{"id":134541,"date":"2026-01-11T11:39:08","date_gmt":"2026-01-11T11:39:08","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/134541\/"},"modified":"2026-01-11T11:39:08","modified_gmt":"2026-01-11T11:39:08","slug":"dagligvare-kiwi-raser-mot-fryste-polsebrod-hos-kiwi-rema-og-coop-extra","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/134541\/","title":{"rendered":"Dagligvare, Kiwi | Raser mot fryste p\u00f8lsebr\u00f8d hos Kiwi, Rema og Coop Extra."},"content":{"rendered":"\n<p> Leder i Framtiden i v\u00e5re hender, Tale Hungnes, mener dagens p\u00f8lsebr\u00f8d er en matsvinn-felle. Hun er selv trebarnsmor og har sett altfor mange p\u00f8lsebr\u00f8d ende sine dager i s\u00f8ppelkassa.<\/p>\n<p>\u2013 Vi har rett og slett gitt opp p\u00f8lsebr\u00f8dene. Hvis du fryser dem ned igjen, smuldrer de bare opp og ender uansett i s\u00f8ppelet, sier Hungnes til Nettavisen.<\/p>\n<p>\u2013 Kiwi, Rema og Coop tar ikke ansvar for matsvinn<\/p>\n<p>En sjekk av p\u00f8lsebr\u00f8d hos Kiwi, Rema 1000 og Coop Extra viser at b\u00e5de de billigste og dyreste variantene har v\u00e6rt fryst. Det samme gjelder varianter av hamburgerbr\u00f8d og enkelte lomper.<\/p>\n<p>Produsentene advarer med liten skrift om at p\u00f8lsebr\u00f8dene ikke t\u00e5ler \u00e5 bli fryst etter tining.<\/p>\n<p>\u2013 \u00c5 selge opptinte p\u00f8lsebr\u00f8d er veldig l\u00f8nnsomt for dagligvarebutikkene og matbransjen, men det er ikke s\u00e6rlig l\u00f8nnsomt for samfunnet \u00e5 kaste s\u00e5 mye mat, sier lederen i Framtiden i v\u00e5re hender.<\/p>\n<p>\u2013 P\u00f8lsebr\u00f8dene er et godt eksempel p\u00e5 hvordan butikkene tvinger fram matsvinn hos forbruker. Andre eksempler er 2 for 3-tilbud, store forpakninger og lokketilbud.<\/p>\n<p>If\u00f8lge tall fra Matvett og Nibio kastes det over 450.000 tonn spiselig mat i Norge hvert \u00e5r. Forbrukerne st\u00e5r for nesten halvparten av dette svinnet.<\/p>\n<p>\u2013 Det enkleste grepet for klima er at vi slutter \u00e5 kaste mat, da m\u00e5 dagligvarebransjen slutte \u00e5 lure oss til \u00e5 kj\u00f8pe store pakninger vi ikke f\u00e5r brukt, konstaterer Hungnes.<\/p>\n<p><b>Dagligvarebransjen er ikke enig i kritikken. Les hva de mener lenger ned i saken. <\/b><\/p>\n<p><b>Les ogs\u00e5<\/b>: <a class=\"simple-relation related-teaser article--c-eRUmMG article--c-eRUmMG-fZoQSp-design-nettavisen article--c-eRUmMG-gwthdJ-cv\" href=\"https:\/\/www.nettavisen.no\/kiwi-tilbud-tar-du-feil-blir-det-svindyrt\/s\/5-95-2808186\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\">Kiwi-tilbud: Tar du feil blir det svindyrt<\/a><\/p>\n<p>Dagligvarebransjen skyver ansvaret over p\u00e5 forbruker<\/p>\n<p>Lederen i Framtiden i v\u00e5re hender mener opptinte p\u00f8lsebr\u00f8d er et godt eksempel p\u00e5 at dagligvarebransjen skyver ansvaret over p\u00e5 forbruker.<\/p>\n<p>I over \u00e5tte \u00e5r har Framtiden i v\u00e5re hender kjempet for en lov om matsvinn. Hugnes forteller at loven som etter planen skal tr\u00e5 i kraft i l\u00f8pet av 2026, har m\u00f8tt stor motstand i bransjen.