{"id":133717,"date":"2026-01-10T09:35:12","date_gmt":"2026-01-10T09:35:12","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/133717\/"},"modified":"2026-01-10T09:35:12","modified_gmt":"2026-01-10T09:35:12","slug":"hvem-er-vi-e24","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/133717\/","title":{"rendered":"Hvem er vi? \u2013 E24"},"content":{"rendered":"

\"\" Foto: Cornelius Poppe \/ NTB<\/p>\n

Sp\u00f8rsm\u00e5let er vanskelig, debatten n\u00f8dvendig. <\/p>\n

\"Torbj\u00f8rn\"Torbj\u00f8rnPublisert:<\/p>\n

For mindre enn 40 minutter siden<\/p>\n

\"Torbj\u00f8rn<\/p>\n

Dette er en kommentar<\/p>\n

Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.<\/p>\n

Det mest sl\u00e5ende med debatten om Asle Tojes kronikk Vil Norge overleve det som kommer?<\/a> er ikke at temperaturen blir h\u00f8y. Toje, som for \u00f8vrig er spaltist i E24<\/a>, lar sjelden anledningen til \u00e5 spissformulere g\u00e5 fra seg. Han er ogs\u00e5 tydelig plassert som konservativ p\u00e5 h\u00f8yresiden, og har koblinger til deler av den nye h\u00f8yresiden<\/a>. <\/p>\n

Kort sagt: Avsenderens gj\u00f8ren og laden har noe \u00e5 si for hvordan mange leser teksten (ett poeng til Francis Bull<\/a>). <\/p>\n

Det kan ogs\u00e5 f\u00f8re til vranglesninger. <\/p>\n

\"DEBATT.DEBATT. Asle Toje. Foto: H\u00e5kon Mosvold Larsen \/ NTB<\/p>\n

Kanskje skyldes min innfallsvinkel at jeg i flere sammenhenger har skrevet om de samme tingene <\/a>som Toje. Ofte med ord, begreper og ideer som ligner. Toje har ikke rappet mine formuleringer, men hentet dem fra samme konservative univers. <\/p>\n

Slike konservative resonnementer er manko i norsk samfunnsdebatt, mens mye annet tankegods er vi s\u00e5 vant til at vi ford\u00f8yer det uten anstrengelse eller ettertanke. <\/p>\n

La meg ta to eksempler p\u00e5 vranglesning: <\/strong><\/p>\n

Historiker Svein Holtsmark skriver i en lang og delvis interessant artikkel <\/a>at det er \u00abreinspikket banalitet\u00bb n\u00e5r Toje sier at stater ikke lever evig. I en forstand, ja. Ingenting varer evig. Men det er vanskelig \u00e5 lese Tojes tekst uten \u00e5 tenke p\u00e5 et grunnleggende skille mellom to m\u00e5ter \u00e5 se historien p\u00e5. Engelskmennene har begrepet whig-historie <\/a>for \u00e5 beskrive et syn p\u00e5 historien som en jevn marsj mot fremskrittet. Henry Kissinger p\u00e5 sin side, beskrev \u00abtragediens uunng\u00e5elighet\u00bb. Han hevdet at: \u00abEnhver sivilisasjon som noen gang har eksistert, har kollapset\u00bb. <\/p>\n

Kanskje var det ogs\u00e5 banalt, men dette n\u00e6rmest filosofiske grunnsynet hadde noe \u00e5 si for hans analyser av verden \u2013 og hans politikk. Det er skrevet tykke b\u00f8ker om dette. <\/p>\n

Man kan selvf\u00f8lgelig v\u00e6re dypt uenig i et slikt syn. Det betyr ikke at det er t\u00e5ketale. <\/p>\n

Andre har v\u00e6rt opptatt av Tojes syn p\u00e5 nasjonen. <\/strong><\/p>\n

S\u00e6rlig beskrivelsen av en nasjon som noe mer enn konkrete institusjoner og rettigheter, men snarere formet av kultur, historie og delte erfaringer. Flere har p\u00e5pekt at dette minner om det som kalles et organisk samfunnssyn, enkelt forklart at samfunnet har en slags overindividuell eksistens og bare kan forst\u00e5s som en helhet (i motsetning til en samling individer). At alarmklokkene ringer hos noen, skyldes at denne ideen ogs\u00e5 er markant i mye h\u00f8yreradikalt og fascistisk tankegods. Der brukes den for \u00e5 begrunne kamp mot liberalt demokrati og alle som ikke er \u00abinnenfor\u00bb fellesskapet. <\/p>\n

Men et slikt organisk samfunnssyn er ogs\u00e5 et tilbakevendende bilde i helt ordin\u00e6r konservatisme.<\/p>\n

Hvorfor har det noe \u00e5 si? Skribenten Mustafa Cans illustrerer det godt med sin hovedanklage <\/a>mot Toje. Den er ikke kronikkens \u00ab(…) dommedagsstemning, men dens taushet om den eneste formen for samhold som faktisk kan forsvares i et moderne, fritt samfunn: samhold gjennom like rettigheter.\u00bb <\/p>\n

