{"id":131711,"date":"2026-01-08T05:28:08","date_gmt":"2026-01-08T05:28:08","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/131711\/"},"modified":"2026-01-08T05:28:08","modified_gmt":"2026-01-08T05:28:08","slug":"nye-skatteregler-for-rentefond-i-2026-en-attraktiv-investering","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/131711\/","title":{"rendered":"Nye skatteregler for rentefond i 2026: En attraktiv investering"},"content":{"rendered":"

Kort fortalt<\/p>\n

Fra 2026 innf\u00f8res nye skatteregler for rentefond i Norge, som gj\u00f8r dem mer attraktive.<\/p>\n

Eksperter mener at endringen vil gj\u00f8re rentefond til et bedre alternativ enn sparekonto.<\/p>\n

Skatten p\u00e5 avkastning betales f\u00f8rst ved uttak, noe som gir renters renteeffekt.<\/p>\n

Rentefond gir lavere risiko enn aksjefond, men kan ikke settes p\u00e5 aksjesparekonto.<\/p>\n

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av DinSide.<\/p>\n

Vis mer
\n Vis mindre<\/p>\n

Tips oss<\/p>\n

Har du innspill til saker om dagligvarepriser, sparing eller skatt? Send oss et tips! \ud83d\udcb0<\/p>\n

Fra og med 2026 innf\u00f8res det nye skatteregler for rentefond i Norge, som inneb\u00e6rer at du ikke lenger m\u00e5 betale skatt hvert \u00e5r av gevinsten p\u00e5 fondet.\u00a0<\/p>\n

Eksperter som DinSide har snakket med tror at regjeringens skatteendring vil gj\u00f8re det mer attraktivt \u00e5 investere i rentefond.<\/p>\n

Som vi tidligere har skrevet om, er rentefond et godt alternativ til vanlig bufferkonto<\/a>, men fra neste \u00e5r blir det enda mer aktuelt.<\/p>\n

Jubler\t<\/p>\n

Nils Hast, investeringsdirekt\u00f8r for renter i Odin Forvaltning, forteller til DinSide at dette er noe bransjen i Norge har \u00f8nsket lenge.<\/p>\n

– Plutselig var det noe som fikk politikerne til \u00e5 v\u00e5kne, noe vi er veldig glade for, men det skulle v\u00e6rt gjort for ti \u00e5r siden, mener han.<\/p>\n

\"<br>\u2b05<\/p>\n

\u2b05 Nils Hast
\n
\u2b05 Nils
\n Hast <\/p>\n

Investeringsdirekt\u00f8r i Odin Forvaltning<\/p>\n

I v\u00e5re naboland Sverige, Finland og Danmark har det i lang tid v\u00e6rt slik at du ikke skatter av avkastningen p\u00e5 rentefond f\u00f8r du selger deg ut. I 2026 f\u00f8lger Norge alts\u00e5 etter.<\/p>\n

–\u00a0Hva gj\u00f8r investering i rentefond s\u00e5 gunstig neste \u00e5r? <\/p>\n

– Tidligere har du betalt skatt av avkastningen l\u00f8pende, men n\u00e5 kan du reinvestere bel\u00f8pet videre. Det vil gi renters renteeffekt p\u00e5 investeringen.<\/p>\n

Renters renteeffekt<\/p>\n

I et innlegg p\u00e5\u00a0Sparebank 1 Forvaltnings nettsider<\/a>\u00a0forklarer Nils Hast renters renteeffekt:<\/p>\n

– Har du 10 000\u00a0kroner investert, og tjener\u00a0500\u00a0kroner f\u00f8rste \u00e5ret, vil du neste \u00e5r tjene renter ogs\u00e5 p\u00e5 de\u00a0500\u00a0kronene.\u00a0Med den\u00a0\u00abgamle\u00bb\u00a0ordningen m\u00e5\u00a0du f\u00f8rst betale 22 prosent skatt p\u00e5 gevinsten og f\u00e5r\u00a0dermed mindre \u00e5 investere videre med.<\/p>\n

