l\u00f8sningene for \u00e5 f\u00e5 skaffet mye ren og fornybar energi p\u00e5, er vindturbiner til havs.\u00a0<\/p>\n

Trenden er klar: Globalt investeres det over dobbelt s\u00e5 mye i fornybar som i fossil energi, if\u00f8lge Det internasjonale energibyr\u00e5et (IEA) sin rapport\u00a0World Energy Investment 2025. Det betyr at to tredeler av alle investeringer i energi er fornybare, mot rundt en tredel fossil. For ti \u00e5r siden var situasjonen motsatt.<\/p>\n

Det er solkraften som produserer mest gr\u00f8nn energi, seksti prosent, mens vinden st\u00e5r for rundt 35 prosent. Satsingen til havs er n\u00e5 historisk h\u00f8y. Det investeres s\u00e6rlig mye i havvind i Europa, men det bygges turbiner til havs i h\u00f8yt tempo ogs\u00e5 i Asia, i land som Korea, Japan og ikke minst Kina.<\/p>\n

Teknologien for flytende l\u00f8sninger utvikler seg raskt. Regjeringen vil tildele areal nok til \u00e5 gi 30.000 MW innen 2040. Ett av dem, S\u00f8rlige Nordsj\u00f8 II som blir landets f\u00f8rste storskala havvindpark, vil alene forsyne n\u00e6rmere en halv million norske hjem n\u00e5r det etter planen st\u00e5r ferdig i 2031 \u2013 allerede om seks \u00e5r.\u00a0<\/p>\n

Hva koster vinden?<\/p>\n

L\u00e6ringskurven har v\u00e6rt bratt. Danmark var f\u00f8rst ute i 1991 med elleve vindturbiner ute i havet i Vindeby (!), halvannen til tre kilometer fra land og festet p\u00e5 grunt vann. I et kvart \u00e5rhundre leverte de nok str\u00f8m til 2200 husstander. Ikke s\u00e6rlig \u00e5 skryte av i dag, men den gang var det faktisk nybrottsarbeid. Verdens f\u00f8rste flytende turbin, Unitech Zephyros-One, tidligere Hywind Demo, har snurret siden 2009 utenfor Karm\u00f8y. Og i 2022 kom Norges f\u00f8rste flytende havvindpark: Hywind Tampen. Den ligger i Nordsj\u00f8en, har elleve turbiner og gir fornybar kraft til plattformene p\u00e5 Gullfaks- og Snorrefeltet.<\/p>\n

Norske selskaper omsatte for over 40 milliarder kroner p\u00e5 havvind i 2023, noe som bidro til at nesten seks tusen nordmenn arbeidet med havvind. Dette kan virke overraskende siden Norge s\u00e5 langt kun har bygget ut sv\u00e6rt lite havvind hjemme. Mye av verdiskapingen kommer av at norsk leverand\u00f8rindustri har vunnet internasjonale kontrakter.\u00a0<\/p>\n

Ja, flytende vindturbiner er dyrest, men gir mest og jevnest vind.<\/p>\n

Enova har regnet p\u00e5 hva vinden vil koste oss. P\u00e5 land er vindkraft l\u00f8nnsom uten st\u00f8tte, mens flytende havvind ikke er helt der enn\u00e5. Vi har hentet inn fakta fra norske selskaper, som har ansl\u00e5tt at kostnadene i 2035 trolig vil v\u00e6re godt under en krone per kilowattime for flytende vindturbiner. Det er langt lavere enn tidligere antatt. Dette taler for at havvind her hjemme fortsatt vil kunne spille en viktig rolle i omstillingen, og at havvind trolig vil v\u00e6re en bransje som p\u00e5 sikt blir konkurransedyktig uten st\u00f8tte rundt om i verden.<\/p>\n

Ja, flytende vindturbiner er dyrest, men gir mest og jevnest vind. De er usynlige fra land, noe mange setter pris p\u00e5 siden verdier ikke alltid kan m\u00e5les i penger. Kraften vil gagne Norge og kan nesten matche dagens vannkraft. Det styrker forsyningssikkerheten og dekker framtidens str\u00f8mbehov, slik at husholdninger og industri f\u00e5r rimelig, stabil kraft. Satsingen sikrer kompetanse n\u00e5r olje og gass avtar, og gir arbeidsplasser og verdiskaping i leverand\u00f8rindustrien i ti\u00e5r framover. Den skaper ogs\u00e5 ringvirkninger for maritim sektor.\u00a0<\/p>\n

Les ogs\u00e5 p\u00e5 Altinget: Han troner \u00f8verst \u2013 dette tjente profilene<\/a> Peak olje og et kappl\u00f8p<\/p>\n