<\/p>\n<p>\u2013 Loven handler om matbransjens plikt til \u00e5 ta ansvar for matsvinn. Vi vet alle at dagligvarebransjen har innflytelse over v\u00e5re valg og over matindustriens produksjonsmetode.<\/p>\n<p>\u2013 Derfor m\u00e5 pliktene til butikkjedene b\u00e5de v\u00e6re sterk nok p\u00e5 konsernniv\u00e5, og samtidig gjelde p\u00e5 butikkniv\u00e5 og hos den enkelte kj\u00f8pmann, sier hun.<\/p>\n<p>Den nye loven p\u00e5legger blant annet dagligvarebransjen \u00e5 kartlegge matsvinn i hele verdikjeden og redusere og donere spiselig overskuddsmat til veldedige form\u00e5l via akt\u00f8rer som Matsentralen.<\/p>\n<p>M\u00e5let er \u00e5 kutte matsvinnet med 50 prosent innen 2030.<\/p>\n<p><b>Les ogs\u00e5<\/b>: <a class=\"simple-relation related-teaser article--c-eRUmMG article--c-eRUmMG-fZoQSp-design-nettavisen article--c-eRUmMG-gwthdJ-cv\" href=\"https:\/\/www.nettavisen.no\/reitan-sprekkeferdig-stolt-av-det-vi-har-gjort\/s\/5-95-2811919\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\">Reitan: \u2013 Sprekkeferdig stolt av det vi har gjort<\/a><\/p>\n<p>P\u00f8lsebr\u00f8d: \u2013 Forbrukerne har ikke noe valg<\/p>\n<p>Forbruker\u00f8konom Kornelia Minsaas i Lendo er ogs\u00e5 kritisk til hvordan p\u00f8lsebr\u00f8dene selges i dagligvarebutikkene. Hun mener forbrukeren mister muligheten til \u00e5 gj\u00f8re et godt kj\u00f8p.<\/p>\n<p>\u2013 Hvis det ikke er mulig \u00e5 kj\u00f8pe p\u00f8lsebr\u00f8dene fra frysedisken har ikke forbrukeren annet valg enn \u00e5 kj\u00f8pe det som er opptint. Resten m\u00e5 kastes hvis man ikke rekker \u00e5 spise opp, sier hun til Nettavisen.<\/p>\n<p>Butikkene ville ha tjent mindre hvis p\u00f8lsebr\u00f8dene l\u00e5 i frysedisken, mener forbruker\u00f8konomen.<\/p>\n<p>\u2013 Matbutikkene tjener mest p\u00e5 at vi plukker med oss en hel p\u00f8lsbr\u00f8dpakke og kaster det som er til overs. Smart m\u00e5te for dagligvarekjedene \u00e5 tjene mer penger p\u00e5, men d\u00e5rlig deal for forbrukerne, som m\u00e5 kj\u00f8pe mer enn man trenger, konkluderer Minsaas.<\/p>\n<p><b>Les ogs\u00e5<\/b>: <a class=\"simple-relation related-teaser article--c-eRUmMG article--c-eRUmMG-fZoQSp-design-nettavisen article--c-eRUmMG-gwthdJ-cv\" href=\"https:\/\/www.nettavisen.no\/far-ikke-tak-i-tilbudsvaren-helt-krise\/s\/5-95-2808347\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\">F\u00e5r ikke tak i tilbudsvaren: \u2013 Helt krise<\/a><\/p>\n<p>Vil ha bedre merking av fryste p\u00f8lsebr\u00f8d<\/p>\n<p>P\u00f8lsebr\u00f8d er en kategori som skiller seg ut fordi de selges i samme avdeling som ferske br\u00f8d, rundstykker og boller.<\/p>\n<p>\u2013 Det kan gi inntrykk av at p\u00f8lsebr\u00f8d er ferskvare, noe det ikke er. Det m\u00e5 merkes bedre, s\u00e5 forbrukeren kan ta bevisste valg.<\/p>\n<p>\u2013 Det holder ikke at produsenten skriver med liten skrift at produktet har v\u00e6rt fryst, sier Minsaas og understreker at forbrukerne sparer mest penger p\u00e5 \u00e5 bake p\u00f8lsebr\u00f8d selv.