Stigen trekkes opp<\/b> p\u00e5 alle bauger og kanter. P\u00e5fallende er det at stadig flere nordmenn med innvandrerbakgrunn tar til orde for \u00e5 begrense innvandringen. De f\u00f8ler sin egen posisjon truet av uroen som immigrasjonspresset skaper.<\/p>\n Noen vil gjerne gr\u00e5te en skvett over den homogene nasjonen som har g\u00e5tt tapt. Men hva hjelper det?<\/p>\n<\/blockquote>\n Alt peker i retning av at sinnelagspolitikken p\u00e5 dette omr\u00e5det, som har v\u00e6rt toneangivende i et par mannsaldre, st\u00e5r for fall. En innvandringsb\u00f8lge basert p\u00e5 empati og velvillighet har vist seg \u00e5 bli stadig mer uh\u00e5ndterlig. Hovedproblemet er et frav\u00e6r av folkelig forankring.<\/p>\n I Norge er det ingen mangel p\u00e5 hjelpsomhet. Derimot vokser aversjonen mot en elite som trykket sin idealistiske internasjonalisme ned over hodene p\u00e5 folk. S\u00e5 vidt jeg kan erindre, har knapt nok noen i folkedypet ivret for en fullstendig omkalfatring av befolkningssammensetningen i Norge. Men det er noe slikt vi har f\u00e5tt.<\/p>\n Alts\u00e5 er det i seneste<\/b> laget \u00e5 p\u00e5peke at mange norske politikere har oversett l\u00e6rdommen som skoleverket prentet inn i dem, nemlig den obligatoriske gjennomgangen av Henrik Ibsens \u00abVildanden\u00bb. Tragedien tilrettelegges av Gregers Werle. Med sin \u00abrettskaffenhetsfeber\u00bb \u00f8delegger han en familie. Den ideale fordring, som Gregers pukker p\u00e5, utl\u00f8ser katastrofen.<\/p>\n Parallellen til norsk og internasjonal immigrasjonskrise er \u00e5penbar. Asylinstituttet, i utgangspunktet et sivilisatorisk adelsmerke, har gitt st\u00f8tet til folkevandringskaos. En grunnleggende god id\u00e9 har vist seg \u00e5 v\u00e6re en d\u00e5rlig id\u00e9, takket v\u00e6re slapphet og forvirring i den praktiske h\u00e5ndhevelsen av prinsippet.<\/p>\n Danmarks Statsminister Mette Frederiksen. Som man reder<\/b>, s\u00e5 ligger man. Med \u00e5pne \u00f8yne har Norge importert en splitter ny underklasse, inkludert alle problemene det medf\u00f8rer. Press p\u00e5 velferdsgodene. Tr\u00f8bbel i skoleverket. \u00d8kt krim.<\/p>\n Her er vi n\u00e5. Skal vi dermed hengi oss til en fremmedfiendtlig panikk, slik den brer seg som ringer i vannet fra Frp? Eller akseptere situasjonen, alts\u00e5 skaperverket til flere generasjoner av v\u00e5re folkevalgte \u2013 p\u00e5 kryss og tvers av skillelinjer og maktkabaler?<\/p>\n At mennesker med innvandrerbakgrunn i \u00f8kende grad blir sett p\u00e5 som et problem, fremfor en berikelse for fellesskapet, er i seg selv ytterst problematisk. \u00c5 f\u00f8le seg uvelkommen f\u00f8rer sjelden til noe positivt. Og sannheten er jo at parallelt med elendighetsbeskrivelsene, i stort og sm\u00e5tt, avtegner det seg en suksessfortelling.<\/p>\n I det store og hele finner de sist ankomne seg godt til rette sammen med s\u00e5kalt etniske nordmenn. I woke-vokabularet er assimilering et fyord, men i praksis er det slikt som skjer. For min egen del blir jeg varm om hjertet n\u00e5r jeg m\u00f8ter unge mennesker, med et fremmedartet utseende i \u00f8ynene til min generasjon, som snakker kav bergensk. Og om noen har en aksent \u2013 hva s\u00e5? Den som har valgt \u00e5 leve livet sitt i Bergen, er en bergenser.<\/p>\n Utvilsomt skal vi<\/b> ta utfordringene forbundet med masseinnvandringen p\u00e5 alvor. Men samtidig er det n\u00f8dvendig \u00e5 senke skuldrene. For hva er alternativet? \u00c5 f\u00e5 ketchupen tilbake p\u00e5 tuben?<\/p>\n \u2013 Fremskrittspartiet har f\u00e5tt den ene r\u00e6vedilteren etter den andre, skriver spaltisten. P\u00e5 bildet: Unge H\u00f8yres Ola Svenneby og FpUs Simen Velle. N\u00e5r angstbiterne begynner \u00e5 fable om asylantmottak langt borte fra v\u00e5re egne grenser, for ikke \u00e5 snakke om summarisk retur av dem som allerede er her, b\u00f8r vi v\u00e6re p\u00e5 vakt. Tankegodset stinker. Nazistenes f\u00f8rste innskytelse var bortvisning av j\u00f8dene, kanskje omplassering i en eller annen fjerntliggende \u00f8demark. I neste omgang kom ideen om en Endl\u00f5sung.<\/p>\n \u00c5 h\u00e5ndtere immigrasjonsproblematikk med paranoia som rettesnor er en oppskrift p\u00e5 omfattende sosial vantrivsel. Bare se for dere den endel\u00f8se tautrekningen som en snuoperasjon avstedkommer, alle skjebnene som skal avgj\u00f8res i rettsapparatet, st\u00f8ttegrupper som gr\u00e5ter sine modige t\u00e5rer, ankesaker, kanskje en repatriering eller to. Muligens f\u00e5r en og annen politiker anledning til sl\u00e5 seg for brystet som \u00abstreng, men rettferdig\u00bb. Men det er ogs\u00e5 alt.<\/p>\n Det er like greit <\/b>\u00e5 venne seg til at Norge er endret for bestandig. Noen vil gjerne gr\u00e5te en skvett over den homogene nasjonen som har g\u00e5tt tapt. Men hva hjelper det?<\/p>\n Og forresten var ikke fortidens Norge enhetlig og idyllisk i det hele tatt. Det var et beinhardt klassesamfunn, i tillegg gjennomsyret av irrasjonelle fordommer p\u00e5 kryss og tvers \u2013 mot samer, mot tatere, mot nordlendinger, mot striler. Og selvf\u00f8lgelig mot \u00f8stlendinger i vest, og bergensere i \u00f8st.<\/p>\n Man kan sp\u00f8rre seg: Er det i praksis mulig \u00e5 ha et velfungerende fellesskap uten noen \u00e5 se ned p\u00e5? Hva om vi pr\u00f8ver \u00e5 svare JA p\u00e5 det sp\u00f8rsm\u00e5let? Er det ikke like greit, fremfor \u00e5 gr\u00e5te over spilt melk, \u00e5 innse at slike t\u00e5rer er spilt m\u00f8ye?<\/p>\n La oss leve v\u00e5re liv i fordragelighet \u2013 som det nye folket vi ugjenkallelig er blitt.<\/p>\n\n
![\"Asker](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/NTB_JENMHXFy_CY.jpg\")
<\/p>\n
\n Foto: Cornelius Poppe\n <\/p>\n![\"Arendal](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/NTB_TtrtPQvpcC4.jpg\")
<\/p>\n
\n Foto: Ole Berg-Rusten\n <\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/EWB_6727.jpg\")
<\/p>\n