Senere fredag legger kommunekommisjonen fram sine f\u00f8rste anbefalinger.<\/p>\n
Utvalget ble satt ned av regjeringen i fjor. Hensikten var \u00e5 komme med forslag til hvordan pressede kommuner i st\u00f8rre grad kan bestemme hvordan oppgavene l\u00f8ses og pengene brukes.<\/p>\n
<\/p>\n
DISSENS: Utdanningsforbundet og Geir R\u00f8svoll er uenige med flertallet i kommisjonen. Han frykter en d\u00e5rligere skole om l\u00e6rernormen skrotes.<\/p>\n
Foto: Jane Rasmussen \/ NRK<\/p>\n
Men allerede n\u00e5 kan NRK fortelle at utvalget er uenige om hva som b\u00f8r skje med et av det siste ti\u00e5rets mest omstridte reformgrep i norsk skole, nemlig l\u00e6rernormen.<\/p>\n
Tross protester fra l\u00e6rernes egen organisasjon, anbefaler kommisjonen \u00e5 skrote regelverket som KrF fikk p\u00e5 plass i budsjettforhandlingene med Solberg-regjeringen i 2018.<\/strong><\/p>\n Flertallet i utvalget vil fjerne minstenormen for l\u00e6rertetthet helt. Subsidi\u00e6rt vil det samme flertallet samt ytterligere fire av kommisjonens tolv medlemmer flytte den fra skole- til kommuneniv\u00e5.<\/p>\n Det siste medlemmet, Utdanningsforbundets leder Geir R\u00f8svoll, advarer mot begge forslagene. Han tar dissens. <\/strong><\/p>\n \u2013 Hvis vi skroter l\u00e6rernormen, s\u00e5 kommer vi til \u00e5 f\u00e5 en d\u00e5rligere skole, sier forbundsleder Geir R\u00f8svoll til NRK.<\/p>\n L\u00e6rerorganisasjonen frykter \u00f8kte forskjeller mellom skoler, st\u00f8rre klasser og mindre tid til hver enkelt elev.<\/p>\n \u2013 Det vil gi f\u00e6rre muligheter for tilpasset oppl\u00e6ring og niv\u00e5deling. Det blir potensielt mer st\u00f8y og uro i klassene, sier han.<\/p>\n L\u00e6rernormen<\/p>\n Rammer de sterkeste<\/p>\n I gymsalen p\u00e5 Ris skole er elevene i full gang med stikkball og oppvarming. Foruten \u00e5 hilse pent p\u00e5 rektor Peder Gjedrem, tar de lite hensyn til ham der de kaster ballen p\u00e5 hverandre.<\/p>\n At normen for l\u00e6rertetthet kan komme til \u00e5 forsvinne, bekymrer ham.<\/strong><\/p>\n \u2013 Den sikrer at vi har godt kvalifiserte l\u00e6rere som kan hjelpe alle elevene i klassen. Ikke bare de som har utfordringer, men ogs\u00e5 elever som har behov for en ekstra dytt for \u00e5 bli ordentlig flinke p\u00e5 skolen, sier Gjedrem og fortsetter:<\/p>\n \u2013 Hvis l\u00e6rernormen forsvinner, s\u00e5 vil skolene f\u00e5 d\u00e5rligere budsjetter, noe som medf\u00f8rer at f\u00e6rre l\u00e6rere per elev.<\/strong><\/p>\n Ris ungdomsskole ligger vest i Oslo, i et velst\u00e5ende str\u00f8k av hovedstaden. Gjedrem tror skoler som Ris vil merke det ekstra hardt dersom l\u00e6rernormen forsvinner.<\/p>\n \u2013 Jeg har jobbet 17 \u00e5r som rektor p\u00e5 vestkantskoler og var ogs\u00e5 rektor f\u00f8r l\u00e6rernormen. Da hadde vi mye d\u00e5rligere r\u00e5d og mye d\u00e5rligere l\u00e6rerdekning. Det er klart at det er lettere \u00e5 kutte p\u00e5 vestkanten enn \u00f8stkanten.<\/p>\n LA V\u00c6RE: La l\u00e6rernormen v\u00e6re, sier Peder Gjedrem, som er rektor ved statsministerens gamle ungdomsskole Ris.<\/p>\n Foto: Mats R\u00f8nning \/ NRK<\/p>\n Rektoren mener det er rimelig at knappe ressurser brukes der behovet er st\u00f8rst, i mer belastede bydeler.