![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/2583590.webp.jpeg\" "\\"Svitlana")
<\/p>\n\u2013 Hvis jeg f\u00e5r jobb og klarer \u00e5 integrere meg, s\u00e5 vil jeg gjerne bli i Norge, sier Natalia Mudrenko.<\/p>\n
\n Natalia Mudrenko fra Ukraina sier at hun sliter med det norske spr\u00e5ket, men at hun skal begynne p\u00e5 oppl\u00e6ring snart.
\n (Foto: Andreas Samuelsson)\n <\/p>\n
Siden Russland invaderte Ukraina i 2022, har Norge tatt imot over 100.000 ukrainske flyktninger.<\/p>\n
Mange av dem fikk oppholdstillatelse raskt og ble bosatt fort. Likevel har mange problemer med spr\u00e5k og jobb og er usikre p\u00e5 fremtiden, if\u00f8lge forsker.<\/p>\n
Natalia Mudrenko og Svitlana Ponomarenko er begge ukrainske flyktninger som kom til Norge i 2023 etter at det ble tydelig at krigen hjemme ikke kom til \u00e5 ende med det f\u00f8rste. I dag bor de i B\u00e6rum utenfor Oslo.<\/p>\n
\u2013 Hjemme hos oss begynte det kraftig beskytning, og jeg bestemte meg for \u00e5 reise, sier Mudrenko til forskning.no.<\/p>\n
\u2013 Barna vet dessverre hva krig er <\/p>\n
Hun forteller at hun f\u00f8rst dro til Warszawa i Polen, f\u00f8r hun fikk hjelp av norske myndigheter med \u00e5 komme seg til det nasjonale mottakssenteret p\u00e5 R\u00e5de.<\/p>\n
Svitlana Ponomarenko kom til Norge fra Kharkiv sammen med sin mann Yevhen og to sm\u00e5 barn. Byen ligger n\u00e6r grensen til Russland og har blitt kraftig angrepet mange ganger siden krigen startet.<\/p>\n
\u2013 Vi bodde i krigen i et \u00e5r, og barna vet dessverre hva krig er. Vi ventet p\u00e5 at det skulle ta slutt f\u00f8r vi bestemte oss for \u00e5 ta oss til Norge, sier hun.<\/p>\n
P\u00e5 seks dager reiste de gjennom Slovakia, Polen, Tyskland og Sverige, f\u00f8r familien kom fram til Norge.<\/p>\n
\u2013 F\u00f8rsteinntrykket av Norge var kj\u00e6rlighet ved f\u00f8rste blikk. Fram til n\u00e5 s\u00e5 elsker vi dette landet, som dere synger.<\/p>\n
<\/p>\n
\n Svitlana Ponomarenko flyktet fra Ukraina sammen med mann og to barn.
\n (Foto: Andreas Samuelsson)\n <\/p>\n
Rask bosetting og midlertidig beskyttelse<\/p>\n
Marthe Hand\u00e5 Myhre er samfunnsforsker med spesialkompetanse p\u00e5 Ukraina og jobber ved By- og regionforskningsinstituttet (NIBR) ved OsloMet.<\/p>\n
Hun forteller at det er noen ting som skiller de ukrainske flyktningene fra andre flyktninger som har kommet til Norge.\u00a0<\/p>\n
\u2013 F\u00f8rst og fremst kom denne gruppen direkte til Norge i sv\u00e6rt stort antall. De hadde visumfri tilgang og kunne reise direkte til \u00f8nsket sted i Norge, sier hun til forskning.no.<\/p>\n
Norge besluttet nemlig i mars 2022 \u00e5 innf\u00f8re midlertidig kollektiv beskyttelse for ukrainske flyktninger og fulgte dermed EU sitt massefluktsdirektiv.<\/p>\n
De aller fleste ukrainere fikk derfor oppholdsstatus sv\u00e6rt raskt, til forskjell fra asyls\u00f8kere som m\u00e5 vente lenge p\u00e5 s\u00f8knadsbehandling.<\/p>\n
\u2013 Dette er den viktigste forskjellen: den rettighetsbaserte, midlertidige kollektive beskyttelsen.<\/p>\n
Mange av ukrainerne som kom i 2022, hadde venner eller familie her, bodde i private hjem og ble dermed raskere integrert, if\u00f8lge Myhre.<\/p>\n
\u2013 Det gjorde at de ofte ble bosatt i samme kommune som de kom til, noe som ga kontinuitet. Dette ga rask mulighet til \u00e5 etablere et lokalt nettverk og bli kjent med samfunnet.<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/2583588.webp.jpeg\" "\\"Marthe")
<\/p>\n
\n Marthe Hand\u00e5 Myhre, samfunnsforsker med spesialkompetanse p\u00e5 Ukraina, er tilknyttet By- og regionforskningsinstituttet, NIBR.
