Lviv ligger p\u00e5 sin side bare noen mil fra grensen til Polen og Nato og EU.<\/strong><\/p>\n\u2013 Dette er s\u00e5 langt vest Russland kan angripe og fortsatt treffe m\u00e5l som er symbolsk relevante, uten \u00e5 eskalere konflikten, sier missil-ekspert Fabian Hoffmann, doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oslo, til NRK.<\/p>\n
Han forteller at det er uklart om m\u00e5let var utvalgt lang tid p\u00e5 forh\u00e5nd, eller om det er en reaksjon p\u00e5 utviklinger i det siste.<\/p>\n
![\"en](\"data:image\/gif;base64,R0lGODlhAQABAIAAAAAAAP\/\/\/yH5BAEAAAAALAAAAAABAAEAAAIBRAA7\" "\\"Foto:")
<\/p>\n
Fabian Hoffmann er doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oslo og ekspert p\u00e5 missiler.<\/p>\n
Foto: ATHANASIOS KATSIS \/ aesthesia photography – Katsis<\/p>\n
\u2013 Den siste tiden har ikke f\u00f8rt med seg mye godt nytt for Russland, sier han.<\/p>\n
Han trekker blant annet frem USAs angrep p\u00e5 Venezuela og russisk-flaggede tankskip, og manglende velvilje fra USAs president Donald Trump.<\/p>\n
\u2013 S\u00e5 det gir mening at Russland tenkte at de ville sende et signal.<\/p>\n
Krevende prioritering<\/p>\n
Det er ogs\u00e5 flere aspekter ved Oresjnik-missilet som oppfattes som skremmende. I tillegg til at det trolig kan utstyres med atomstridshoder, er det flere ganger raskere enn andre kort- eller mellomdistanse missiler, p\u00e5peker Hoffman.<\/p>\n
At det er ballistisk betyr at det skytes ut i en h\u00f8y bane, helt ut av atmosf\u00e6ren, f\u00f8r det kommer ned mot jorden igjen. Det gj\u00f8r det vanskelig for vanlig vestlig luftvern, som Patriot, \u00e5 forsvare mot det.<\/p>\n
\u2013 Det betyr ikke at Patriot er ubrukelig. Men sannsynligheten for \u00e5 avskj\u00e6re et mellomdistanse ballistisk missil i sluttfasen av banen er betydelig lavere, sier Hoffmann.<\/p>\n
Det betyr imidlertid ikke at Europa og Tyskland er forsvarsl\u00f8se. Tyskland har nemlig nylig g\u00e5tt til anskaffelse av Arrow-systemet. Sammenlignet med Patriot kan Arrow avskj\u00e6re missiler som er h\u00f8yere i luften eller i atmosf\u00e6ren.<\/p>\n
<\/p>\n
Det tyske luftforsvaret presenterer \u00abArrow Weapon System for Germany\u00bb i Annaburg, Tyskland, 3. desember 2025.<\/p>\n
Foto: Reuters<\/p>\n
\u2013 Gitt Arrows rekkevidde, s\u00e5 kan det dekke nesten hele Europa.<\/p>\n
Oresjnik har ogs\u00e5 en annen, viktig svakhet: Det er dyrt. Hoffman ansl\u00e5r at Russland trolig bare klarer \u00e5 produsere rundt 20 i \u00e5ret. Det er produksjon som g\u00e5r p\u00e5 bekostning av andre v\u00e5pen.<\/p>\n
\u2013 Sp\u00f8rsm\u00e5let blir da, hva skal de prioritere? sier Hoffmann.<\/p>\n
\u2013 Effektive ballistiske missiler med kort rekkevidde som kan produsere i store kvantum? Eller Oresjnik, et trolig mindre effektivt, sv\u00e6rt dyrt missil, som kun kan produseres i sm\u00e5 antall?\n<\/p>\n
NRKs Ukraina-korrespondent forklarer.<\/p>\n
Klar eskalering<\/p>\n
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj ba om en klar reaksjon fra verden p\u00e5 nattens russiske angrep med et hypersonisk missil.<\/p>\n
\u2013 Det er behov for en klar reaksjon, s\u00e6rlig fra USA, som Russland faktisk lytter til. Russland m\u00e5 f\u00e5 signaler om \u00e5 fokusere p\u00e5 diplomati, og f\u00e5 kjenne p\u00e5 konsekvensene hver gang de dreper og \u00f8delegger infrastruktur, sa Zelenskyj.<\/p>\n
S\u00e5 langt har Europa v\u00e6rt rask til \u00e5 svare.<\/p>\n
<\/p>\n
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj og den britiske forsvarsministeren John Healey m\u00f8ttes i Kyiv i dag. Storbritannia var rask p\u00e5 banen med en reaksjon p\u00e5 det siste angrepet.<\/p>\n