<\/p>\n<p>\u2013 Det kan fryses og tas opp enkeltvis.<\/p>\n<p>            Slik kommenterer dagligvarekjedene merkingen<\/p>\n<ul>\n<li>Rema 1000 sier til Nettavisen at merkingen p\u00e5 deres egne merkevarer er kontrollert og godkjent av Varefakta for \u00e5 sikre at vi alltid etterf\u00f8lger gjeldende lover. <\/li>\n<li>De fremhever ogs\u00e5 at det p\u00e5 b\u00e5de Prima p\u00f8lsebr\u00f8d og Mesterbakeren st\u00e5r to ganger at varen har v\u00e6rt fryst. <\/li>\n<li>Kiwi opplyser ogs\u00e5 at ogs\u00e5 deres merking f\u00f8lger loven og at det er ufarlig \u00e5 fryse br\u00f8dene igjen, selv om kvaliteten forringes. De lover samtidig \u00e5 jobbe for enda tydeligere informasjon til kundene.<\/li>\n<li>Coop sier at de merker produktene i innholdsdeklarasjonen slik kundene er vant til. N\u00e5r det st\u00e5r at <b id=\"docs-internal-guid-1f9865d3-7fff-b677-1163-e833fe39da4e\"><b>\u201c <\/b><\/b>varen b\u00f8r ikke fryses <b id=\"docs-internal-guid-1f9865d3-7fff-b677-1163-e833fe39da4e\"><b>\u201c, <\/b><\/b>handler det om kvalitet \u2013 ikke at det er helsefarlig. Noen velger derfor \u00e5 fryse overskuddet likevel. M\u00e5let med ulike pakningsst\u00f8rrelser er uansett at kunden skal slippe \u00e5 sitte igjen med rester. <\/li>\n<\/ul>\n<p><b>Les ogs\u00e5<\/b>: <a class=\"simple-relation related-teaser article--c-eRUmMG article--c-eRUmMG-fZoQSp-design-nettavisen article--c-eRUmMG-gwthdJ-cv\" href=\"https:\/\/www.nettavisen.no\/hoy-dodsrate-grandiosa-freia-tine\/s\/5-95-2799880\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\">H\u00f8y \u00abd\u00f8dsrate\u00bb: Grandiosa, Freia, Tine<\/a><\/p>\n<p>Rema 1000: \u2013 Vi er \u00e5pne for endring<\/p>\n<p>Rema 1000 sier de er \u00e5pne for \u00e5 endre m\u00e5ten de selger p\u00f8lsebr\u00f8d p\u00e5 i sine butikker. De opplyser at kundene kan f\u00e5 kj\u00f8pt fryste p\u00f8lsebr\u00f8d hvis de sp\u00f8r betjeningen.<\/p>\n<p>\u2013 Rema 1000 har jobbet med \u00e5 redusere matsvinn siden vi ble etablert. I praksis handler dette om gode bestillings- og rulleringsrutiner i butikk, kontinuerlig forbedring av bestillingssystemene, systematisk nedprising av varer med kort holdbarhet og donasjon av overskuddsmat, sier Emilie V\u00e5ge, leder for samfunnsansvar og b\u00e6rekraft hos Reitan Retail.<\/p>\n<p>De p\u00e5peker at de var med p\u00e5 \u00e5 etablere Matsentralen, og at de i 2024 bidro med rundt to millioner m\u00e5ltider gjennom dette samarbeidet.<\/p>\n<p>\u2013 Hvordan vil Rema 1000 m\u00f8te kritikken om at dere skyver ansvaret for matsvinn over p\u00e5 forbruker?<\/p>\n<p>\u2013 Matkasteloven handler om matsvinn i egen drift, og det ansvaret tar vi. Samtidig jobber vi ogs\u00e5 for \u00e5 redusere matsvinn etter at varen har forlatt butikken, blant annet gjennom bedre emballasjel\u00f8sninger og ved \u00e5 optimalisere pakningsst\u00f8rrelser slik at de treffer kundenes faktiske behov bedre.<\/p>\n<p>\u2013 Hvordan vurderer Rema 1000 sitt ansvar n\u00e5r det gjelder matsvinn?