\n (Foto: Norwegian Network for
\nResearch on Ukraine – UKRAINETT)\n <\/p>\n
Vanskelig med spr\u00e5k<\/p>\n
Blant dem som kom tidlig, er spr\u00e5ket og det \u00e5 komme jobb i de st\u00f8rste utfordringene, sier Myhre.\u00a0<\/p>\n
\u2013 Andelen i jobb har \u00f8kt betydelig, men for \u00e5 f\u00e5 jobb som matcher kvalifikasjoner, trenger man gode norskkunnskaper. For noen er utdanningen heller ikke kompatibel med norske krav, og de f\u00e5r ikke jobbet p\u00e5 fagfeltet sitt.<\/p>\n
Svitlana Ponomarenko bekrefter at det \u00e5 finne jobb ble et av de st\u00f8rste problemene.<\/p>\n
\u2013 Vi hadde forventet at det skulle v\u00e6re lettere \u00e5 finne jobb og f\u00e5 nye venner, \u00e5 velge hva vi kan gj\u00f8re. Hjemme leste vi p\u00e5 blogger at det er et fint land der man kan f\u00e5 jobb med en gang. Men s\u00e5nn var det ikke, sier hun.<\/p>\n
Hun forteller at hun n\u00e5 m\u00e5 ta ny h\u00f8yere utdanning eller g\u00e5 p\u00e5 kurs. Det er heller ikke lett \u00e5 l\u00e6re det nye spr\u00e5ket, og barna sliter med \u00e5 finne venner p\u00e5 skolen.<\/p>\n
Ogs\u00e5 Natalia Mudrenko sier hun sliter med spr\u00e5ket. Hun l\u00e6rer det n\u00e5 p\u00e5 egen h\u00e5nd, som hun synes er vanskelig, men skal snart begynne i oppl\u00e6ring. Ellers sier hun at hun for det meste trives godt.<\/p>\n
\u2013 For meg gikk det fint \u00e5 tilpasse meg her. Helt fra starten av var alt bra. Folk jeg m\u00f8ter, er hyggelige og hjelper meg med det jeg trenger.<\/p>\n
\u2013 Vet ingenting om hva som skjer i morgen<\/p>\n
Svitlana Ponomarenko sier at hun synes usikkerheten om framtiden er den st\u00f8rste utfordringen.<\/p>\n
\u2013 Vi er p\u00e5 kollektiv beskyttelse og vet ingenting om hva som skjer i morgen, fordi ingen vet hva de skal gj\u00f8re med ukrainerne i fremtiden.<\/p>\n
Blant ukrainske flyktninger er det vanlig med denne typen usikkerhet rundt det \u00e5 bli i Norge med en midlertidig status som forlenges \u00e5r for \u00e5r, forteller Myhre.<\/p>\n
\u2013 Noen klarer \u00e5 leve mer i n\u00e5et, mens andre synes usikkerheten er tung. De individuelle forskjellene er store, og det henger sammen med hvordan det har g\u00e5tt for dem i Norge \u2013 om de har f\u00e5tt jobb, kj\u00f8pt bolig eller er avhengige av \u00f8konomisk st\u00f8tte, sier hun.<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/2132172.webp.jpeg\" "\\"Naboer")
<\/p>\n
\n Naboer pr\u00f8ver \u00e5 slukke brannen i et hus som er \u00f8delagt etter et russisk angrep i Kharkiv i Ukraina i mars 2022.
\n (Foto: AP Photo\/Felipe Dana, NTB)\n <\/p>\n
Mange flyktninger blir i Norge<\/p>\n
Siden 2022 har forskere fulgt ukrainske flyktninger med \u00e5rlige unders\u00f8kelser.\u00a0<\/p>\n
Tallet p\u00e5 de som sier de vil reise hjem igjen n\u00e5r krigen er over, har sunket fra 26 prosent i 2022 til 10 prosent i 2024.\u00a0<\/p>\n
Slik var det ogs\u00e5 for bosniske flyktninger som kom til Norge p\u00e5 nittitallet, if\u00f8lge forskning fra SSB<\/a>.<\/p>\n