https:\/\/www.fiskeridir.no\/fritidsfiske\/oslofjorden-tiltak-for-fritidsfiskere <\/a><\/p>\nJeg nevner tre eksempler herfra.<\/p>\n
Eksempel en:<\/p>\n
Det at det ikke skal \u00e5pnes for \u00e5 h\u00f8ste av noen av de artene vi vet er b\u00e6rekraftige begrunnes med at h\u00e5ndhevingen av forbudet vil v\u00e6re enklere. Fritidsfiskerne legges alts\u00e5 p\u00e5 offeralteret med kaldt blod utelukkende for \u00e5 spare penger p\u00e5 h\u00e5ndheving.<\/p>\n
Eksempel to:<\/p>\n
Det blir eksplisitt forbudt \u00e5 fiske reker med teiner, ogs\u00e5 for fritidsfiskere. For de som ikke vet hvordan et slikt fiske foreg\u00e5r, s\u00e5 kan jeg r\u00f8pe at dette kanskje er den aller mest sk\u00e5nsomme formen for fiske. Man slipper ei lita teine ned p\u00e5 leirebunn p\u00e5 50 meters dyp, der st\u00e5r den og skal lokke til seg reker. Det medf\u00f8rer ingen skade p\u00e5 bl\u00f8tbunnen, og det er i praksis null mulighet for u\u00f8nsket bifangst. Med r\u00e5tnetr\u00e5d p\u00e5 ei luke i disse teinene ville det heller ikke v\u00e6re noe tema at den kan bli ei \u00absp\u00f8kelsesteine\u00bb.<\/p>\n
Dette forbudet er blant annet begrunnet med at rekebestanden skal beskyttes mot beskatning. Er det virkelig faglig grunnlag for \u00e5 hevde dette? Hvor mange kilo reker ville fritidsfiskere kunne h\u00f8ste p\u00e5 denne m\u00e5ten? For her snakker vi om hekto og kilo, ikke om tonn! For at dette forbudet skulle v\u00e6rt logisk m\u00e5tte man f\u00f8rst vist til at rekebestanden er svak, deretter at hobbyfiskere med teiner vil v\u00e6re i stand til \u00e5 h\u00f8ste betydelige mengder.<\/p>\n
Eksempel tre:<\/p>\n
Den strenge restriksjonen p\u00e5 beskatning blir i stor grad begrunnet med \u00e5 redusere uttak av biomasse, noe som skal hjelpe livet i fjorden med \u00e5 ta seg opp.<\/p>\n
Men er det virkelig slik?<\/p>\n
Fredriksstad Blad har hatt en artikkelserie om Denofas datterselskap Pronofa, som har hatt et \u00f8nske om \u00e5 etablere oppdrett av tunikater i Hvalerskj\u00e6rg\u00e5rden. En av de positive effektene med et slikt oppdrettsanlegg ville v\u00e6rt at tunikatene renser havet ved \u00e5<\/p>\n
livn\u00e6re og vokse seg opp p\u00e5 u\u00f8nskede n\u00e6ringssalter som tilf\u00f8res fra husholdninger, landbruk og industri. Ogs\u00e5 kjent som forbindelser av nitrogen og fosfor.<\/p>\n
Men for at dette skal oppn\u00e5 en positiv effekt er det en forutsetning at tunikatene h\u00f8stes inn, og p\u00e5 den m\u00e5ten tas ut av n\u00e6ringskjeden. Hvis ikke vil de etter endt livssyklus d\u00f8, og n\u00e6ringsstoffene blir v\u00e6rende i fjorden. Da er man like langt. Slik er det ogs\u00e5 med alt annet liv i fjorden, deriblant biomasse fra de bestandene som er b\u00e6rekraftige. Eksempler p\u00e5 dette er reker og brisling, men ogs\u00e5 stillehavs\u00f8sters som n\u00e5 er totalfredet i nullfiskeomr\u00e5dene, samt bl\u00e5skjell som n\u00e5 kan se ut til \u00e5 f\u00e5 en renessanse. Stillehavs\u00f8sters og bl\u00e5skjell lever, som tunikater, av \u00e5 filtrere vann og ta til seg de nevnte n\u00e6ringsstoffene. Men h\u00f8stes de ikke inn, s\u00e5 blir n\u00e6ringsstoffene v\u00e6rende i fjorden. Likedan er det med brislingen. Brislingbestanden i Oslofjorden er god, og vurderes som \u00f8kende. Brislingen har en kort livssyklus der de fleste individer blir 1-2 \u00e5r. Dersom det ikke h\u00f8stes av denne bestanden, vil fisken bare