Som det ble antydet allerede p\u00e5 v\u00e5ren<\/a> og helt fra begynnelsen, gj\u00f8r Prologue: Go Wayback! \u00e9n ting klart: vi er ikke her for \u00e5 slappe av. Spillet bryr seg ikke om \u00e5 skjule sin hardhet bak en mild tutorial, og det bryr seg heller ikke om \u00e5 introdusere mekanikken p\u00e5 en progressiv m\u00e5te. Spilleren kastes inn i et fiendtlig milj\u00f8 der hver eneste feil er kostbar, og der overlevelse avhenger av nesten perfekt utf\u00f8relse. Og hvis du d\u00f8r, s\u00e5 ciao, bye bye, au revoir, auf wiedersehen. Du m\u00e5 begynne p\u00e5 nytt p\u00e5 et nytt kart og mister all fremgangen din. Selv om dette de f\u00f8rste gangene kan v\u00e6re en spore som appellerer til selvforbedringstrangen, er denne f\u00f8lelsen kortvarig og f\u00f8rer snarere f\u00f8r enn senere til frustrasjon og kjedsomhet.<\/p>\nProblemet er ikke s\u00e5 mye at spillet er vanskelig (det finnes et lojalt publikum som liker nettopp den utfordringen), men hvordan det er vanskelig. Den generelle f\u00f8lelsen er ikke en rettferdig utfordring som presser deg til \u00e5 forbedre deg, men en kunstig barriere som straffer mer enn n\u00f8dvendig, og dessuten uten et kvantifiserbart eller direkte m\u00e5l. Altfor ofte kommer d\u00f8den fra en minimal kjede av feil, uten noe reelt rom for reaksjon eller improvisasjon. Dette f\u00f8rer til utmattelse, spesielt i de tidlige timene n\u00e5r spilleren enn\u00e5 ikke har mestret de grunnleggende systemene.<\/p>\n
I tillegg er det et annet vanskelig element: Lokaliseringen i spillet er basert p\u00e5 bruk av kompass og egen retningssans. Kompasset er noe vanskelig \u00e5 bruke i denne typen terreng, og orienteringen er sterkt begrenset fordi det vi ser, er gjennom en skjerm. Dermed kan det \u00e5 g\u00e5 200 meter bort fra hytta bety at vi aldri finner den igjen, noe som aldri ville skjedd i den virkelige verden.<\/p>\n
Dette er en annonse:<\/p>\n
Men hva m\u00e5 jeg gj\u00f8re i Prologue?<\/p>\n
Godt sp\u00f8rsm\u00e5l, for slik spillet ser ut n\u00e5, tilbys vi en skogssetting der vi starter i en falleferdig t\u00f8mmerhytte med noen grunnleggende overlevelsesfunksjoner. D\u00e5rlig v\u00e6r, i form av regn eller sn\u00f8, begynner \u00e5 sette inn, og vi m\u00e5 komme oss til et v\u00e6rt\u00e5rn for \u00e5 redde oss selv.<\/p>\n
Her har vi et valg: Vi kan pr\u00f8ve \u00e5 reparere hytta for \u00e5 overleve og vente p\u00e5 et «vindu» med godt v\u00e6r for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 komme oss noe sted, eller vi kan g\u00e5 rett p\u00e5 eventyr med de f\u00e5 forsyningene vi har, og stole p\u00e5 det guddommelige forsynet. Spoiler: du kommer til \u00e5 d\u00f8. Det er mange ting som tar livet av oss p\u00e5 Prologue: Go Wayback!: kulde, sult, t\u00f8rst, sykdom, fall… Omtrent alt. Men vi regner med at det vi l\u00e6rer, forbedrer resultatene v\u00e5re for hvert fors\u00f8k. Har jeg fortalt deg at du kommer til \u00e5 d\u00f8? Ja.<\/p>\n
Bratt l\u00e6ringskurve… og d\u00e5rlig skiltet.<\/p>\n
Direkte knyttet til vanskelighetsgraden er l\u00e6ringskurven, som er i overkant bratt, selv etter standarder for krevende spill. Prologue: Go Wayback! forutsetter at spilleren kommer til \u00e5 eksperimentere, feile og l\u00e6re ved \u00e5 pr\u00f8ve og feile, men det gir ikke alltid den n\u00f8dvendige informasjonen for at l\u00e6ringen skal v\u00e6re tilfredsstillende, ettersom vi ofte vil f\u00f8le at vi ikke vet hvor vi har g\u00e5tt galt.<\/p>\n
Viktige mekanikker er ikke godt forklart, eller oppdages ved et uhell. Noen interaksjoner virker inkonsekvente helt til spilleren forst\u00e5r (gjennom gjentakelse og gjentakelse) hva som er den interne logikken i systemet, hvis det finnes en slik. Resultatet er en f\u00f8lelse av desorientering som kan f\u00f8re til at spilleren forlater spillet for tidlig, spesielt blant spillere som ikke er tilfeldige, men som heller ikke er ute etter en bevisst ugjennomsiktig opplevelse.<\/p>\n
Her mangler det sannsynligvis et mer pedagogisk design: sm\u00e5 justeringer i introduksjonen av mekanikken, tydeligere visuelle signaler eller til og med bedre strukturerte tidlige utfordringer kan utgj\u00f8re en stor forskjell uten \u00e5 senke spillets generelle vanskelighetsgrad. N\u00e5r alt dette er sagt, m\u00e5 vi huske at dette er et Early Access-spill, og at det er rom for forbedringer.<\/p>\n
![\"Prologue:](\"https:\/\/www.gamereactor.nohttps:\/\/www.gamereactor.no\/media\/44\/pubgproductionsshows_4484493_325x.png\")
![\"Prologue:](\"https:\/\/www.gamereactor.nohttps:\/\/www.gamereactor.no\/media\/44\/pubgproductionsshows_4484483_325x.png\")