<\/p>\n<p>\u2013 Rema 1000 er positive til matkasteloven, som i stor grad samstemmer med bransjeavtalen mot matsvinn vi underskrev i 2017.<\/p>\n<p>\u2013 Loven vil stille krav til at dagligvarebransjen skal jobbe systematisk for \u00e5 redusere og dokumentere matsvinn i egen drift, og dette er noe vi har gjort i mange \u00e5r. Siden 2015 har vi redusert matsvinnet i egen drift med rundt 40 prosent, sier Rema 1000.<\/p>\n<p>Dagligvarekjeden sier at de p\u00e5 egne merkevarer tilbyr p\u00f8lsebr\u00f8d i b\u00e5de 8- og 12-pakning, slik at kundene kan tilpasse sitt behov.<\/p>\n<p>\u2013 Samtidig er vi \u00e5pne for \u00e5 justere b\u00e5de pakningsst\u00f8rrelser og hylleplassering dersom vi ser at kundebehovene endrer seg. Per i dag har vi f\u00e5tt f\u00e5 tilbakemeldinger p\u00e5 dette.<\/p>\n<p>\u2013 P\u00f8lsebr\u00f8d tines i butikk og har normalt 14 dagers holdbarhet etter opptining. Det viktigste hensynet er at kundene forventer p\u00f8lsebr\u00f8d som er klare til bruk n\u00e5r de kommer hjem. For kunder som \u00f8nsker det, er det ogs\u00e5 mulig \u00e5 sp\u00f8rre betjeningen om p\u00f8lsebr\u00f8d som fortsatt er fryst, dersom dette er tilgjengelig p\u00e5 lager.<\/p>\n<p>Coop: \u2013 Mangler fryseplass<\/p>\n<p>Kommunikasjonsdirekt\u00f8r i Coop, Harald Kristiansen, avviser at de skyver ansvaret over p\u00e5 kunden. Han forklarer at logistikken krever tining i butikk.<\/p>\n<p>\u2013 Spesielt om sommeren skal enorme volumer ut i butikkene, og der er det rett og slett ikke frysekapasitet. N\u00e5r varen leveres fryst, kan butikken ha kontroll p\u00e5 matsvinn ved \u00e5 ta fram det de trenger etter behov, sier Kristiansen.<\/p>\n<p>\u2013 Er ikke dette \u00e5 skyve ansvaret for matsvinn over p\u00e5 forbrukeren som sitter igjen med p\u00f8lsebr\u00f8d som m\u00e5 kastes og i mange tilfeller g\u00e5r i stykker ved innfrysing?<\/p>\n<p>\u2013 Nei, vi tar et felles ansvar b\u00e5de for \u00e5 redusere v\u00e5rt og kundenes matsvinn. Vi har ferske varer kundene kan fryse ned, fryste p\u00f8lsebr\u00f8d kan ogs\u00e5 fryses igjen om man \u00f8nsker. Pakningsst\u00f8rrelsen er ogs\u00e5 tilpasset pakningsst\u00f8rrelsene p\u00e5 p\u00f8lser.<\/p>\n<p>Han legger til at Coop har redusert sitt matsvinn med 20 prosent p\u00e5 ett \u00e5r, og mener kundene fint kan fryse br\u00f8dene p\u00e5 nytt om de \u00f8nsker det. Nettavisen fant imidlertid ingen ferske p\u00f8lsebr\u00f8d (som ikke har v\u00e6rt fryst) i Coop-butikken vi bes\u00f8kte.<\/p>\n<p><b>Les resten av Coops tilsvar i boksen under<\/b>: <\/p>\n<p>            \u2013 Vi tar det \u00e5 alvor<\/p>\n<p>Coop sier de tar matsvinn p\u00e5 alvor, b\u00e5de p\u00e5 egne vegne og for kundene som eier oss. <\/p>\n<p>Harald Kristiansen, kommunikasjonsdirekt\u00f8r i Coop understreker at:<\/p>\n<p>\u2013 Aldri har Coop-butikkene kastet mindre mat enn i 2025. Faktisk er andelen matsvinn redusert med over 20 prosent p\u00e5 et \u00e5r. I tillegg s\u00e5 jobber vi med produktutvikling for \u00e5 gi kundene lang holdbarhet og ulike pakningsst\u00f8rrelser for \u00e5 tilpasse kundenes ulike