P\u00e5 denne tiden for fem \u00e5r siden var Norge var det strenge koronatiltak i Norge. \u00c9n meters avstand, skjenkeforbud og hjemmekontor var regelen. Studiestart hadde blitt utsatt for \u00e5 unng\u00e5 smitte. Universiteter og h\u00f8gskoler hadde nesten bare digital undervisning og digitale eksamener.\u00a0<\/p>\n
FAKTA<\/p>\n
Om forskningsprosjektet<\/p>\n
\u00a0Nifu har hatt to\u00a0 forsknkngsprosjekter om pandemiens konsekvenser. Det ene handler om konsevenser for forskning (p\u00e5 oppdrag fra Norges forskningsr\u00e5d har NIFU, i samarbeid med Statistisk sentralbyr\u00e5), det andre om konsekvenser for\u00a0studenter og ansatte i h\u00f8yere utdanning (\u00a0i samarbeid med FHI p\u00e5 oppdrag av HK-dir).\u00a0<\/p>\n
Noen funn:<\/p>\n
Pandemien f\u00f8rte til at fysiske forskningskonferanser forsvant og forskningsprosjekter stoppet opp.\u00a0<\/p>\n
I slutten av september samme \u00e5r \u00e5pnet Norge opp igjen.\u00a0<\/p>\n
Men har alt vendt tilbake til normalen, eller har pandemien satt varige spor i h\u00f8yere utdanning og forskning?<\/p>\n
Det er tema p\u00e5 et\u00a0seminar torsdag<\/a>\u00a09. januar. Der legger Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) fram tre rapporter om pandemiens konsekvenser, b\u00e5de mens den sto p\u00e5 og for ettertiden.<\/p>\n Her er sju endringer etter pandemien:<\/p>\n 1. Hjemmekontor har blitt mer vanlig\u00a0<\/p>\n Bruk av hjemmekontor har blitt langt mer alminnelig i etterkant av pandemien, fastsl\u00e5r forskerne.<\/p>\n En sp\u00f8rreunders\u00f8kelse viser at andelen som oppga at de jobbet mest fra hjemmekontor, har doblet seg, til 14 prosent, fra 2020 til 2024.<\/p>\n Andelen som oppgir at de er noe p\u00e5 hjemmekontor, har ogs\u00e5 vokst kraftig, mens andelen som kun arbeider i lokalene p\u00e5 arbeidsplassen, har falt betydelig, fra 40 prosent f\u00f8r 2020 til 15 prosent i 2024.<\/p>\n Flertallet av forskerne (67 prosent) oppgir at de jobber mest fra arbeidsplassen, men noe fra hjemmekontor.<\/p>\n Nifu har ogs\u00e5 intervjuet ansatte og studenter. I intervjuer sier ansatte som bruker hjemmekontor at de setter pris p\u00e5 fleksibiliteten, og at de har f\u00e5tt gode rutiner for \u00e5 jobbe uforstyrret hjemmefra.<\/p>\n Samtidig sier de fleste informantene at det er for mye hjemmekontor, og at \u00abdet mangler folk i gangene\u00bb.<\/p>\n Noen sier at det er vanskelig \u00e5 f\u00e5 tak i folk i administrasjonen. Mange har \u00f8nsket seg tydeligere retningslinjer.<\/p>\n \u00abFor underviserne, som for mange andre arbeidstakere i Norge, er bruken av hjemmekontor antakelig det mest tydelige og varige sporet som pandemien har satt i arbeidshverdagen\u00bb, st\u00e5r det i en av rapportene.<\/p>\n Etter pandemien har ogs\u00e5 administrativt ansatte begynt \u00e5 bruke hjemmekontor mer enn tidligere.\u00a0<\/p>\n <\/p>\n Hjemmekontor <\/p>\n Kontorene st\u00e5r tomme etter korona. Bare 15 prosent m\u00f8ter opp hver dag <\/p>\n <\/a><\/p>\n 2. Det har blitt flere digitale m\u00f8ter\u00a0<\/p>\n Tallene tyder ogs\u00e5 p\u00e5 at digitale m\u00f8ter har blitt mer vanlig for forskere. Respondentene ble spurt om hva som var vanlig m\u00f8teform f\u00f8r pandemien og etter pandemien, h\u00f8sten 2022.<\/p>\n Fysiske m\u00f8ter var riktignok fortsatt dominerende. Men andelen som oppga at deres fagmilj\u00f8 kun hadde fysiske m\u00f8ter, gikk ned med 39 prosentpoeng.<\/p>\n Flere oppga at valg av m\u00f8teform er pragmatisk. Mindre m\u00f8ter ved egen institusjon er gjerne fysiske, mens m\u00f8ter med eksterne samarbeidspartnere ofte er digitale.<\/p>\n M\u00f8ter med mange deltakere er ofte hybride.<\/p>\n Ikke alle er begeistret for utviklingen. Flere informanter sa at pandemien senket terskelen for \u00e5 kalle inn til digitale m\u00f8ter, noe som medf\u00f8rte flere m\u00f8ter enn tidligere.\u00a0<\/p>\n En underviser sa at man i dag kan \u00abg\u00e5 fra et m\u00f8te til et annet p\u00e5 sekundet\u00bb. Andre sa at dagsorden for de digitale m\u00f8tene ofte er uklar.<\/p>\n 3. Forskere reiser litt mindre<\/p>\n Forskningsreiser stoppet helt opp under pandemien, men har stabilisert seg p\u00e5 et lavere niv\u00e5 enn f\u00f8r pandemien.\u00a0<\/p>\n 45 prosent av forskerpersonalet oppga i 2024 at de gjennomf\u00f8rte f\u00e6rre faglige reiser enn f\u00f8r pandemien.\u00a0<\/p>\n Andelen som oppga at de i et normal\u00e5r ikke hadde noen faglige reiser, doblet seg til 12 prosent.\u00a0<\/p>\n Andelen storreisende, med ti eller flere reiser i \u00e5ret, ble halvert. 4. Det har blitt mer digital undervisning\u00a0<\/p>\n Antallet studenter p\u00e5 nettbaserte studieprogrammer har \u00f8kt med nesten 90 prosent sammenlignet med 2019, if\u00f8lge tall fra direktoratet HK-dir. Direktoratet sier riktignok ikke at dette skyldes pandemien.<\/p>\n
\nDa forskerne ble spurt om \u00e5rsaken til endringen, oppga flest \u00abegen prioritering av tid\u00bb. De nest vanligste \u00e5rsakene folk oppga, var endringer i tilbudet av fysiske og digitale m\u00f8ter og konferanser. Mange opplevde ogs\u00e5 trangere reisebudsjetter.<\/p>\n