<\/p>\n \u2013 Men vi m\u00e5 ha et minimum av ressurser for at ogs\u00e5 elevene som bor p\u00e5 denne siden av byen skal f\u00e5 godt tilpasset undervisning. Selvf\u00f8lgelig er det viktigste at alle skal med, men vi trenger ogs\u00e5 \u00e5 f\u00e5 fram elever som er dyktige, hvis de har gode skoleferdigheter.<\/p>\n \u2013 Denne skolen har hatt Jonas Gahr St\u00f8re som elev. Hva er ditt r\u00e5d til regjeringen?<\/p>\n \u2013 Jeg har et klart og tydelig r\u00e5d: La l\u00e6rernormen v\u00e6re s\u00e5nn som den er n\u00e5.<\/strong><\/p>\n KS forn\u00f8yd<\/p>\n Styreleder Gunn Marit Helgesen i kommuneorganisasjonen KS mener det vil v\u00e6re et viktig skritt i riktig retning dersom l\u00e6rernormen endres.<\/p>\n \u2013 Det er et inngripende virkemiddel for hvordan staten styrer kommunene, sier hun til NRK.<\/p>\n \u2013 L\u00e6rerne frykter at dette vil gi f\u00e6rre l\u00e6rere i klasserommene. Ikke minst der hvor det er lettest \u00e5 kutte?<\/p>\n \u2013 Kommunene vil ivareta helheten. De kjenner behovene ved den enkelte skole. L\u00e6rernes arbeidsmilj\u00f8 handler om mye mer enn antall l\u00e6rere p\u00e5 hvert hovedtrinn. Det handler om hele laget rundt eleven. Da er det n\u00f8dvendig \u00e5 justere for \u00e5 gi st\u00f8rre mulighet til \u00e5 prioritere innsatsen dit behovet er st\u00f8rst.<\/p>\n FORN\u00d8YD: KS-leder Gunn Marit Helgesen vil v\u00e6re forn\u00f8yd dersom l\u00e6rernormen skrotes eller flyttes fra skole- til kommuneniv\u00e5.<\/p>\n Foto: William Jobling \/ NRK<\/p>\n \u2013 Utdanningsforbundet sier det er kommet 2500 ekstra l\u00e6rerstillinger som f\u00f8lge av l\u00e6rernormen fra 2018?<\/p>\n \u2013 Poenget er jo hele tiden at vi m\u00e5 ha l\u00e6rerkrefter der hvor behovene er st\u00f8rst. Og da trenger vi den fleksibiliteten i kommunene, svarer KS-lederen.<\/p>\n Styringstrykk<\/p>\n Kommunekommisjonen ble opprettet i fjor og best\u00e5r av tolv medlemmer, blant dem representanter for organisasjoner i arbeidslivet og politikere.<\/p>\n Utvalget ble nedsatt etter oppslag i NRK og andre medier, der ordf\u00f8rere og kommunedirekt\u00f8rer slo alarm om et \u00f8kende styringstrykk. Med styringstrykk menes lover, p\u00e5legg, normer og \u00f8remerkede pengeoverf\u00f8ringer som kommer fra statlig hold og bidrar til \u00e5 redusere den lokale handlefriheten.<\/p>\n Etter en NRK-reportasje i 2024 om den s\u00e5kalte yngreb\u00f8lgen <\/a>som skylder over norske kommuner, inviterte Arbeiderpartiet til en bred, politisk ryddesjau for \u00e5 dempe det statlige styringstrykket.<\/p>\n \u2013 Vi er n\u00f8dt til \u00e5 rydde opp i mylderet av lover, p\u00e5legg, forskrifter og krav som Stortinget gjennom mange \u00e5r har p\u00e5lagt norske kommuner, sa Lene V\u00e5gslid, som den gang ledet kommunalkomiteen p\u00e5 Stortinget til NRK.<\/a><\/strong><\/p>\n En del av denne ryddesjauen er alts\u00e5 kommunekommisjonen, som alts\u00e5 legger fram sin f\u00f8rste delrapport senere i dag.<\/p>\n Etter det NRK forst\u00e5r, vil det bli anbefalt \u00e5 gj\u00f8re om en rekke \u00f8remerkede tilskudd til frie midler, som kommunene selv kan disponere slik de \u00f8nsker. I tillegg vil det bli foresl\u00e5tt endringer i enkelte kompetansekrav, for eksempel knyttet til helse- og omsorgssektoren.<\/p>\n\n
<\/p>\n
<\/p>\n