{"id":133969,"date":"2026-01-10T16:38:20","date_gmt":"2026-01-10T16:38:20","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/133969\/"},"modified":"2026-01-10T16:38:20","modified_gmt":"2026-01-10T16:38:20","slug":"eu-lanserer-horing-om-ny-arktis-strategi-hva-star-pa-spill","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/133969\/","title":{"rendered":"EU lanserer h\u00f8ring om ny Arktis-strategi \u2013 hva st\u00e5r p\u00e5 spill?"},"content":{"rendered":"

F\u00e5 nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg p\u00e5\u00a0her<\/a>!<\/p>\n

EU-kommisjonen la 22. desember ut\u00a0en h\u00f8ring<\/a>\u00a0for innspill til den nye Arktis-strategien for perioden 2026 til 2030.<\/p>\n

H\u00f8ringen kommer bare en m\u00e5ned etter at EU-parlamentet\u00a0vedtok<\/a>\u00a0sin egeninitiativsrapport om en ny Arktis-strategi, der parlamentet anbefalte \u00e5 jobbe for norsk, islandsk og gr\u00f8nlandsk EU-medlemskap.<\/p>\n

Timingen kunne neppe v\u00e6rt mer egnet.<\/p>\n

Utdatert strategi<\/p>\n

Den forrige strategien er fra 2021, alts\u00e5 f\u00f8r Russlands fullskalainvasjon av Ukraina.<\/p>\n

Strategiens hovedfokus er p\u00e5 klimapolitikk, ikke sikkerhet. EU har siden da hatt en egen utsendt til Arktis og i 2024 \u00e5pnet et permanent kontor i Nuuk p\u00e5 Gr\u00f8nland, men omr\u00e5det er langt nede p\u00e5 EUs prioriteringsliste sammenliknet med Midt\u00f8sten eller Ukraina.<\/p>\n

Gr\u00f8nland er ikke EU-medlem, men har en s\u00e6rskilt fiskeriordning og har blitt tatt opp som et av de s\u00e5kalte oversj\u00f8iske landene og territoriene som har s\u00e6rskilte forbindelser med EU.<\/p>\n

2021-strategien har tre hovedfokus: (1) fredelig samarbeid, (2) b\u00e6rekraft, klimatilpasning og milj\u00f8beskyttelse, og (3) et innovativt gr\u00f8nt, bl\u00e5tt og digitalt skifte. I den strategien omtales USA som en partner p\u00e5 lik linje med Norge og Island, og den fremste strategiske utfordringen defineres som klimaendringene.<\/p>\n

Men i 2026 er bildet noe annerledes. For det f\u00f8rste kan EU innen kort tid begynne forhandlinger med Island om medlemskap. Den islandske regjeringen\u00a0varslet fredag<\/a>\u00a0at de i l\u00f8pet av v\u00e5ren vil legge frem et forslag om folkeavstemming i 2027 om \u00e5 starte forhandlinger med EU.<\/p>\n

Slutten for Nato?<\/p>\n

Det som oftest nevnes i diskusjoner om viktigheten av Arktis er at regionen blir mer tilgjengelig og attraktiv p\u00e5 grunn av klimaendringene. Dermed \u00f8ker tilgangen p\u00e5 energiressurser og mineraler i regionen, samtidig som den raske oppvarmingen byr p\u00e5 risiko.<\/p>\n

Men det som virkelig har akselerert diskusjonene er den nye amerikansk politikken i omr\u00e5det.<\/p>\n

Snaue to uker etter at det ble \u00e5pnet for h\u00f8ringsinnspill, kidnappet USA Venezuelas president. N\u00e6rmest i samme sekund lovet Trump \u00e5 ta kontroll over Gr\u00f8nland innen kort tid, med milit\u00e6rmakt hvis n\u00f8dvendig.<\/p>\n

