I de tusen hjem, fra de forbl\u00e5ste kystsamfunnene i nord til de moderne drabantbyene i Oslo, surret platespillerne. Det var en tid da musikk var en fysisk investering. Man kj\u00f8pte en LP, satte den p\u00e5, studerte coveret, og lyttet fra start til slutt.<\/p>\n
Og denne vinteren, i uke 2, var det verken den gryende punken, den hardtsl\u00e5ende rocken eller den eksperimentelle jazzen som dominerte. Det var lyden av en britisk-kenyaner med skjegg, en varm barytonstemme og en nesten overnaturlig evne til \u00e5 plystre.<\/p>\n
Roger Whittaker.<\/p>\n
Det kulturelle termometeret<\/p>\n
Den offisielle norske hitlisten, som du finner n\u00e5 p\u00e5 topplista.no<\/a>, var det kulturelle termometeret. I januar hadde Roger Whittaker hele fire album inne p\u00e5 topp 20 p\u00e5 listene. I konkurranse med Abba, Rod Stewart, Bob Dylan og \u00abFrem fra glemselen\u00bb var det Whittaker som virkelig dominerte.<\/p>\n Se hitlisten fra 1976 her<\/a><\/p>\n Roger Whittakers vei til norske hitlister var langt fra konvensjonell. Mens mange av hans samtidige kom fra den britiske arbeiderklassen eller den amerikanske folk-scenen, hadde Whittaker en bakgrunn som var like eksotisk som den var dramatisk.<\/p>\n Les ogs\u00e5<\/b>: Da Pink Floyd fikk en fremmed mann i studio<\/a><\/p>\n Kenya og S\u00f8r-Afrika<\/p>\n Roger Henry Brough Whittaker ble f\u00f8dt 22. mars 1936 i Nairobi, Kenya. Hans foreldre var britiske utvandrere; faren drev en dagligvareforretning. Som ung mann ble Whittaker innkalt til nasjonaltjeneste i Kenya Regiment. Dette sammenfalt med Mau Mau-oppr\u00f8ret p\u00e5 1950-tallet, en brutal og blodig konflikt. Whittaker tilbrakte tid i bushen, noe som gjorde at han begynte med musikk:<\/a><\/p>\n \u2013 \u00c5 v\u00e6re fastl\u00e5st i leirer i bushen i m\u00e5nedsvis betydde at vi m\u00e5tte lage v\u00e5r egen underholdning.<\/p>\n Etter milit\u00e6rtjenesten valgte Whittaker en akademisk vei. Han reiste til S\u00f8r-Afrika for \u00e5 studere medisin ved Universitetet i Cape Town. Han fullf\u00f8rte imidlertid ikke medisinstudiene, men flyttet til Storbritannia og tok en grad i zoologi, marinbiologi og biokjemi ved Universitetet i Bangor i Wales.<\/p>\n Norgesvenn<\/p>\n Uttrykket \u00abnorgesvenn\u00bb er ikke nytt. Allerede i 1921 skriver Dagbladet om en hr. Lugne\u00e9 Poe som er en slik som setter opp Ibsen i Paris. Tre \u00e5r senere omtaler avisen Sunnm\u00f8re Christian IV i en historisk sak med samme betegnelse. Det betyr rett og slett en utlending som er glad i Norge og nordmenn. <\/p>\n Radiokonkurransen som endret alt<\/p>\n I 1971 ledet Roger Whittaker et radioprogram i Storbritannia. For \u00e5 engasjere lytterne, lanserte han en konkurranse: Send inn dine dikt eller tekster, s\u00e5 setter jeg musikk til dem. Han fikk over en million bidrag. Hver uke i 26 uker valgte han ut ett dikt som ble til en sang.<\/p>\n Les ogs\u00e5:<\/b> Iron Maiden: Satanisme, politiker- \u00abdrap\u00bb og krangel med Sharon Osbourne<\/a><\/p>\n Et av disse diktene kom fra Ron A. Webster, en s\u00f8lvsmed fra Birmingham. Webster var verken profesjonell forfatter eller sj\u00f8mann. Historien forteller at han satt p\u00e5 andre etasje i en buss i Birmingham, p\u00e5 vei hjem fra jobb i \u00f8sende regnv\u00e6r. Han var lei av det gr\u00e5, britiske v\u00e6ret og dr\u00f8mte seg bort.<\/p>\n Whittaker likte teksten og komponerte melodien. Sangen ble opprinnelig utgitt p\u00e5 albumet New World in the Morning i 1971, men gjorde lite ut av seg.<\/p>\n Gjennombruddet kom ved en ren tilfeldighet i 1975. Kona til en programdirekt\u00f8r for en radiostasjon i Atlanta, USA, h\u00f8rte sangen under et bes\u00f8k i Canada. Hun ble grepet av den og ba mannen sin spille den p\u00e5 lufta.<\/p>\n Suksess med en gang<\/p>\n Lytterne i Atlanta reagerte momentant. Telefonlinjene gl\u00f8det. Sangen ble en hit lokalt, spredte seg nasjonalt i USA, og deretter tilbake til Europa og Norge. Da den traff Topplista mot slutten av 1975, kom den som en b\u00f8lge ingen kunne stoppe. Den toppet listene i 11 land og solgte over 11 millioner eksemplarer.