<\/p>\n ![\"\"]( "\\"\\"")
<\/p>\n
\n Fra Bolivia-skandalen til millionformue\n <\/p>\n
<\/a><\/p>\n
\u2013\u00a0Norske borgere m\u00e5 forholde seg til og f\u00f8lge beslutninger i rettsprosesser i landet man er i, sier han og understreker at utenrikstjenesten ikke tar stilling til skyldsp\u00f8rsm\u00e5let.<\/p>\n
\u2013\u00a0Det er offentlig kjent at Madelaine Rodriguez fremdeles ikke har avsluttet soning i lokalt rettssystem og at hun dermed ikke har anledning til \u00e5 forlate Bolivia. N\u00e5r norske borgere fengsles i utlandet, er det alltid stedets lover og regler som kommer til anvendelse, forteller Rongved.<\/p>\n
Han trekker en parallell til at norske domstoler heller ikke ville akseptert at et fremmed lands utenrikstjeneste blandet seg inn i en norsk straffesak.\u00a0<\/p>\n
\u2013 Utenriksdepartementet har stor forst\u00e5else for sp\u00f8rsm\u00e5l om hva utenrikstjenesten kan gj\u00f8re, og har gjort for Madelaine Rodriguez. Vi opplever ofte et stort engasjement for norske borgere som er fengslet eller er i en rettsprosess i utlandet, og s\u00e6rlig i denne saken.<\/p>\n
Selv om departementet har forst\u00e5else for at saken er vanskelig, fastholder de at de m\u00e5 operere innenfor de rammene Stortinget har satt for konsul\u00e6r bistand.<\/p>\n
Derfor gj\u00f8r ikke UD dette:<\/p>\n
Utenriksdepartementet presiserer at en s\u00e5kalt \u00abutleveringsavtale\u00bb kun er relevant n\u00e5r norsk politi etterlyser en person for straffbare forhold beg\u00e5tt i Norge. Siden Rodriguez er under rettsforf\u00f8lgelse for forhold beg\u00e5tt i Bolivia, er det derfor boliviansk lov og rettsvesen som gjelder, uavhengig av om Norge har en avtale med landet eller ikke.<\/p>\n
Et sentralt poeng er at en person som er under rettsforf\u00f8lgelse i et annet land, m\u00e5 gjennomf\u00f8re hele rettsprosessen der. En retur til Norge kan f\u00f8rst bli aktuelt etter at det foreligger en endelig og rettskraftig dom. Dette vil i s\u00e5 fall ikke v\u00e6re en utlevering, men en soningsoverf\u00f8ring for videre straffegjennomf\u00f8ring i Norge. Det er ogs\u00e5 en prosess som normalt tar lang tid og i mange tilfeller ikke lar seg gj\u00f8re, siden landene for eksempel kan v\u00e6re uenige om lengde p\u00e5 straff eller annet.<\/p>\n
Utenrikstjenesten kan ikke be om soningsoverf\u00f8ring av norske borgere til Norge. Dersom en d\u00f8mt norsk borger \u00f8nsker \u00e5 s\u00f8ke om soningsoverf\u00f8ring til Norge s\u00e5 s\u00f8ker domfelte selv om dette, eventuelt ved hjelp av en advokat eller av p\u00e5r\u00f8rende. S\u00f8knaden behandles av Kriminalomsorgen eller Justisdepartementet i Norge, i samarbeid med tilsvarende myndigheter i det aktuelle landet. En slik soningsoverf\u00f8ring m\u00e5 ogs\u00e5 godkjennes i begge land.<\/p>\n
Kilde: Utenriksdepartementet<\/p>\n
\u2013 Begrenset hva Norge kan gj\u00f8re<\/p>\n
TV 2 har ogs\u00e5 snakket med Halvard Leira, forskningsdirekt\u00f8r ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI).<\/p>\n
Han p\u00e5peker at det eksisterer en gjennomg\u00e5ende uoverensstemmelse\u00a0mellom nordmenns forventninger og statens reelle muligheter til \u00e5 yte bistand i utlandet.\u00a0<\/p>\n
\u2013\u00a0Staten har en plikt, og det st\u00e5r i utenriksloven at utenrikstjenesten skal hjelpe norske borgere.\u00a0Men hva slags\u00a0hjelp som kan gis, avhenger av utenrikstjenestens kapasitet og velvilje fra staten der hjelpen skal ytes.\u00a0N\u00e5r det gjelder norske borgere som er tiltalt eller d\u00f8mt for strafferettslige forhold, kan man v\u00e6re bist\u00e5ende med \u00e5 finne advokat, og man kan bist\u00e5 med \u00e5 m\u00f8te opp i fengsel. Alt avhengig av\u00a0hva slags kapasitet man har, sier han til TV 2.<\/p>\n
\u2013 Men det er ikke slik at nordmenn i utlandet har et krav om \u00e5 f\u00e5 hjelp til \u00e5 bli hentet hjem hvis de er d\u00f8mt for noen ting. Snarere tvert imot, legger han til.<\/p>\n
![\"FORSKNINGSSJEF:]( "\\"Foto:")
<\/p>\n
FORSKNINGSSJEF: Halvard Leira er forskningsdirekt\u00f8r ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI).