Til det vil jeg svare et rungende tja …<\/strong><\/p>\n

Et liberalt demokrati kan ikke eksistere uten en kjerne av rettigheter for borgerne. Og disse rettighetene kan ikke graderes uten \u00e5 underminere dem. Can har ogs\u00e5 rett n\u00e5r han antyder at disse rettighetene er under angrep, s\u00e6rlig fra deler av det harde h\u00f8yre. Et eksempel er forslaget om \u00abremigrasjon\u00bb, som ikke er noe annet enn en systematisk innf\u00f8ring av A og B-borgerskap.<\/p>\n

Men betyr det at like rettigheter er et tilstrekkelig fundament for et politisk fellesskap? <\/strong><\/p>\n

Man kan selvf\u00f8lgelig v\u00e6re uenig, men det finnes flere tonn med b\u00f8ker som kritiserer en slik rendyrket liberal rettighetsideologi. En fellesnevner i kritikken er at rettighetstenkningen ikke fanger opp noe helt vesentlig for sammenhengskraften i et samfunn. Dette vesentlige er nettopp delt historie, felles tradisjoner, en felles identitet \u2013 og de sm\u00e5 og store tingene, fra dugnad til 17. mai, som former hvem vi er og hvordan vi ser p\u00e5 oss selv. <\/p>\n

Dette er ikke en \u00abmetafysisk sone\u00bb, som Can hevder, men helt konkrete realiteter.<\/p>\n

\"SVAR.SVAR. Sylo Taraku. Foto: Ole Berg-Rusten \/ NTB<\/p>\n

Allikevel er det mest sl\u00e5ende i debatten at ikke flere har fors\u00f8kt \u00e5 formulere et alternativ. <\/p>\n

En av grunnene til at den nye h\u00f8yresiden plukker opp flagget og patriotismen, kan v\u00e6re at andre har latt dem ligge der i fortauskanten. <\/strong><\/p>\n

Selv om noe vil v\u00e6re felles, finnes det flere m\u00e5ter \u00e5 beskrive Norge og historien p\u00e5. Patriotisme er p\u00e5 ingen m\u00e5te forbeholdt h\u00f8yresiden. Enn si den harde h\u00f8yresiden.<\/p>\n

Da de norske partiene vokste frem, var en del av norsk nasjonalisme folkelig og radikal, mer tilknyttet bondeopposisjonen enn embetsmennene. Historien om Norge er ogs\u00e5 historien om arbeiderbevegelsen, klassekamp og forlik \u2013 og om hvorfor fagforeningsmennene Viggo Hansteen og Rolf Wickstr\u00f8m sang \u00abJa, vi elsker\u00bb i stedet for \u00abInternasjonalen\u00bb da de ble skutt av nazistene i 1941. Det er historien om hvordan terrorangrepet 22. juli ogs\u00e5 var et angrep p\u00e5 hvem vi er som nasjon og land.<\/p>\n

Flere, ikke f\u00e6rre, b\u00f8r bidra til \u00e5 formulere en positiv patriotisme. For alt vi har. Og alt vi er, som det heter i forsvarets slagord. I disse dager trenger vi det.<\/strong><\/p>\n

En av dem som har fors\u00f8kt, er Sylo Taraku i Tankesmien Agenda. Politisk st\u00e5r han til venstre, og navnet vitner om at familien neppe eide sm\u00e5bruk p\u00e5 Hadeland p\u00e5 1700-tallet. Han har gitt det bidraget i debatten <\/a>jeg har likt best til n\u00e5: <\/p>\n

\u00abSkal vi navigere videre som samfunn, trenger vi klarhet nok til \u00e5 se hvor vi kommer fra, hva som har formet oss, og hvordan nye erfaringer \u2013 ogs\u00e5 minoritetenes \u2013 kan bli en naturlig del av en felles fortelling om norsk samhold.\u00bb<\/p>\n

Det er ganske svulstig. Ikke s\u00e6rlig empirisk. Ei heller et ferdig og konkret politisk program. Men det er et godt sted \u00e5 starte allikevel. <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Foto: Cornelius Poppe \/ NTB Sp\u00f8rsm\u00e5let er vanskelig, debatten n\u00f8dvendig. Publisert: For mindre enn 40 minutter siden Dette…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":133718,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[10],"tags":[20,21,24,25,15,22,23,13,30,28,29,14,16,26,27],"class_list":{"0":"post-133717","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-norge","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-featured-news","11":"tag-featurednews","12":"tag-headlines","13":"tag-latest-news","14":"tag-latestnews","15":"tag-news","16":"tag-no","17":"tag-norge","18":"tag-norway","19":"tag-nyheter","20":"tag-overskrifter","21":"tag-top-stories","22":"tag-topstories"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115870126871971360","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/133717","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=133717"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/133717\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/133718"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=133717"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=133717"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=133717"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}