behov. <\/p>\n<p>De understreker at de selger b\u00e5de 10\u2011pakning og 6\u2011pakning p\u00f8lsebr\u00f8d, tilpasset antall p\u00f8lser i de ulike pakkene. <\/p>\n<p>\u2013 I tillegg selger vi frosne p\u00f8lsebr\u00f8d som tines i butikk, disse har lang holdbarhet for \u00e5 redusere matsvinnet. <\/p>\n<p>  Kiwi: \u2013 Kundene \u00f8nsker ikke mindre p\u00f8lsebr\u00f8dpakninger<\/p>\n<p>\u2013 P\u00f8lsebr\u00f8dene v\u00e5re kan i praksis fryses etter opptining, men vi anbefaler det ikke, da kvaliteten og smaken ikke n\u00f8dvendigvis vil v\u00e6re like god, sier Nora Mile Helgesen, kommunikasjonssjef i Kiwi og p\u00e5peker at p\u00f8lsebr\u00f8dene til Kiwi ikke er datomerket som fryst vare.<\/p>\n<p>\u2013 Hvorfor kan dere ikke bare selge de fryst slik at kunden kan bestemme selv? <\/p>\n<p>\u2013 Forskjellen p\u00e5 p\u00f8lsebr\u00f8d og fryste produkter som rundstykker, er at sistnevnte gjerne stekes hjemme og f\u00e5r en spr\u00f8 skorpe. P\u00f8lsebr\u00f8d er noe kundene ofte vil kunne spise med en gang, uten at de trenger \u00e5 stekes.<\/p>\n<p>\u2013 V\u00e5rt m\u00e5l er alltid \u00e5 tilby kundene v\u00e5re de ferskeste og beste varene, sier Helgesen.<\/p>\n<p>Helgesen forteller at Kiwi jobber hele tiden for at det skal kastes minst mulig mat, b\u00e5de i butikkene v\u00e5re og hjemme hos kundene.<\/p>\n<p>\u2013 Derfor har vi i Kiwi aldri kvantumsrabatt, som 3 for 2, p\u00e5 mat.<\/p>\n<p>Kiwi fremhever at de fleste spiser mer enn \u00e9n p\u00f8lse, og gjerne sammen med andre.<\/p>\n<p>\u2013 V\u00e5r minste pakning har derfor seks p\u00f8lsebr\u00f8d. Vi har faktisk ikke f\u00e5tt noen tilbakemeldinger p\u00e5 at kundene v\u00e5re \u00f8nsker f\u00e6rre p\u00f8lsebr\u00f8d i pakningen. Vi har derimot f\u00e5tt flere innspill p\u00e5 at noen \u00f8nsker flere p\u00f8lsebr\u00f8d i posen, slik at det kan matche antall grillp\u00f8lser som ofte best\u00e5r av ti stykker, sier Helgesen.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Leder i Framtiden i v\u00e5re hender, Tale Hungnes, mener dagens p\u00f8lsebr\u00f8d er en matsvinn-felle. Hun er selv trebarnsmor&hellip;\n","protected":false},"author":2,"featured_media":134542,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[56],"tags":[60,61,62,30,28,29],"class_list":{"0":"post-134541","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-naeringsliv","8":"tag-business","9":"tag-economy","10":"tag-naeringsliv","11":"tag-no","12":"tag-norge","13":"tag-norway"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115876276743257000","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/134541","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=134541"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/134541\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/134542"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=134541"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=134541"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=134541"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}