Den foresl\u00e5tte resolusjonen inneb\u00e6rer at mellom 5.000 og 10.000 byr\u00e5krater skal bort – over halvparten av dem fra kommuner og fylker.<\/p>\n
Gunnar Stavrum, sjefredakt\u00f8r i Nettavisen\n <\/p><\/blockquote>\n
I et internt forslag til resolusjon til H\u00f8yres landsm\u00f8te foresl\u00e5s f\u00f8lgende: \u2013 Kraftig redusere regelbyrden i byr\u00e5kratiet og dermed st\u00f8rrelsen p\u00e5 direktorater, statlige foretak og offentlige etater. Ambisjonen b\u00f8r v\u00e6re minst fem prosent f\u00e6rre administrative \u00e5rsverk i offentlig sektor, g\u00e5r det fram av notatet som Nettavisen har f\u00e5tt tilgang til.<\/p>\n
<\/p>\n \n Les ogs\u00e5<\/p>\n Interne dokumenter avsl\u00f8rer: Slik blir det \u00abnye\u00bb H\u00f8yre\n <\/p>\n <\/a><\/p>\n F\u00e5 varslinger for hver Nett p\u00e5 sak i Nettavisen-appen til iPhone <\/a>og Android<\/a>.<\/b><\/p>\n Fem prosent f\u00e6rre administrative \u00e5rsverk betyr at 1\/20 av de administrative lederne skal bort.<\/p>\n I 2024 var det 1,1 million ansatte i stat, fylker og kommuner \u2013 og flere hundre tusen av dem har lederfunksjoner.<\/p>\n Den foresl\u00e5tte resolusjonen inneb\u00e6rer at mellom 5000 og 10.000 byr\u00e5krater skal bort \u2013 over halvparten av dem fra kommuner og fylker.<\/p>\n I kroner og \u00f8re vil det frigj\u00f8re fem til ti milliarder kroner til bedre tjenester, hvis H\u00f8yre f\u00e5r flertall og klarer \u00e5 gjennomf\u00f8re ambisjonen.<\/p>\n Fylkeskommunene skal bort<\/p>\n H\u00f8yre g\u00e5r drastisk til verks. Fylkeskommunene, med rundt 50.000 ansatte, skal bort.<\/p>\n Dessuten \u00f8nsker partiet en ny kommunereform der et stort antall av dagens 357 (!) kommuner blir sammensl\u00e5tt.<\/p>\n Begge deler er krevende, men \u00e5penbart fornuftig. F\u00e5 innbyggere f\u00f8ler noen n\u00e6rhet til fylkeskommunene, selv om de leverer viktige tjenester som videreg\u00e5ende skoler, kollektivtransport og fylkesveier.<\/p>\n H\u00f8yre vil flytte oppgavene og pengene til staten og kommunene. I tillegg vil partiet flytte statlige arbeidsplasser ut fra Oslo og til andre byer der man kan bygge sterke fagmilj\u00f8er og levere tjenestene med lavere kostnader.<\/p>\n Betydelig reduksjon i antall kommuner<\/p>\n Under den forrige borgerlige regjeringen ble antall kommuner redusert fra 428 til 357 etter mye br\u00e5k, men stort sett frivillige l\u00f8sninger. At det ble 71 f\u00e6rre kommuner er den st\u00f8rste reduksjonen siden Einar Gerhardsen kuttet i kommunestrukturen p\u00e5 1960-tallet.<\/p>\n Men det er langt igjen til anbefalingene om at Norge egentlig ikke b\u00f8r ha flere enn rundt 100 kommuner, hver med minst 10.000 til 20.000 innbyggere.<\/p>\n Stortinget har rett og makt til \u00e5 gj\u00f8re noe med det, men feiger som regel ut og overlater det til kommunene. H\u00f8yres politikk fortsetter denne trenden med \u00e5 bruke gulr\u00f8tter, i stedet for pisk.