\u00c5pen <\/p>\n
Jeg har jobbet for NATO i Brussel og for FN i Afghanistan. Der har jeg sett hvordan geopolitikk, sikkerhetspolitikk og \u00f8konomiske beslutninger former menneskers liv langt unna forhandlingsbordene der de tas.<\/p>\n
I dag bor jeg i Kristiansand. Her oppdrar jeg en liten jente sammen med mannen min, som er f\u00f8dt og oppvokst her. Perspektivet mitt har endret seg. Ikke fordi verden er blitt mindre alvorlig, men fordi ansvaret er blitt mer konkret.<\/p>\n
Jeg tenker ofte p\u00e5 hva vi faktisk kan gj\u00f8re herfra, i et lokalsamfunn som fortsatt har oversikt, n\u00e6rhet og tillit.<\/p>\n
Verden oppleves urolig for mange. Krig i Europa. \u00d8kende polarisering. \u00d8konomisk usikkerhet. Teknologiske endringer som skjer raskere enn v\u00e5r evne til \u00e5 forst\u00e5 konsekvensene. Det er lett \u00e5 kjenne p\u00e5 maktesl\u00f8shet og tenke at l\u00f8sningene m\u00e5 komme ovenfra. Fra stormakter, institusjoner eller systemer langt borte.<\/p>\n
Min erfaring er at stabilitet alltid bygges nedenfra.<\/p>\n
I Afghanistan s\u00e5 jeg hva som skjer n\u00e5r lokale fellesskap bryter sammen. N\u00e5r tillit forsvinner og mennesker mister eierskap til samfunnet rundt seg. Da hjelper det lite med internasjonale strategier alene. Uansett hvor velmenende de er. Uten lokal forankring finnes det ingen varig l\u00f8sning.<\/p>\n
Derfor har jeg skrevet boken \u00abWhen the Almond Trees Bloom\u00bb. Den handler om globale skifter, men ogs\u00e5 om det indre og det n\u00e6re. Tittelen viser til mandeltreet, som blomstrer f\u00f8r v\u00e5ren har kommet. Ikke fordi forholdene er trygge, men fordi livets impuls er sterkere enn frykten for frost.<\/p>\n
Jeg opplever at vi lever i en slik mellomtid n\u00e5. Det gamle er ikke lenger b\u00e6rekraftig. Det nye er enn\u00e5 ikke fullt synlig. I slike tider blir sp\u00f8rsm\u00e5let ikke bare hva myndigheter og institusjoner gj\u00f8r, men hvordan vi som mennesker velger \u00e5 leve der vi faktisk er.<\/p>\n
Mindre byer og lokalsamfunn har en styrke som ofte undervurderes. Her er avstanden kort mellom mennesker. Mellom ord og handling. Mellom beslutninger og konsekvenser. Det gir et reelt handlingsrom.<\/p>\n
Fra Kristiansand kan vi styrke lokale fellesskap i stedet for \u00e5 la dem forvitre. Vi kan skape m\u00f8teplasser der mennesker m\u00f8tes som mer enn meninger og identiteter. Vi kan utvikle lederskap i skoler, n\u00e6ringsliv og offentlig sektor som forst\u00e5r at fremtidens robusthet handler like mye om relasjoner som om ressurser.<\/p>\n
Og vi kan ta ansvar for hvilket menneskesyn vi gir videre til barna v\u00e5re. Uro smitter. Men det gj\u00f8r ogs\u00e5 trygghet, tilstedev\u00e6relse og mot.<\/p>\n
Jeg har sett verden fra innsiden av store systemer. N\u00e5 ser jeg den fra innsiden av en barndom som s\u00e5 vidt har begynt. Det gj\u00f8r meg ikke mer redd. Det gj\u00f8r meg mer ansvarlig.<\/p>\n
Verden er urolig. Men fremtiden formes ikke bare i hovedsteder og konferansesaler. Den formes ogs\u00e5 her, i Kristiansand, i hvordan vi velger \u00e5 leve sammen.<\/p>\n
\u00c5pen <\/p>\n Maduro og kona narko- og terrortiltalt i New York <\/a> <\/p>\n