\u00abKva skjer med ostebygda \u00d8rsta. Kvifor gjer ingen oppr\u00f8r mot ranet som g\u00e5r f\u00f8re seg \u2026\u00bb<\/p>\n
\u00abKvifor skjer dette utan st\u00f8rre sverdslag fr\u00e5 \u00d8rsta\u00bb<\/p>\n
Dette skriv M\u00f8re Nytt p\u00e5 leiarplass 30\/12-2025.<\/p>\n
Eg m\u00e5 seie meg sv\u00e6rt einig i redakt\u00f8ren i M\u00f8re Nytt sine ytringar og undring over ei passiv haldning til nedlegginga av \u00d8rsta-meieriet, og at det ikkje blir reagert meir fr\u00e5 politisk leiing i \u00d8rsta. Eg f\u00f8ler sj\u00f8lv p\u00e5 eit ansvar som politikar \u00e5 ikkje ha teke meir tak i denne saka. Eg har tidlegare vore vitne til desse truslane fr\u00e5 Tine sentralt om nedlegging av \u00d8rsta-meieriet b\u00e5de i 2011 og 2017, men ein greidde den gang \u00e5 kjempe imot. Ei slik gjentaking av trugslar om nedlegging gir ikkje tryggleik for tilsette og p\u00e5verkar fagmilj\u00f8et negativt. Ein kan verkeleg undre seg n\u00e5r ein ser tilbake p\u00e5 Tine sin nedleggingsstatistikk der det siste 40 \u00e5ra har vore lagt ned ca. 100 lokalmeieri. F\u00e5r ein ikkje stoppa denne nedbygginga vil kanskje vestlandsbonden ikkje st\u00e5 att med noko lokalt meieri, kanskje berre Trondheim og Byrkjelo blir att?<\/p>\n
Eg meiner at det no m\u00e5 takast ein omkamp fr\u00e5 \u00d8rsta kommune sin kommunale- og politiske toppleiing, samt bondeorganisasjonar og arbeidstakarorganisasjonar. Driftsmessig og utviklingsmessig har \u00d8rsta meieriet alltid levert gode nyskapande meieriprodukt. Over 50 arbeidsplassar st\u00e5r i spel, og i den situasjon kommunen er i s\u00e5 b\u00f8r det vere den viktigaste saka \u00e5 arbeide for \u00e5 bevare arbeidsplassar \u00e5 sikre inntekter til kommunen. \u00c5 bevare og utvikle Tine sitt anlegg i \u00d8rsta vil vere god kommunal- og distriktspolitikk og ei styrking av matberedskapen.<\/p>\n
Tine Meieri i \u00d8rsta har vore prisvinnar av ulike ostetypar gjennom mange \u00e5r, oppskrifta er dyktige og engasjerte tilsette, godt utstyr og unikt r\u00e5stoff.<\/p>\n
Eg ser at det g\u00e5r f\u00f8re seg ein prosess i Tine Gruppa som vil bygge ned distriktsmeieria. Dei dekker seg bak eit konstruert scenaria innan berekraftsarbeid og klimatiltak. P\u00e5 Tine sine nettstad kan det sj\u00e5 ut som det er norske b\u00f8nder og Tine som skal redde klimasp\u00f8rsm\u00e5la i verda. Konserndirekt\u00f8r i Tine uttalar at det er ein ny langsiktig konsernstrategi knytt til berekraft og milj\u00f8avtrykk som skal gi meir berekraft i lokalt landbruk og skape eit levande Norge, og vere ein produsent med lokal n\u00e6rv\u00e6r. Eit anna innlegg fr\u00e5 konsernleiinga er: Endringane i verda minner oss om kor viktig et sterkt og berekraftig norsk matsystem er. Ved \u00e5 forenkle og effektivisere hele verdikjeda skal vi sikre matproduksjon i hele landet, til beste for b\u00e5de forbrukarane og den norske bonden.<\/p>\n
Etter slike utsegn skulle ein forvente ei forklaring p\u00e5 korleis Tine ser p\u00e5 sitt ansvar i h\u00f8ve \u00e5 l\u00f8yse den nasjonale og lokale matberedskapen. Trur ikkje det er sentralisering som er l\u00f8ysinga. Det er ikkje m\u00e5te p\u00e5 kva utgreiingar Tine har sett i gang for \u00e5 redde Norge sine klimagassutslepp. Det st\u00e5r i sterk kontrast til det ein opplever fleire plassar i landet, og ogs\u00e5 her i \u00d8rsta, der det er nedlegging og sentraliseringsplanar som har fokus og som m\u00e5 betale prisen for ein slik strategi.<\/p>\n
N\u00e5r vi veit at:<\/p>\n
F\u00e6rre og st\u00f8rre meieri gir ein meir s\u00e5rbar produksjon ved uventa hendingar.<\/p>\n
Lenger transport gir l\u00e5gare berekraft, d\u00e5rlegare produkt og avhengnad av transportinfrastruktur.<\/p>\n
St\u00f8rre meieri er mindre fleksible i forhold til tilpassing til endring i ettersp\u00f8rsel.<\/p>\n
Nedlegging av meieri kan gi avhengnad av auka import, som igjen kan p\u00e5verke matberedskapen.<\/p>\n
Tine riggar seg no for volumproduksjon, nedlegging av distrikts-arbeidsplassar og frakting av r\u00e5varer 100 vis av kilometer for tilarbeiding, og like langt tilbake for \u00e5 n\u00e5 ut til kunden, snakk om klimatiltak og berekraft. Enorme investeringar i el-tankbilar og ladestasjonar, og s\u00e5 brukar dei metanhemmande tilsetting i foret til kyrne for \u00e5 b\u00f8te p\u00e5 skaden.<\/p>\n
