Hva skjer i 2026? Blir det en krig mellom USA og Europa?<\/p>\n
Vi har sett sju hendelser i krystallkula vi kan vente oss i \u00e5r.<\/p>\n
Eva Stenbro<\/p>\n
Eva Stenbro er konserntillitsvalgt i Amedia og medlem av Amerika-utvalget i Norsk PEN. <\/p>\n
Hun har v\u00e6rt journalist i 30 \u00e5r og hadde ansvaret for dekningen av Helse i Romerikes Blad i seks \u00e5r. Stenbro er utdannet medieviter ved NTNU og har cand.mag i fagene Medievitenskap, statsvitenskap og sosiologi. Hun er ogs\u00e5 utdannet fotograf.<\/p>\n
Hun har bodd i Norge og USA.
Stenbro er opptatt av emner som ytringsfrihet, journalistikk og personvern. <\/p>\n
1. Donald Trump sikrer seg Gr\u00f8nland<\/p>\n
I 2026 vil USA sikre seg rettighetene til \u00e5 utvinne verdifulle naturressurser p\u00e5 Gr\u00f8nland. I tillegg er Gr\u00f8nland et viktig strategisk omr\u00e5de for amerikanerne n\u00e5 som Russland og Kina viser muskler.<\/p>\n
Politiske analyser handler om \u00e5 forutsi hva en politiker, et parti eller en regjering kommer til \u00e5 gj\u00f8re i fremtiden. Som regel krever slike analyser at man har fulgt med p\u00e5 de man skal analysere og handlem\u00f8nsteret deres over tid, men Donald Trump har gjort det enkelt for oss:<\/p>\n
Trump sier hva han har tenkt \u00e5 gj\u00f8re, og s\u00e5 gj\u00f8r han det.<\/b><\/p>\n
Motivene kan derimot tidvis virke uklart. I sitt dokument National Security Strategi fra november 2025 skriver Trump, sort p\u00e5 hvitt, at han \u00f8nsker \u00e5 sikre verdifulle naturressurser i blant annet Venezuela, Panama og p\u00e5 Gr\u00f8nland. Gr\u00f8nland har dessuten en strategisk beliggenhet som er viktig for amerikanerne.<\/p>\n
Europeiske ledere har i tur og orden ford\u00f8mt det amerikanske inngrepet i Venezuela, men storpolitikk er ikke tuftet p\u00e5 moralske dyder, men p\u00e5 sikkerhet, forsvar og handel.<\/p>\n
Les ogs\u00e5: Trump med ny Gr\u00f8nland-melding: \u2013 Ingen tidshorisont<\/a><\/b><\/p>\n I en verden med stormaktsrivalisering m\u00e5 de mindre landene velge sine samarbeidspartnere med omhu, og USA og Trump er \u2013 p\u00e5 tross av alle sine feil og mangler \u2013 et bedre alternativ enn Russland og Kina. Derfor vil det bli med de verbale ford\u00f8mmelsene.<\/p>\n Danmark og Europa mangler dessuten maktmidler for \u00e5 hindre en annektering av Gr\u00f8nland, og trolig er det ikke \u00f8nskelig heller. En krig mellom USA og Europa er utenkelig.<\/p>\n S\u00e5 Trump kan bare forsyne seg av Gr\u00f8nland, slik en trollunge raider en sk\u00e5l med halloweengodteri. <\/b><\/p>\n Kritikerne kan vise til Folkeretten og alskens traktater, men Trump har aldri brydd seg om \u00e5 bli popul\u00e6r. Han vet at det \u00e5 v\u00e6re fryktet gir bedre resultater enn \u00e5 v\u00e6re godt likt.<\/p>\n 2. Norge setter i gang utredning av atomkraftverk<\/p>\n Aldri f\u00f8r har vi hatt bruk for mer energi, og behovet vil bare \u00f8ke i \u00e5rene fremover. Etableringen av store datasentre i Skien, p\u00e5 L\u00f8ten i Hamar, Oslo, Narvik, Glomfjord og Vennesla gj\u00f8r at energibehovet i hele S\u00f8r-Norge \u00f8ker betraktelig.<\/p>\n I tillegg \u00f8ker forbruket i husholdningenes, noe som kan f\u00f8re til et varig kraftunderskudd om f\u00e5 \u00e5r. Det skriver Det Norske Veritas i en rapport fra 2025.<\/p>\n Norge st\u00e5r overfor et trefoldig dilemma som stadig blir mer akutt:<\/b><\/p>\n \u00c5 opprettholde energieksporten samtidig som man skal legge til rette for gr\u00f8nn industriell vekst og kutte i utslippene er en vanskelig balanse\u00f8velse, og rapporten fra DNV ansl\u00e5r at Norge vil ha et netto energiunderskudd i begynnelsen av 2030-tallet.<\/p>\n Vindkraft er den eneste teknologien som kan skaleres raskt nok til en akseptabel kostnad for \u00e5 bringe Norge tilbake til et kraftoverskudd, skriver DNV.<\/p>\n Samtidig er det behov for \u00e5 se p\u00e5 energipolitikken som en del av sikkerhetspolitikken. Er det lurt \u00e5 satse all energiproduksjon p\u00e5 ett kort?<\/p>\n Atomkraft er arealeffektivt og kan derfor produsere mye str\u00f8m uten \u00e5 legge beslag p\u00e5 store omr\u00e5der. \u00c5 spre str\u00f8mproduksjonen p\u00e5 flere felt vil dessuten gj\u00f8re oss mer robuste. \u00c5ret 2026 blir derfor trolig det \u00e5ret hvor Norge setter i gang en utredning av atomkraftverk.<\/p>\n 3. Dating for spesielt interesserte<\/p>\n Aldri f\u00f8r har flere nordmenn v\u00e6rt single, og aldri f\u00f8r har nordmenn f\u00f8dt f\u00e6rre barn. Det eneste som vokser i dette segmentet, er antallet datingapper.