Feil: forst\u00e5elig, men irriterende<\/p>\n
Siden det er et Early Access-spill, er det uunng\u00e5elig \u00e5 snakke om de mange feilene som finnes i opplevelsen. Fra un\u00f8yaktige kollisjoner til animasjoner som ikke utl\u00f8ses riktig, til fysikksimuleringer som feiler p\u00e5 det verst tenkelige tidspunktet. Dette er spesielt irriterende fordi en av styrkene til Prologue: Go Wayback! er innlevelsen i situasjonen det presenterer, og det er ingenting som disse feilene som tar oss helt ut og \u00f8delegger opplevelsen.<\/p>\n
Det er viktig \u00e5 understreke at mange av disse feilene er forst\u00e5elige p\u00e5 et tidlig utviklingsstadium. Konteksten unnskylder dem imidlertid ikke alltid. I et s\u00e5 krevende spill, der presisjon er n\u00f8kkelen og hver eneste feil blir betalt med d\u00f8den, oppleves enhver feil som en skrikende urettferdighet. Det er ikke det samme at en animasjon feiler i et narrativt spill som \u00e5 tape et spill fordi et hopp ikke registreres riktig, eller fordi steinen vi g\u00e5r p\u00e5 forsvinner (begge deler er virkelige tilfeller som har skjedd oss).<\/p>\n
Akkumuleringen av disse sm\u00e5 feilene eroderer til slutt spillerens tillit til systemet. N\u00e5r du ikke lenger f\u00f8ler at kontrollen reagerer p\u00e5litelig, slutter vanskelighetsgraden \u00e5 v\u00e6re en utfordring og blir et vilk\u00e5rlig hinder.<\/p>\n
Et solid fundament under problemene<\/p>\n
Til tross for alt det ovennevnte ville det v\u00e6re urettferdig \u00e5 si at Prologue: Go Wayback! ikke har noen dyder. Spillets spilltiln\u00e6rming er interessant, den visuelle identiteten er helhetlig, og tempoet er medrivende n\u00e5r det fungerer. Det finnes \u00f8yeblikk der spillet klikker, der spilleren kommer inn i en tilstand av absolutt konsentrasjon, der hver handling flyter og hvert hinder som overvinnes, skaper ekte tilfredsstillelse.<\/p>\n
Det er her prosjektets virkelige potensial skimtes. Prologue: Go Wayback! kan bli en kulttittel innenfor sin nisje hvis det klarer \u00e5 balansere forslaget sitt bedre. Det trenger ikke \u00e5 bli enklere, men det trenger \u00e5 bli mer rettferdig, tydeligere og mer stabilt.<\/p>\n
Konklusjon: r\u00e5tt l\u00f8fte<\/p>\n
Prologue: Go Wayback! er i sin n\u00e5v\u00e6rende tilstand et spill som krever mye og gir lite tilbake til den mest ut\u00e5lmodige spilleren. Den h\u00f8ye vanskelighetsgraden, den bratte l\u00e6ringskurven og de mange feilene gj\u00f8r det til en opplevelse som kan v\u00e6re utmattende selv for den mest erfarne spilleren. Tidlig tilgang tar h\u00f8yde for mange av disse problemene, men fjerner dem ikke fra ligningen.<\/p>\n
Dette er et verk med en sterk id\u00e9 og en fortsatt umoden utf\u00f8relse. Hvis utviklingsteamet kan rette opp de tekniske feilene, glatte ut introduksjonen av mekanikken og justere noen av vanskelighetsgradene, kan Prologue: Go Wayback! g\u00e5 fra \u00e5 v\u00e6re en frustrerende opplevelse til en minneverdig utfordring. Forel\u00f8pig er det en reise som bare anbefales for dem som er villige til \u00e5 snuble mange ganger f\u00f8r de begynner \u00e5 nyte reisen.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Dagens videospillverden er en slags catch-all, som en slags uendelig simulering der enhver opplevelse fortjener \u00e5 bli etterlignet,…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":132619,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[57],"tags":[30,28,29,65,63,64,66,70,69,67,68],"class_list":{"0":"post-132618","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-vitenskap-og-teknologi","8":"tag-no","9":"tag-norge","10":"tag-norway","11":"tag-science","12":"tag-science-and-technology","13":"tag-scienceandtechnology","14":"tag-technology","15":"tag-teknologi","16":"tag-vitenskap","17":"tag-vitenskap-og-teknologi","18":"tag-vitenskapteknologi"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115862620258304067","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/132618","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=132618"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/132618\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/132619"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=132618"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=132618"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=132618"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
![\"Prologue:](\"https:\/\/www.gamereactor.nohttps:\/\/www.gamereactor.no\/media\/83\/prologue_4558313_650x.jpg\")
<\/p>\n