Danmarks statsminister har advart om at dette kan bety\u00a0slutten for Nato<\/a>, ettersom det ville v\u00e6re et klart brudd p\u00e5 prinsippene alliansen er bygget p\u00e5. Men andre europeiske ledere har v\u00e6rt mer forsiktige, i frykt for at sterke ford\u00f8mmelser av USAs Gr\u00f8nland-dr\u00f8mmer kan hindre amerikanske sikkerhetsgarantier til Ukraina.<\/p>\n

USA-dilemma<\/p>\n

EUs vanskelige balansegang kom godt til syne da en journalist fra BBC spurte kommisjonens talsperson Paula Pinho om hun kunne avkrefte Donald Trumps utsagn om at \u00abEU trenger at USA skal ha Gr\u00f8nland, og de vet det\u00bb.<\/p>\n

Pinho svarte at \u00abJeg er ikke informert om noen kontakt med den amerikanske administrasjonen om dette temaet\u00bb og at \u00abGr\u00f8nland har sin autonomi\u00bb, men da hun ble presset til \u00e5 gi et konkret svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let, falt det for \u00f8red\u00f8vende stillhet. Hun s\u00e5 seg rundt, og tok neste sp\u00f8rsm\u00e5l.<\/p>\n

N\u00e5 har kommisjonen muligheten til \u00e5 legge en tydelig plan for \u00e5 hindre en amerikansk overtakelse av Gr\u00f8nland. Det ser ut til \u00e5 sitte langt inne \u00e5 peke p\u00e5 USA som en mulig trussel.<\/p>\n

Jeg henviser deg til kommisjonspresident Ursula von der Leyens uttalelser fra slutten av oktober, da hun deltok p\u00e5 m\u00f8tet i Nordisk r\u00e5d, sa talsperson Arianna Podesta.<\/p>\n

I\u00a0den talen<\/a>\u00a0lovet Von der Leyen \u00e5 oppdatere Arktis-politikken for \u00e5 ta h\u00f8yde for \u00abnye geopolitiske utfordringer\u00bb, og leverte ganske h\u00f8ytsvevende vurderinger:<\/p>\n

\u2013 Ingen steder barker naturens og geopolitikkens krefter hardere sammen enn i Arktis. Regionen varmes opp fire ganger raskere enn resten av planeten. (\u2026) Europa m\u00e5 bli mer proaktive og investerte i Arktis. Vi vil styrke samarbeide v\u00e5rt med arktiske nasjoner og regioner, fra fornybar energi til romobservasjon, fra innovasjon til sammenkobling, sa Von der Leyen.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Norge publiserte sin nye strategi for nordomr\u00e5dene i 2025.
\n Foto: NTB\/AP Photo\/Evgeniy Maloletka\n <\/p>\n

EU er en arktisk akt\u00f8r, men glemmer det ofte<\/p>\n

If\u00f8lge Andreas \u00d8sthagen, seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt, er hovedproblemet med EUs arktispolitikk ikke mangel p\u00e5 strategier, men manglende forst\u00e5else av egen rolle.<\/p>\n

EU har nemlig betydelig innflytelse i det europeiske Arktis: direkte i Sverige og Finland, og indirekte i Norge, Island og p\u00e5 Gr\u00f8nland. Her har EU stor innflytelse innenfor omr\u00e5der der unionen faktisk har kompetanse: forskning, klima, fiskeriforvaltning og deler av n\u00e6rings- og regionalpolitikken.<\/p>\n

Likevel blir nordomr\u00e5dene ofte oversett, mener \u00d8sthagen.<\/p>\n

\u2013 EU glemmer av og til at de faktisk er en arktisk akt\u00f8r, s\u00e6rlig i de politikkomr\u00e5dene der de bestemmer ganske mye, sier han.<\/p>\n

Men i stor grad gjelder det samme problemet for norske byr\u00e5krater, understreker \u00d8sthagen, som selv har jobbet p\u00e5 Nord-Norges Brusselkontor og kommer fra Bod\u00f8.<\/p>\n