<\/p>\n Mens alle som vil kan melde seg inn i apper som Tise og Hinge, utvikles det n\u00e5 apper som retter seg mot et spissere marked. Nettavisen <\/a>har tidligere skrevet om datingappen Unjabbet som er laget for personer som er imot vaksiner. Men det finnes flere. Appen Raya er for eksempel en egen datingapp for kjendiser og h\u00f8yt profilerte mennesker, og krever en s\u00f8knad og deretter en godkjenning for \u00e5 bli medlem.<\/p>\n Les ogs\u00e5: Lokker med kj\u00e6rlighet uten vaksiner<\/a><\/b><\/p>\n Ordf\u00f8rer Zohran Mamdani i New York traff kona p\u00e5 appen Hinge, kunne en av familiens unge h\u00e5pefulle fortelle meg. Samtidig rapporterer mange frustrerte brukere om en bruk-og-kast-mentalitet p\u00e5 de samme appene.<\/p>\n Det store sp\u00f8rsm\u00e5let blir derfor om single mennesker etter hvert vil forlate datingappene og heller pr\u00f8ve seg i den virkelige verden. <\/b><\/p>\n Men det krever at man t\u00f8r \u00e5 sp\u00f8rre den man liker om \u00e5 f\u00e5 telefonnummeret n\u00e5r man endelig treffer en person med et potensial.<\/p>\n Frykten for \u00e5 bli avvist ligger dypt i oss, og fram til folk t\u00f8r \u00e5 ta steget og sjekke opp potensielle partnere p\u00e5 gamlem\u00e5ten vil markedet for datingapper fortsette \u00e5 vokse. Og det virker som om jo smalere utvalget er, jo mer er brukerne villige til \u00e5 betale for det.<\/p>\n I 2026 kan vi derfor se fram til egne datingapper for kunstnere, en egen app for klimaaktivister og en egen app for jegere.<\/b><\/p>\n Men kanskje er det nettopp dette som vil redde fremtidens pardannelser. Forskning viser at f\u00e6rre valg ofte f\u00f8rer til h\u00f8yere tilfredshet og bedre beslutninger. Fenomenet kalles \u00abThe paradox of choice\u00bb. N\u00e5r en har for mye \u00e5 velge mellom kan det lett f\u00f8re til valglammelse. I tillegg er det en forventning at resultatet blir perfekt n\u00e5r en har mange \u00e5 velge mellom. Men slik er det ikke.<\/p>\n Alle mennesker har feil og mangler. Sp\u00f8rsm\u00e5let blir heller hvilke feil og mangler man kan leve med hos en partner. Derfor er det neppe en ulempe at datingmarkedet snevres inn. Det store sp\u00f8rsm\u00e5let vil heller v\u00e6re om kjendisstatus og motstand mot vaksiner er solide nok som fundamenter i et forhold.<\/p>\n 4. Flere pasienter f\u00e5r riktig diagnose<\/p>\n Kunstig intelligens (KI) har allerede rukket \u00e5 snu opp ned p\u00e5 flere bransjer. I 2025 har KI bidratt til \u00e5 avdekke flere personer med brystkreft, eggstokk-kreft og hjertesykdommer. Dette vil bare utvikle seg videre i 2026, til pasientenes beste.<\/p>\n Sist uke kunne vi lese p\u00e5 nettstedet Forskning at unge mennesker bruker kunstig intelligens for \u00e5 h\u00e5ndtere psykiske plager. Lange ventelister hos psykologer, samt en demografisk gruppe som er vant til \u00e5 f\u00e5 svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5lene sine umiddelbart, gj\u00f8r at terskelen for \u00e5 bruke KI blir lav.<\/p>\n Unders\u00f8kelser viser dessuten at ungdom opplever svarene fra kunstig intelligens som godt strukturerte, lett forst\u00e5elige og empatiske.<\/p>\n I 2026 vil KI bidra til \u00e5 sette enda flere korrekte diagnoser, noe som vil gi syke mennesker en bedre behandling og oppf\u00f8lging.<\/b><\/p>\n Faren for overdiagnostisering er selvsagt til stede, men for de med alvorlig sykdom og som blir avdekket tidligere enn de kunne blitt, er dette et stort fremskritt. P\u00e5 sikt vil det bidra til at f\u00e6rre mennesker blir g\u00e5ende i lange perioder med et uavklart sykdomsbilde, noe som er positivt b\u00e5de for pasienten og samfunnet for \u00f8vrig.<\/p>\n 5. Mer skolevold knyttet til innvandring<\/p>\n Det vil ikke skje noe med problemene knyttet til innvandring i 2026 med mindre vi f\u00e5r en skikkelig krise som tvinger politikerne til \u00e5 handle. I Sverige m\u00e5tte det et rasistisk terrorangrep mot en elever ved en skole og flere barnedrap til f\u00f8r politikerne endelig tok aff\u00e6re.<\/p>\n I 2025 ble det heldigvis mer akseptert \u00e5 snakke om problemer som knytter seg til innvandring i Norge. Men frontene har v\u00e6rt harde, og slik kommer det dessverre til \u00e5 fortsette i 2026. S\u00e5 lenge regjeringen ikke t\u00f8r \u00e5 ta de grepene som er n\u00f8dvendige, s\u00e5 vil det heller ikke skje en endring.<\/p>\n