Vis mer
\n Vis mindre<\/p>\n

Ogs\u00e5 Camilla Vik, investerings\u00f8konom i DNB, er positiv til endringen.<\/p>\n

– N\u00e5r du ikke skatter f\u00f8r pengene tas ut, betyr det at mer av pengene f\u00e5r st\u00e5 og jobbe for deg over tid, og ikke forsvinne i skatt underveis – og det kan gi bedre avkastning p\u00e5 sikt.<\/p>\n

Utfordrer sparekontoen\t<\/p>\n

Har du pengene p\u00e5 en vanlig sparekonto, betaler du skatt (22 prosent) p\u00e5 renteinntektene hvert \u00e5r. Med et rentefond betaler du et \u00e5rlig forvaltningshonorar til dem som forvalter fondet (mellom rundt 0,10 og 0,75 prosent beroende p\u00e5 type av rentefond), men du skattlegges av avkastningen f\u00f8rst n\u00e5r du tar ut pengene eller bytter til et annet rentefond.<\/p>\n

Ulike typer rentefond<\/p>\n

I \u00abDen lille fondsh\u00e5ndboken<\/a>\u00bb til Verdipapirfondenes forening (VFF) f\u00e5r du en rask innf\u00f8ring i de ulike typene med rentefond:<\/p>\n

Likviditetsfond (Pengemarkedsfond)<\/p>\n

Pengemarkedsfond\u00a0er fondsgruppen med aller lavest risiko. Denne typen rentefond investerer utelukkende i rentepapirer med kort bindingstid (maksimalt ett \u00e5r). Samtidig betyr lav risiko ogs\u00e5 lavest forventet avkastning. Over tid kan du forvente \u00e5 f\u00e5 litt h\u00f8yere avkastning enn p\u00e5 en h\u00f8yrentekonto i bank, forklarer\u00a0VFF<\/a>.<\/p>\n

Et pengemarkedsfond er alts\u00e5 egnet for plassering av kortsiktig bufferkapital, for eksempel hvis bilen m\u00e5 p\u00e5 verksted eller vaskemaskinen ryker.<\/p>\n

Obligasjonsfond<\/p>\n

Den st\u00f8rste forskjellen mellom obligasjons- og pengemarkedsfond er derfor at obligasjonsfondene har st\u00f8rre kursrisiko (variasjon i verdien av fondsandelen) som f\u00f8lge av en renteendring, men samtidig vil avkastningen i et obligasjonsfond normalt v\u00e6re noe h\u00f8yere enn i et pengemarkedsfond over tid, forklarer VFF. <\/p>\n

Obligasjonsfond\u00a0er verdipapirfond der midlene investeres i langsiktige rentepapir, det vil si med bindingstid over ett \u00e5r.<\/p>\n

Andre rentefond<\/p>\n

Rentefond som ikke tilfredsstiller kravene for \u00e5 kunne bli klassifisert i de gruppene som er nevnt ovenfor klassifiseres i en egen kategori, kalt andre rentefond. Dette kan for eksempel v\u00e6re rentefond som investerer i rentepapirer med lavere kredittkvalitet enn det som tillates i de andre kategoriene, eller bruker derivater\u00a0eller investeringsteknikker som for eksempel gearing eller shortsalg, som ikke er tillatt for de andre gruppene.<\/p>\n

Vis mer
\n Vis mindre<\/p>\n

Det gj\u00f8r at b\u00e5de Hast og Vik tror at rentefond kan bli et godt alternativ til buffersparing p\u00e5 h\u00f8yrentekonto framover.<\/p>\n

– Har du et rentefond, jobber vi som forvalter fondet ditt for at avkastningen skal bli s\u00e5 h\u00f8y som mulig, mens bankene har jo ikke et \u00f8nske om at sparerenta skal v\u00e6re s\u00e5 h\u00f8y som mulig, forteller Hast i Odin.<\/p>\n