EU som begrenset sikkerhetsakt\u00f8r<\/p>\n

Samtidig er det nettopp sikkerhetspolitikken som i \u00f8kende grad definerer Arktis. Russisk militarisering, hybride trusler, behov for bedre overv\u00e5king og svekket tillit mellom arktiske stater har rykket regionen inn i kjernen av europeisk geopolitikk.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Andreas \u00d8sthagen er forskningsdirekt\u00f8r for Arktis og havpolitikk ved Fridtjof Nansens Institutt.
\n Foto: FNI\n <\/p>\n

Her st\u00f8ter EU raskt p\u00e5 sine begrensninger, tror forskeren.<\/p>\n

\u2013 Hvis utgangspunktet er at Arktis-strategien m\u00e5 oppdateres fordi situasjonen er blitt mer anspent sikkerhetspolitisk, s\u00e5 er det et forst\u00e5elig argument. Problemet er bare at EU ikke har mandat til \u00e5 l\u00f8se de sikkerhetspolitiske kjerneproblemene i nord, sier \u00d8sthagen.<\/p>\n

Det forklarer ogs\u00e5 hvorfor Nato, ikke EU, lenge har v\u00e6rt den foretrukne rammen for h\u00e5ndtering av Arktis, s\u00e6rlig for Norge og n\u00e5 Finland. Men nettopp dette rammeverket er satt under press av USAs egen politikk.<\/p>\n

Et mulighetsrom for Norge \u2013 hvis det brukes<\/p>\n

For Norge \u00e5pner EUs nyvakte interesse for Arktis et betydelig handlingsrom, mener \u00d8sthagen. Men bare dersom norske myndigheter g\u00e5r bort fra generelle erkl\u00e6ringer og i stedet kommer med konkrete forslag.<\/p>\n

\u2013 EU leter aktivt etter tiltak. Da holder det ikke \u00e5 si at Arktis er viktig og at isen smelter. Det som har effekt, er konkrete forslag til hva EU faktisk kan gj\u00f8re, sier han.<\/p>\n

Det kan dreie seg om felles infrastrukturprosjekter i nord, justeringer i forskningsprogrammer, regionale midler eller m\u00e5lrettede unntak i regelverket. Alternativet, advarer \u00d8sthagen, er at Brussel igjen fyller Arktis-politikken med milj\u00f8initiativer som kolliderer med norske interesser.<\/p>\n

Forel\u00f8pig er det kommet inn 17 innspill til h\u00f8ringen, som har siste frist 16 mars. Et av dem er norsk, fra\u00a0Kystrederiene<\/a>.<\/p>\n

Der uttrykker bransjeorganisasjonen sterk st\u00f8tte til \u00e5 kutte klimagassutslipp og \u00e5 beskytte det skj\u00f8re arktiske milj\u00f8et, men at dette m\u00e5 balanseres opp mot operasjonell p\u00e5litelighet og trygghet. Samtidig ber de om at sivile fart\u00f8y i Arktis integreres i et nytt rammeverk for beredskap og sikkerhet. I tillegg ber de om at det satses p\u00e5 forskning og innovasjon innen energiforsyning i havner.<\/p>\n

Kommisjonen legger opp til \u00e5 v\u00e6re klar med sin nye Arktis-strategi til h\u00f8sten 2026.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"F\u00e5 nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg p\u00e5\u00a0her! EU-kommisjonen la 22. desember ut\u00a0en h\u00f8ring\u00a0for innspill til den nye Arktis-strategien…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":133970,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[12],"tags":[20,21,24,25,15,22,23,13,30,28,29,14,16,26,27,42,43,44,45],"class_list":{"0":"post-133969","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-verden","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-featured-news","11":"tag-featurednews","12":"tag-headlines","13":"tag-latest-news","14":"tag-latestnews","15":"tag-news","16":"tag-no","17":"tag-norge","18":"tag-norway","19":"tag-nyheter","20":"tag-overskrifter","21":"tag-top-stories","22":"tag-topstories","23":"tag-verden","24":"tag-world","25":"tag-world-news","26":"tag-worldnews"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115871790937801521","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/133969","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=133969"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/133969\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/133970"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=133969"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=133969"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=133969"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}