Etter endt plate\u00e5r, er det alltid noen plater man har g\u00e5tt glipp av, som man oppdager at man digger, og som man derfor f\u00e5r litt d\u00e5rlig samvittighet for ikke \u00e5 ha omtalt eller anbefalt i det tilbakelagte \u00e5ret.<\/p>\n
N\u00e5 er det sjelden man g\u00e5r glipp av s\u00e5 mange norske plater (selv om det selvsagt ogs\u00e5 skjer), men n\u00e5r det kommer til verdens st\u00f8rste land, Utlandet, er det jo mildt sagt helt umulig \u00e5 holde seg \u00e0 jour. Der g\u00e5r man hele tiden glipp av noe.<\/p>\n
Her er derfor tre kanonsterke plater jeg anbefaler bitte litt forsinket, men der jeg selvsagt krydrer med ei plate som ble sluppet s\u00e5 sent som andre januar i \u00e5r. Tidal-link til alle ligger nederst i saken. Spoti underveis.<\/p>\n
ESCAPE-ISM \u00abCharge of the Love Brigade\u00bb (Radical Elite Records) <\/p>\n
Denne skiva gikk meg hus forbi i 2025, helt til jeg s\u00e5 en kollega hadde den \u00f8verst p\u00e5 lista si over 2025s beste plater (den kom i mars). Hovedpersonen bak prosjektet Escape-ism er dessuten en gammel traver som st\u00e5r bak en rekke klassiske utgivelser, vel \u00e5 merke i den amerikanske undergrunnen.<\/p>\n
Plata \u00abRated Z\u00bb (2021) var helt knall, om enn litt tynt produsert. Samme \u00e5r ga de ogs\u00e5 ut ei plate med total stillhet (\u00abThe Silent Record\u00bb), i en slags ehh \u2026 \u00abprotest mot lyd\u00bb, eller noe.<\/p>\n
Men n\u00e5 er de denne nye plata det handler om, og den er full av vellyd, herlig musikk og er rett og slett helt fantastisk.<\/p>\n
Ian Svenonius, som er halvparten av dette prosjektet, er godt kjent p\u00e5 begge sider av Atlanteren, som en multikunstner, som har skrevet en rekke b\u00f8ker, laget flere filmer, v\u00e6rt programleder og s\u00e5 videre, men der hans eskapader bak mikrofonstativet i diverse band vel er det som har gitt ham mest oppmerksomhet. Med rette.<\/p>\n
Bandene Nation of Ulysses, Weird War, Chain and the Gang har alle f\u00e5tt betydelige doser oppmerksomhet og velfortjent \u00e5tgaum de siste noen og tredve \u00e5rene, ikke minst som f\u00f8lge av et helt ekstatisk liverykte (Ian er ei slags blanding av Rob Tyner, James Brown, Lux Interior og Iggy).<\/p>\n
Det er nok likevel bandet The Make-Up som troner \u00f8verst her for de fleste. Svanesangen \u00abSave Yourself\u00bb (1999) er ei av de beste rock-beslektede platene p\u00e5 hele nittitallet, og bandet har den dag i dag en h\u00f8yst fortjent kultstatus p\u00e5 begge sider av Atlanteren.<\/p>\n
Escape-ism f\u00f8yer seg naturlig inn i den \u00f8vrige katalogen, men Svenonius har aldri v\u00e6rt en artist som har st\u00e5tt i ro (verken fysisk eller rent kunstnerisk), og her er fremst\u00e5r orkesteret som en duo, og der bruken av trommemaskiner og synth, sammen med Sandi Denton, har erstattet det mer klassiske bandoppsettet.<\/p>\n
De har ogs\u00e5 etablert seg i Los Angeles, if\u00f8lge et nylig intervju med Svenonius \u00abden eneste byen i landet der det fortsatt er ei skikkelig rock-scene\u00bb (uten at jeg tror samtlige newyorkere vil skrive under p\u00e5 det).<\/p>\n
Referansene til en annen amerikansk rock\/synth-duo, Suicide, er s\u00e5 \u00e5penbar at det nesten blir teit \u00e5 p\u00e5peke det, men det er uansett en flammende sterk kompliment. Navn som Devo og s\u00e5gar Kraftwerk rinner ogs\u00e5 en i hu underveis. \u00abFire in Malibu\u00bb f\u00e5r jeg ogs\u00e5 kraftige Modern Lovers-vibber av.<\/p>\n
I tillegg er har de selvsagt b\u00f8tter av s\u00e6regenhet og signatur i den overkule stemmen til Ian, som i det ene \u00f8yeblikket er m\u00f8rk og Hazlewood-autorit\u00e6r, f\u00f8r han i neste \u00f8yeblikk h\u00f8res ut som en skummel voodoo-preacher-man. De karakteristiske og jamesbrownske hylene hans er filt bort (uten at jeg f\u00f8ler sterkt for \u00e5 kaste et spydig sell out!\u00bb her. Han synger jo ogs\u00e5 her at han er den siste som vil v\u00e6re nettopp en sellout).<\/p>\n
P\u00e5 den sv\u00e6rt Make-Up-aktige \u00abRock\u2019n\u2019Roll Man\u00bb stjeler han til og med fra seg selv, og sender meg inn i Make-Up-l\u00e5ten \u00abSave Yourself\u00bb (den sugende tittell\u00e5ten fra nevne skive).<\/p>\n
De sier selv at de er et band som befinner seg ytterst i musikkens randsoner, under undergrunnen, og utenfor det kommersielt respektable. Og de holder ord. Likevel er plata faktisk veldig tilgjengelig, og langt fra s\u00e5 skrudd og eksperimentell som mye av det andre han har gjort p\u00e5 plate.<\/p>\n