Tall fra SSB<\/a> viser at den \u00e5rlige sparerenta for husholdninger l\u00e5 p\u00e5 rundt 3 prosent ved utgangen av oktober 2025. En oversikt fra Nordnet<\/a> viser at en rekke rentefond har hatt langt h\u00f8yere avkastning det siste \u00e5ret.<\/p>\n

\"<br>\u2b05<\/p>\n

\u2b05 Camilla Vik
\n
\u2b05 Camilla
\n Vik <\/p>\n

Investerings\u00f8konom i DNB<\/p>\n

St\u00f8rre risiko, h\u00f8yere avkastning\t<\/p>\n

DNBs investerings\u00f8konom tror at rentefond vil gi bedre avkastning enn sparekonto fordi pengene investeres i obligasjoner.<\/p>\n

– Dette er fordi markedet normalt betaler deg for \u00e5 t\u00f8rre \u00e5 ta litt mer risiko. I tillegg til endringen fra 2026, n\u00e5r du betaler skatt f\u00f8rst ved salg, vil det ogs\u00e5 kunne gi deg h\u00f8yere avkastning enn \u00e5 sitte med kontanter som beskattes l\u00f8pende. Fondet passer godt for buffer n\u00e5r du ikke trenger pengene med en gang. Verdien kan svinge litt, men risikoen er lavere enn i aksjefond. <\/p>\n

Ogs\u00e5 Hast er klar p\u00e5 at du m\u00e5 v\u00e6re forberedt p\u00e5 svingninger. \u00d8nsker du mer stabilitet i sparingen, er nok en h\u00f8yrentekonto et bedre alternativ.<\/p>\n

–\u00a0Dessuten finnes det mange flere typer av rentefond \u00e5 velge mellom i dag. Alt fra likviditetsfond som har lav risiko til h\u00f8yrentefond som har h\u00f8yere risiko, men ogs\u00e5 potensial for h\u00f8yere avkastning.<\/p>\n

– Det svinger mindre enn aksjefond,\u00a0gir bedre forutsigbarhet og er mer motstandsdyktig\u00a0n\u00e5r det er en nedgangsperiode og du\u00a0kanskje\u00a0trenger pengene.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Slik blir skatten din i 2026<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Kan ikke settes p\u00e5 ASK\t<\/p>\n

Har du kj\u00f8pt rentefond har du kanskje sett at du ikke kan plassere dem p\u00e5 en aksjesparekonto (ASK).<\/p>\n

Dette fordi ASK bare tillater aksjefond med over 80 prosent aksjeandel.<\/p>\n

I stedet har du tre alternativer: en generell fondskonto, investeringskonto (se faktaboks under) eller IPS-konto (individuell pensjonssparing).<\/p>\n

Ettersom du i hovedsak ikke kan ta ut pengene fra en IPS-konto f\u00f8r du n\u00e5r pensjonsalder, og rentefond gjerne har kortere sparehorisont, anbefaler Vik at du setter rentefondet p\u00e5 en vanlig fondskonto.<\/p>\n

– Du\u00a0kan\u00a0bruke rentefond for pensjon, men er det lenge til du skal pensjonere deg, s\u00e5 er det mer vanlig \u00e5 bruke aksjefond. Dette er fordi aksjemarkedet historisk sett har gitt h\u00f8yere avkastning. Rentefond kan gi lavere svingninger, men ogs\u00e5 lavere langsiktig avkastning, forteller Vik og legger til:<\/p>\n

– Rentefond passer best for dem som har en sparehorisont p\u00e5 minst cirka 1-3 \u00e5r, gjerne litt lenger om markedet svinger. Det er fordi verdien kan variere litt fra dag til dag, og det gir deg tid til \u00e5 la eventuelle svingninger rette seg ut. <\/p>\n

Investeringskonto<\/p>\n

Denne er mindre vanlig blant sm\u00e5sparere, forklarer Camilla Vik i DNB:<\/p>\n