{"id":133219,"date":"2026-01-09T17:09:45","date_gmt":"2026-01-09T17:09:45","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/133219\/"},"modified":"2026-01-09T17:09:45","modified_gmt":"2026-01-09T17:09:45","slug":"over-200-skoler-bryter-laerernormen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/133219\/","title":{"rendered":"Over 200 skoler bryter l\u00e6rernormen"},"content":{"rendered":"

Stadig f\u00e6rre skoler mangler l\u00e6rere, men fortsatt er det noen som sliter med \u00e5 oppfylle lovkravet.<\/p>\n

Foto: Ole Martin Wold\n <\/p>\n

En gjennomgang av tall fra Utdanningsdirektoratet<\/a> viser at rundt 240 skoler
\nbryter normen for l\u00e6rertetthet.\u00a0Det er f\u00e6rre enn i fjor, da tallene viste at over 300 skoler
\nbr\u00f8t normen<\/a>.<\/p>\n

Flest brudd finner man p\u00e5 1.-4. trinn, hvor 150 skoler ikke
\nhar l\u00e6rere nok.\u00a0<\/p>\n

Dagens norm gjelder p\u00e5 skoleniv\u00e5, hvor det i snitt i ikke skal v\u00e6re mer enn 15 elever per l\u00e6rer p\u00e5 1.-4. trinn, og ikke mer enn 20 elever per l\u00e6rer p\u00e5 5.-10. trinn. <\/p>\n

Det er n\u00e6rmere 2400 offentlige grunnskoler i Norge. Det
\nbetyr at rundt en av ti skoler ikke oppfyller l\u00e6rernormen. Andelen er omtrent
\nlik som for ett \u00e5r siden ettersom det har blitt noe f\u00e6rre skoler totalt sett i
\nlandet.<\/p>\n

\u2013 Ingen dramatikk<\/p>\n

En av skolene hvor tallene fra i fjor h\u00f8st viser brudd p\u00e5
\nl\u00e6rernormen, er Hommers\u00e5k skole i Sandnes kommune i Rogaland.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Hommers\u00e5k skole.
\n Foto: Hommers\u00e5k skole\n <\/p>\n

Rektor ved skolen Tormod Nybru, sier \u00e5rsaken var at de m\u00e5tte
\nflytte noe mer enn planlagt av l\u00e6rerressursene til \u00e5 f\u00f8lge opp elever med
\nvedtak om individuelt tilrettelagt oppl\u00e6ring (ITO).<\/p>\n

\u2013 Vi er en noks\u00e5 liten skole, s\u00e5 sm\u00e5 endringer kan gi ganske
\nstore utslag p\u00e5 tallene, sier Nybru.<\/p>\n

Han forteller at de har nok l\u00e6rere til at de i utgangspunktet
\noppfyller l\u00e6rernormen, men at st\u00f8rre endringer i vedtak om ITO er vanskelig \u00e5
\nplanlegge for.<\/p>\n

\u2013 Men det er ingen dramatikk i dette for oss. Vi har god
\nvoksentetthet og resultatene v\u00e5re er gode, s\u00e5 jeg er ikke bekymret for
\nforsvarlig drift av skolen. N\u00e5r det er sagt, skulle jeg gjerne \u00f8nsket at
\ntallene l\u00e5 innenfor l\u00e6rernormen, og det tror jeg ogs\u00e5 vi vil v\u00e6re i l\u00f8pet av
\nv\u00e5ren, sier Nybru.<\/p>\n

\u2013 God rettesnor<\/p>\n

Han sier de n\u00e5 har dekning etter normen p\u00e5 1-.4. trinn, mens
\nde fortsatt ligger litt over p\u00e5 5.-7. trinn.<\/p>\n

\u2013 Det er delte meninger blant skoleledere om l\u00e6rernormen,
\nhvordan ser du p\u00e5 normen?<\/p>\n

\u2013 Det er en god rettesnor \u00e5 ha for \u00e5 sikre l\u00e6rertettheten
\nved skolen. S\u00e5 er det v\u00e5r jobb \u00e5 utnytte l\u00e6rerressursene godt nok slik at flest
\nmulig elever kan delta i ordin\u00e6r undervisning, sier Nybru.<\/p>\n