<\/p>\n Den viktigste enkeltbegivenheten for Whittakers norske suksess var hans opptreden p\u00e5 Momarkedet i Mysen, l\u00f8rdag 30. august 1975. Momarkedet var R\u00f8de Kors’ \u00e5rlige innsamlingsaksjon og folkefest. TV-sendingen fra Momarkedet (\u00abHei Sveis!\u00bb) var en av \u00e5rets st\u00f8rste begivenheter p\u00e5 NRK. \u00abHele Norge\u00bb s\u00e5 p\u00e5.<\/p>\n Kanskje ikke s\u00e5 rart at hele Norge s\u00e5 p\u00e5 fordi p\u00e5 scenen sto de relativt ferske vinnerne av Eurovision Song Contest: Abba. I tillegg var ogs\u00e5 Vera Lynn og Leo Sayer p\u00e5 plakaten.<\/p>\n Les ogs\u00e5: <\/b>En glemt filmmelodi ble til pophistoriens viktigste kj\u00e6rlighetserkl\u00e6ring<\/a><\/p>\n I dagene og ukene som fulgte, str\u00f8mmet folk til platebutikkene. Siden det var sent p\u00e5 \u00e5ret 1975, var platen en opplagt julegave.<\/p>\n Norgesvenn<\/p>\n Begrepet \u00abnorgesvenn\u00bb brukes om utenlandske artister som oppn\u00e5r en spesiell status i Norge, ofte uavhengig av deres status i hjemlandet. Roger Whittaker ble prototypen p\u00e5 en norgesvenn.<\/p>\n Roger Whittaker da han fikk sju s\u00f8lvplater, en gullplate, en diamantplate og en platinaplate i 1976.<\/p>\n Foto: NTB\n <\/p>\n Whittaker uttrykte tidlig sin kj\u00e6rlighet for norsk natur. Han var en ivrig laksefisker. I intervjuer snakket han gjerne om fisketurer i norske elver. Han manglet primadonna-nykker. Han virket oppriktig takknemlig for mottakelsen.<\/p>\n Les ogs\u00e5:<\/b> Jennifer Rush: Popikonet som mistet sine egne sanger til andre, og selv forsvant<\/a><\/p>\n Da han mottok 7 s\u00f8lvplater, 1 gullplate, 1 diamantplate og 1 platinaplate under et bes\u00f8k i Oslo i september 1976, var det en nasjonal begivenhet. Med sitt velstelte skjegg og sine strikkegensere s\u00e5 han ut som en nordmann. Han kunne ha v\u00e6rt en lektor fra Bergen eller en bonde fra Toten. Han gled visuelt inn i den norske 70-tallsestetikken.<\/p>\n I tillegg var Norge midt inne i viseb\u00f8lgen. Selv om han sang p\u00e5 engelsk, var formen hans gjenkjennelig. Han var en \u00abstoryteller\u00bb i samme tradisjon som Alf Pr\u00f8ysen eller Erik Bye. Han fortalte historier om vanlige folk, om steder (\u00abDurham Town\u00bb), og om f\u00f8lelser. Han ble en internasjonal forlengelse av den norske viseb\u00f8lgen. Hans samarbeid og vennskap med Erik Bye forsterket dette inntrykket.<\/p>\n Etter suksessen<\/p>\n I USA fortsatte han \u00e5 f\u00e5 noen voksenpop-hits, med l\u00e5ter som blant annet \u00abBefore She Breaks My Heart\u00bb, \u00abIf I Knew Just What To Say\u00bb og \u00abYou Are My Miracle\u00bb.<\/p>\n Roger Whittaker med familien. P\u00e5 80-tallet og videre framover ble han mindre synlig p\u00e5 de store, engelskspr\u00e5klige hitlistene, men bygget i stedet en lang og stabil karriere som turnerende konsertartist med et sv\u00e6rt trofast publikum, s\u00e6rlig i Europa. Han ga ut en jevn str\u00f8m av album og samleplater, og holdt seg relevant i sitt segment ved \u00e5 gj\u00f8re konserter, TV opptredener og nye innspillinger som spilte p\u00e5 den varme, folkelige profilen han var kjent for.<\/p>\n Les ogs\u00e5: <\/b>Det startet med en tilfeldighet i et studio, og ga oss 80-tallets maxi-singler<\/a><\/p>\n P\u00e5 den norske albumlista dukker han opp med sterke plasseringer i 1983, der albumet \u00abThe Last Farewell\u00bb ligger som nummer \u00e9n og blir liggende inne i 22 uker, med tre uker p\u00e5 toppen. Han var ogs\u00e5 p\u00e5 bes\u00f8k flere ganger i Norge.<\/p>\n![\"OSLO](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/cueres_scp-mangler_navn_rvDCu8yg5E4.jpg\")
<\/p>\n![\"Portrait](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/Roger+Whittaker.jpg\")
<\/p>\n
\n Foto: Chris Ware (Getty Images)\n <\/p>\n