\n Foto: NUPI<\/p>\n
Videre trekker han frem at Norges kapasitet i Bolivia er begrenset p\u00e5 grunn av manglende lokal ambassade, og at det er sv\u00e6rt begrenset hva norske myndigheter kan gj\u00f8re for \u00e5 skape fremdrift i et annet lands rettssystem uten \u00e5 gripe inn i landets suverenitet.\u00a0<\/p>\n
\u2013 Hun ble vel d\u00f8mt til rundt 13 \u00e5rs fengsel. De \u00e5rene er jo g\u00e5tt, men s\u00e5 har hun v\u00e6rt ute p\u00e5\u00a0kausjon. Hvis Bolivia ikke teller med det i de \u00e5rene, s\u00e5 er det ikke s\u00e5 fryktelig mye norske myndigheter f\u00e5r gjort med det.<\/p>\n
![\"I]( "\\"Foto:")
<\/p>\n
I RETTEN: Madeleine Rodriguez under rettssaken i Cochabamba i 2010, der hun var siktet for fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 smugle 22,4 kilo kokain til Norge.
\n Foto: Stian Lysberg Solum \/ NTB<\/p>\n
\u2013 Hvis man g\u00e5r ut at hun er straffed\u00f8mt og i henhold til lokale myndigheter ikke har sonet ferdig sin straff, da er det fra et overordnet perspektiv ganske begrenset hva Norge kan gj\u00f8re, og hva det ogs\u00e5 er rimelig \u00e5 forvente at norske myndigheter skal gj\u00f8re.<\/p>\n
Leira uttaler seg p\u00e5 generelt grunnlag, men understreker at han har forst\u00e5else for at Rodriguez opplever at hun sitter i en forferdelig vanskelig situasjon, og at hun kjenner p\u00e5 frustrasjon og et \u00f8nske om at det skulle blitt gjort mer for \u00e5 hjelpe henne.<\/p>\n
\u2013 Takknemlig for folkets st\u00f8tte<\/p>\n
I forbindelse med TV-serien, har s\u00f8steren til Madelaine Rodriguez startet en pengeinnsamling for \u00e5 hjelpe henne.<\/p>\n
Fredag var det samlet inn i overkant av 425.000 kroner.\u00a0<\/p>\n
\u2013 Jeg er evig takknemlig for mitt norske folk. Serien har kastet lys p\u00e5 saken og situasjonen min. Jeg skulle \u00f8nske jeg kunne gi alle en god klem for st\u00f8tten. Hvert bidrag er et steg n\u00e6rmere min frihet og hjemkomst, sier Madelaine Rodriguez til TV 2.\u00a0<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Madelaine Rodriguez er ikke lenger bak murene i Bolivia. Likevel er hun ikke fri.\u00a0 \u2013 UD har aldri…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":133334,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[10],"tags":[20,21,24,25,15,22,23,13,30,28,29,14,16,26,27],"class_list":{"0":"post-133333","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-norge","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-featured-news","11":"tag-featurednews","12":"tag-headlines","13":"tag-latest-news","14":"tag-latestnews","15":"tag-news","16":"tag-no","17":"tag-norge","18":"tag-norway","19":"tag-nyheter","20":"tag-overskrifter","21":"tag-top-stories","22":"tag-topstories"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115866772704499239","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/133333","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=133333"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/133333\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/133334"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=133333"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=133333"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=133333"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}