Selv om 80 prosent av verdens energibruk i 2023 fortsatt er fossil og p\u00e5 samme andel som for tretti \u00e5r siden, ansl\u00e5r Det internasjonale energibyr\u00e5et (IEA) at forbruket av olje vil n\u00e5 en topp mot slutten av dette ti\u00e5ret under dagens vedtatte politikk. If\u00f8lge det kinesiske oljeselskapet Sinopec, vil landet n\u00e5 peak olje allerede om to \u00e5r. Ettersp\u00f8rselen verden over vil bli bremset av lav \u00f8konomisk vekst, usikre \u00f8konomiske tider og et stadig raskere gr\u00f8nt skifte.<\/p>\n

Investeringer i oljeindustrien globalt er ogs\u00e5 forventet \u00e5 falle betydelig mot slutten av dette ti\u00e5ret. Det betyr store endringer for Norge. Flertallet p\u00e5 Stortinget er blitt enige om \u00e5 utmeisle en strategi som styrker Norges evne til omstilling n\u00e5r olje- og gassproduksjonen ub\u00f8nnh\u00f8rlig g\u00e5r ned. Omstillingskommisjonen skal f\u00f8rst vurdere ulike scenarioer og tiltak. M\u00e5let er blant annet \u00e5 kutte utslipp uten \u00e5 miste velstand.\u00a0<\/p>\n

Uten ny kraftutbygging risikerer vi underskudd, h\u00f8yere priser og \u00f8kt import, noe som kan hemme gr\u00f8nn industri.\u00a0<\/p>\n

Sokkeldirektoratet har tegnet opp tre mulige scenarioer for produksjonen frem mot 2050. Hvordan utfasingen skjer, kommer an p\u00e5 en hel del faktorer. Estimatene forteller oss at hvis leteaktiviteten er h\u00f8y og gir flere og store funn, blant annet i Barentshavet, vil produksjonen holde seg h\u00f8y i ti-femten \u00e5r til f\u00f8r det gradvis halveres mot 2050. Stopper letingen og f\u00e5 funn bygges ut, faller produksjonen raskt og er n\u00e6r null om 25 \u00e5r.<\/p>\n

\u00c5 fortsatt satse p\u00e5 fossilt, vil f\u00f8r eller siden bli ul\u00f8nnsomt.<\/p>\n

For \u00e5 f\u00e5 til den n\u00f8dvendige omstillingen vi n\u00e5 st\u00e5r midt i, vil elektrifisering derfor spille en helt sentral rolle. Som om det ikke er vanskelig nok i seg selv \u00e5 skifte ham, er behovet for energi h\u00f8yst trolig stadig \u00f8kende. NVE ansl\u00e5r at energibehovet i Norge kan \u00f8ke med 35\u201340 prosent innen 2050. Statnett mener \u00f8kningen kan bli over 50 prosent sammenlignet med 2022. Uten ny kraftutbygging risikerer vi underskudd, h\u00f8yere priser og \u00f8kt import, noe som kan hemme gr\u00f8nn industri. Vi trenger derfor all fornybar energi som vi kan f\u00e5. Det vil ogs\u00e5 si \u00e5 fange vinden.<\/p>\n

\u00c5 investere i omstilling<\/p>\n

Etter 18 \u00e5r, i 1989, hadde Sasson, han med bolleklippen i Eastman Kodak, bygget et moderne digitalt kamera med 1,2 megapiksel. Likevel: Kameraet kom aldri i butikkene.<\/p>\n

Det gikk som det m\u00e5tte g\u00e5. I 2012 var Kodak bankerott, men berget seg s\u00e5 vidt. Kodak har aldri blitt hva det en gang var, men noe helt annet: Et symbol p\u00e5 et selskap som ikke omstilte seg i tide.\u00a0<\/p>\n

Les ogs\u00e5 p\u00e5 Altinget:\u00a0Fra n\u00e5 er det magiske tallet 72 \u00e5r \u2013 dette er lovendringene som trer i kraft n\u00e5<\/a><\/p>\n

Stemmer<\/a>\u00a0er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet st\u00e5r for skribentens regning. \u00d8nsker du \u00e5 bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til\u00a0stemmer@abcnyheter.no<\/a>. <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"KRONIKK Den sikreste m\u00e5ten \u00e5 f\u00e5 rett om fremtiden, er \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 skape den. En…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":131561,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[56],"tags":[60,61,62,30,28,29],"class_list":{"0":"post-131560","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-naeringsliv","8":"tag-business","9":"tag-economy","10":"tag-naeringsliv","11":"tag-no","12":"tag-norge","13":"tag-norway"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115856057475889621","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/131560","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=131560"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/131560\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/131561"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=131560"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=131560"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=131560"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}