Han peker p\u00e5 at tidlig innsats med gode tiltak rettet mot de
\nyngre elevgruppene, kan bidra til mindre behov for vedtak om ITO senere i skolel\u00f8pet.
\nSamtidig understreker han at enkelte elever vil ha mer omfattende behov for
\ntilrettelegging hele skolel\u00f8pet.<\/p>\n

\u2013 Derfor er det ikke alltid s\u00e5 lett \u00e5 beregne hvor mye
\nressurser som trengs til individuell tilrettelegging, sier Nybru.<\/p>\n

Les ogs\u00e5:\u00a0 M\u00e5 velge mellom \u00e5 bryte l\u00e6rernorm eller \u00e5 f\u00f8lge opp elever med vedtak<\/a> <\/p>\n

Strides om norm<\/p>\n

L\u00e6rernormen ble innf\u00f8rt i 2018, og har siden v\u00e6rt et
\nstridstema mellom arbeidsgiver- og arbeidstakersiden i offentlig sektor. Utdanningsforbundet
\ner opptatt av at normen sikrer et minstekrav til l\u00e6rertetthet og hindrer store
\nl\u00e6rerkutt i kommuner med presset \u00f8konomi. Mens kommuneorganisasjonen KS mener
\nnormen er en tvangstr\u00f8ye som ikke gir kommunene fleksibilitet til \u00e5 sette inn
\nl\u00e6rere der det er st\u00f8rst behov for dem. <\/p>\n

KS har sagt at de \u00f8nsker at normen heller skal gjelde p\u00e5 kommuneniv\u00e5<\/a>, slik
\nat kommunene for eksempel kan velge \u00e5 prioritere flere l\u00e6rere p\u00e5 skoler med
\nekstra utfordringer.<\/p>\n

KS mener det kan gj\u00f8re at \u00abfor eksempel bykommuner med
\ninterne sosio\u00f8konomiske forskjeller (f\u00e5r) mulighet til \u00e5 flytte ressurser til
\ntrinn og skoler hvor det er s\u00e6rlig behov for \u00e5 styrke st\u00f8tten til elevene\u00bb. \u00abI
\nen ideell situasjon kunne kommunene \u00f8kt bemanningen utover l\u00e6rernormene, men
\ndette er det verken \u00f8konomi eller nok fagfolk til i kommunesektoren\u00bb, skrev KS
\ni en pressemelding i februar i fjor.<\/p>\n

Utdanningsforbundet mener en l\u00e6rernorm p\u00e5 kommuneniv\u00e5 vil
\nf\u00f8re til st\u00f8rre forskjeller mellom skolene og ulik kvalitet p\u00e5 tilbudet til
\nelevene. Og dersom normen fjernes mener forbundet at \u00abalt tyder p\u00e5 at det vil
\npresses langt flere elever inn i klasserommene\u00bb. De viser til at da maks
\nelevtall for klassest\u00f8rrelse forsvant i 2003, medf\u00f8rte det umiddelbart det ble
\nst\u00f8rre klasser en rekke steder.<\/p>\n

Les ogs\u00e5:\u00a0 H\u00f8yre \u00e5pner for \u00e5 endre l\u00e6rernormen<\/a> <\/p>\n

Fredag denne uken kommer Kommunekommisjonen med sine f\u00f8rste anbefalinger om mer effektiv drift av kommunene. Det er ventet at et av diskusjonstemaene kan v\u00e6re nettopp l\u00e6rernormen.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen
\n Foto: Hege K. Fosser Pedersen\/KS\n <\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Utdanningsforbundets leder Geir R\u00f8svoll.
\n Foto: Harald \u00c5ker\/Utdanningsforbundet\n <\/p>\n

Mer penger til skole etter norm<\/p>\n

NIFU evaluerte innf\u00f8ringen av l\u00e6rernormen, og hvilke
\neffekter det hadde. I sluttrapporten deres<\/a> fra 2022 oppsummerte de:<\/p>\n