Foto: AP<\/p>\n
EUs utenrikssjef Kaja Kallas kaller angrepet en klar eskalering mot Ukraina og en advarsel til Europa og USA.<\/p>\n
Storbritannias statsminister Keir Starmer har ogs\u00e5 snakket med Tysklands forbundskansler og Frankrikes president om Russlands bruk av den hypersonisk raketten mot Ukraina.<\/p>\n
Starmer ble enig med Friedrich Merz og Emmanuel Macron om at bruken av raketten Oresjnik var uakseptabel, sa en talsperson for den britiske statsministeren fredag.<\/p>\n
Angrep mot Kyiv<\/p>\n
Det var ikke bare Lviv som ble angrepet gjennom natten. Russland sendte ogs\u00e5 droner mot hovedstaden Kyiv. Fire mennesker ble drept, if\u00f8lge ordf\u00f8rer Vitalij Klitsjko.<\/p>\n
\u2013 Blant de d\u00f8de er det \u00e9n lege. Fire helsearbeidere ble skadet, skriver Klitsjko p\u00e5 Telegram<\/a>.<\/strong><\/p>\n\u2013 Det er skade mot kritisk infrastruktur. I noen deler av byen er det brudd i str\u00f8m-og vannforsyningen.<\/p>\n
<\/p>\n
Liket av en ambulansearbeider ligger p\u00e5 bakken i sn\u00f8en utenfor en boligbygning som ble skadet av et russisk angrep p\u00e5 Kyiv.<\/p>\n
Foto: AP<\/p>\n
Ogs\u00e5 i Dnipropetrovsk-regionen lenger \u00f8st har boligblokker blitt skadet i russiske angrep.<\/p>\n
Konsekvensene av Russlands angrep mot Ukrainas str\u00f8manlegg blir mer alvorlige jo kaldere det blir.<\/p>\n
De neste dagene er det meldt ned mot 20 minusgrader i Ukrainas hovedstad.<\/strong><\/p>\nEn halv million russere uten str\u00f8m<\/p>\n
Samtidig har Ukraina ogs\u00e5 gjennomf\u00f8rt nye angrep mot Russland det siste d\u00f8gnet.<\/p>\n
Natt til fredag var over 500.000 mennesker i Belgorod-regionen, som ligger n\u00e6r grensen til Ukraina, uten str\u00f8m og varme, if\u00f8lge guvern\u00f8r Vjatsjeslav Gladkov.<\/p>\n
\u2013 Dessverre er dette ikke en god morgen, skrev Gladkov p\u00e5 Telegram.<\/p>\n
Han la til at nesten 200.000 ogs\u00e5 mangler vannforsyning.<\/p>\n
I Belgorod er det ogs\u00e5 varslet om sprengkulde de kommende dagene.<\/p>\n
\u2013 Situasjonen er ekstremt krevende, men jeg h\u00e5per at vi skal klare oss gjennom det, la han til.<\/strong><\/p>\nInteressert i utenriks? H\u00f8r utenriksredaksjonens podkast:<\/p>\n
Publisert<\/p>\n
09.01.2026, kl. 23.06<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Angivelig var det et hevnangrep. Natt til tirsdag smalt et ballistisk missil ned i byen Lviv, helt vest…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":133498,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[12],"tags":[20,21,24,25,15,22,23,13,30,28,29,14,16,26,27,42,43,44,45],"class_list":{"0":"post-133497","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-verden","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-featured-news","11":"tag-featurednews","12":"tag-headlines","13":"tag-latest-news","14":"tag-latestnews","15":"tag-news","16":"tag-no","17":"tag-norge","18":"tag-norway","19":"tag-nyheter","20":"tag-overskrifter","21":"tag-top-stories","22":"tag-topstories","23":"tag-verden","24":"tag-world","25":"tag-world-news","26":"tag-worldnews"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115867539362194904","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/133497","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=133497"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/133497\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/133498"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=133497"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=133497"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=133497"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}