d\u00f8, og dermed synke til bunn og r\u00e5tne opp. Denne forr\u00e5tnelsesprosessen er noe av det som bidrar til at vi f\u00e5r oksygenunderskudd i de nedre vannlag, og dermed lokalt store omr\u00e5der med det som kalles \u00aboksygend\u00f8d\u00bb. Det kan ses som et gr\u00e5hvitt teppe som ligger over bunnen i store arealer. Hvis man derimot h\u00f8ster av brislingbestanden, s\u00e5 bidrar man ogs\u00e5 til \u00e5 ta ut n\u00e6ringsstoffer av fjorden. For brislingen lever ikke direkte av disse n\u00e6ringsstoffene, men den spiser plankton som lever av \u00e5 filtrere vannet. Og bare for \u00e5 ha minnet om det, disse n\u00e6ringsstoffene er alts\u00e5 det man n\u00e5 bruker mye penger p\u00e5 \u00e5 rense ut i de nye kloakkrenseanleggene som Fredrikstad og Sarpsborg bygger.<\/p>\n
Det er stor konsensus i forskningsmilj\u00f8ene om at den alt for store tilf\u00f8rselen av n\u00e6ringsstoffer til fjorden f\u00f8rer til reduksjon av tare, og at biotopene overtas av lurv (tr\u00e5dalger). Som kjent er taresonen et viktig gyte- og oppvekstomr\u00e5de for en rekke fiskearter, og skal vi reversere den utviklingen m\u00e5 vilk\u00e5rene for tare bedres. Det gj\u00f8r vi blant annet ved \u00e5 redusere tilf\u00f8rsel av n\u00e6ringsstoffer, samt ta ut biomasse som har vokst seg store p\u00e5 disse n\u00e6ringsstoffene.<\/p>\n
Naturvernforbundets p\u00e5stand er at det faglige grunnlaget for den nye forskriften er bunnsolid. Jeg vil tvert imot avslutte med \u00e5 si at forskriften mangler forankring i forskning som viser at tiltakene vil ha \u00f8nsket effekt.<\/p>\n
Legger ogs\u00e5 til slutt til at verken Fiskeridirektoratet eller Hvaler kommune har klart \u00e5 linke til den nye forskriften som tredde i kraft 1.1. i \u00e5r, men du finner den her:<\/p>\n
https:\/\/lovdata.no\/dokument\/SF\/forskrift\/2025-12-19-2889<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Som ihuga milj\u00f8verner er det trist \u00e5 se at milj\u00f8organisasjonene s\u00e5 til de grader har distansert seg fra…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":134172,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[10],"tags":[36,20,21,37,24,25,3072,15458,15,853,22,23,14520,13,30,28,29,14,1533,964,16,26,27],"class_list":{"0":"post-134171","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-norge","8":"tag-art","9":"tag-breaking-news","10":"tag-breakingnews","11":"tag-debatt","12":"tag-featured-news","13":"tag-featurednews","14":"tag-fiske","15":"tag-fredning","16":"tag-headlines","17":"tag-hvaler","18":"tag-latest-news","19":"tag-latestnews","20":"tag-miljovern","21":"tag-news","22":"tag-no","23":"tag-norge","24":"tag-norway","25":"tag-nyheter","26":"tag-opinion","27":"tag-oslofjorden","28":"tag-overskrifter","29":"tag-top-stories","30":"tag-topstories"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115872879258952794","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/134171","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=134171"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/134171\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/134172"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=134171"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=134171"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=134171"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/75c011bd-2e58-4b76-aaa8-70ff18ab23ff.bin.jpeg\")
<\/p>\n