Tine flaggar at lokal berekraft er satsingsomr\u00e5de, men det st\u00e5r no tydeleg i sterk kontrast med at Tine stadig bygg ned lokale verksemder fleire plassar i landet og hundrevis av arbeidsplassar. Dei svekker lokal n\u00e6ringsmiddelindustri og viktige l\u00e6rebedrifter. Tine er kynisk i nedlegging av lokalt grunderskap innan produktutvikling av lokale meieriprodukt. For \u00d8rsta kan vi nemne spesielt Sn\u00f8frisk, Kvitlin, ekte geitost, ulike variantar kremost og Edamerost. 50\u201360 tilsette ved \u00d8rsta-avdelinga st\u00e5r i fare for \u00e5 misse sin arbeidsplass. Vil s\u00e6rleg nemne utviklinga av ein norsk sm\u00f8rbar geitost som starta i \u00d8rsta p\u00e5 90-talet og vart lansert under OL p\u00e5 Lillehammer i 1994 som \u00abSn\u00f8frisk.\u00bb Dette vart ein sals- og marknadsf\u00f8ringsvinnar langt utover landegrensene. I 2004 starta \u00d8rsta-meieriet med ysting av rein geitemj\u00f8lk-ost, det var eit forskingsarbeid mellom lokale b\u00f8nder og Tine. Dette vart seinare kall \u00abSunnylvs-prosjektet\u00bb i 2008, eit utviklingsarbeid som har vore grunnleggande for kvaliteten til den Norske geitosten nasjonalt. Skulle gjerne f\u00e5tt h\u00f8yre kva som er tine si forklaring p\u00e5 berekraft.<\/p>\n
Tine Meieriet i \u00d8rsta har s\u00e6rleg dei siste 25 \u00e5ra synt ei framifr\u00e5 kompetanse og omstillingsevne til stadig \u00e5 vere i framkant i utviklinga av nye og betre produkt. Suksesskriteria har vore at ein geografisk ligg i eit tradisjonsrikt geitemilj\u00f8 der fleire generasjonar har bidrege saman med Tine i forsking og utvikling av nye innovative og konkurransedyktige produkt. Kvar er det blitt av lovnaden om at Tine skal bidra til lokal verdiskaping, og kvar er lovnaden p\u00e5 at \u00d8rsta-meieriet skulle leggast i kategorien SPESIAL?<\/p>\n
Eg kan ikkje finne nokon plass i sentraliseringsprosessen, klimasatsinga og berekraftsarbeidet til Tine at resultatet skal gi betre inntening for bonden. Finn ikkje \u00f8konomiske tal som underbygger at \u00d8rsta-Meieriet b\u00f8r leggast ned. Tine SA er eigd av 7000 mj\u00f8lkeb\u00f8nder som er fundamentet for heile Tine SA si verksemd. Tine Gruppa har ei \u00e5rsomsetning p\u00e5 24 milliardar med eit resultat f\u00f8r skatt p\u00e5 911 millionar. Det st\u00e5r p\u00e5 nettstaden til Tine SA at overskotet skal g\u00e5 tilbake til mj\u00f8lkeb\u00f8ndene, gjer det det? \u00d8rsta-meieriet har ein produksjon p\u00e5 3000 tonn ulike ostetypar. Den lokale verdiskapinga fr\u00e5 produsentane i Tine SA st\u00e5r for 70 % av omsetninga i konsernet. D\u00e5 kan ein undre seg over at Tine satsar millionbel\u00f8p i utlandet som st\u00e5r berre for 16 % av totalomsetninga.<\/p>\n
Slutt med \u00e5 \u00f8ydelegg for den verdiskapinga den norske bonden og landbruket har bygd opp gjennom generasjonar. Sats p\u00e5 dei produksjonsfasilitetane og den kompetansen som framleis er i drift, og bygg desentralisert berekraft og lokal forsynings-beredskap.<\/p>\n
TIL KAMP FOR \u00d8RSTA-MEIERIET.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"\u00abKva skjer med ostebygda \u00d8rsta. Kvifor gjer ingen oppr\u00f8r mot ranet som g\u00e5r f\u00f8re seg \u2026\u00bb \u00abKvifor skjer…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":132342,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[10],"tags":[20,21,24,25,15,22,23,13,30,28,29,14,16,26,27],"class_list":{"0":"post-132341","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-norge","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-featured-news","11":"tag-featurednews","12":"tag-headlines","13":"tag-latest-news","14":"tag-latestnews","15":"tag-news","16":"tag-no","17":"tag-norge","18":"tag-norway","19":"tag-nyheter","20":"tag-overskrifter","21":"tag-top-stories","22":"tag-topstories"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115860906077091531","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/132341","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=132341"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/132341\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/132342"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=132341"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=132341"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=132341"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}