<\/p>\n Kraftfulle insentiver<\/p>\n \u2013 For \u00e5 sette kommunene i stand til \u00e5 levere gode tjenester til innbyggerne, er det n\u00f8dvendig med en betydelig reduksjon i antall kommuner. H\u00f8yre vil derfor, i samarbeid med kommunene, ta initiativ til en ny kommunereform som skal gi mer robuste og livskraftige lokalsamfunn med sterkere fagmilj\u00f8er og bedre forutsetninger for \u00e5 levere gode tjenester, g\u00e5r det fram av dokumentene Nettavisen har f\u00e5tt tilgang til.<\/p>\n \u2013 Det er behov for en kommunekommisjon som skal utrede hvilke egenskaper en kommune m\u00e5 ha for \u00e5 v\u00e6re b\u00e6rekraftig i fremtiden. Kommisjonen skal foresl\u00e5 hvordan 4en ny og b\u00e6rekraftig kommunestruktur kan etableres i samarbeid med kommunene, med respekt for de sammensl\u00e5ingsprosessene som allerede er i gang. Kommisjonen skal ogs\u00e5 komme med forslag om kraftfulle insentiver som bidrar til en b\u00e6rekraftig kommunestruktur.<\/p>\n Med andre ord Al Capones leveregel:<\/b> Du kommer lenger med et smil og en pistol, enn med bare et smil.<\/p>\n Flere hundre perifere kommuner<\/p>\n Den nylige ordningen med \u00e5 ettergi studiel\u00e5n, vise at Kommune-Norge er p\u00e5 ville veier. Ordningen gjelder det som karakteriseres som 189 av Norges minst sentrale kommuner. <\/b><\/p>\n Et flertall av norske kommuner regnes alts\u00e5 som \u00abminst sentrale\u00bb uten at det f\u00e5r noen til \u00e5 v\u00e5kne.<\/p>\n Det er fristende \u00e5 sp\u00f8rre: \u2013 Hallo, er det noen hjemme?<\/p>\n Folk flytter fra distriktene<\/a>, regjeringen tapper Oslo-omr\u00e5det for skattekroner<\/a> og overf\u00f8rer milliarder til sm\u00e5kommuner som har relativt mye st\u00f8rre byr\u00e5krati enn de store kommunene.<\/p>\n Dyre i drift<\/p>\n Statistisk sentralbyr\u00e5s data for kommunene (Kostra) avsl\u00f8rer store forskjeller i kostnadene for de ulike kommunene. Det er ikke s\u00e5 rart s\u00e5 lenge alle kommunene i prinsippet skal gj\u00f8re det samme (generalistkommuner) for alle sine innbyggere. Men det blir forferdelig dyrt m\u00e5lt som driftskostnader per innbygger.<\/p>\n If\u00f8lge Kostra-tallene koster det 645.000 kroner per innbygger \u00e5 drifte Kv\u00e6nangen kommune, og det finnes ikke en eneste storkommune blant de som har h\u00f8yest driftskostnader per innbygger.<\/p>\n I faktaboksen kan du sjekke driftskostnadene i din kommune.<\/p>\n Driftskostnader per innbygger<\/p>\n Kontrasten til de mest effektive kommunene er sl\u00e5ende. Mange kommuner rundt Oslo og Bergen har driftskostnader p\u00e5 rundt 90.000 kroner per innbygger.<\/p>\n Vi ser n\u00f8yaktig samme bilde hvis vi kun ser p\u00e5 kostnader til administrasjon. Det er dyrt \u00e5 v\u00e6re liten. Sl\u00e5r man sammen fem sm\u00e5kommuner til en mellomstor kommune, blir det 1\/5 s\u00e5 mange r\u00e5dmenn, ordf\u00f8rere og andre ledere.<\/p>\n Hvem betaler regningen?<\/p>\n Du.<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/ine_marie_eriksen_s%C3%B8reide_2025_1.jpg\")
<\/p>\n