Oppsummeringa er laga av ei KI-teneste fr\u00e5 OpenAI. Innhaldet er kvalitetssikra av NRKs journalistar f\u00f8r publisering.<\/p>\n
\u2013 Vi merkar p\u00e5gang n\u00e5, seier Camilla Schilling T\u00f8nnesen.<\/p>\n
N\u00e5r kulda set inn, er det ikkje berre tobeinte som treng \u00e5 kle seg. Ogs\u00e5 kj\u00e6ledyr, som hundar, kan trenge klede og potesokkar.<\/strong><\/p>\n T\u00f8nnesen, som driv ein garnbutikk i Fredrikstad, fortel at mange vel \u00e5 lage klede til dyra sine sj\u00f8lve.<\/p>\n Camilla Schilling T\u00f8nnesen fortel at mange strikkar og heklar for \u00e5 halde dyra varme i kulda. <\/p>\n Foto: Caroline Bergli Tolfsen \/ NRK<\/p>\n Det har blitt meir og meir inspirasjon og oppskrifter lett tilgjengeleg, fortel ho.<\/p>\n \u2013 Det er veldig masse idear ute p\u00e5 nett. Det er ulike nettsider som lagar oppskrifter og idear, og s\u00e5 kjem folk til oss og kj\u00f8per garn.<\/p>\n Det er ogs\u00e5 aukande interesse for \u00e5 sy matchande plagg til seg sj\u00f8lv og kj\u00e6ledyret, seier ho.<\/p>\n Theo (5) har p\u00e5 seg dekken p\u00e5 tur i marka. <\/p>\n \u2013 Folk vil ha tjukke, gode genserar, skjerf, vottar, luer og s\u00e5 vidare. Og det \u00f8nsker dei jo ogs\u00e5 for dyra sine.<\/p>\n Mange hunderasar klarer seg fint i fleire minusgrader. Mens andre treng dekken, potesokkar og genserar for \u00e5 halde seg varme.<\/p>\n Nokon kan f\u00e5 frostskadar om dei ikkje er godt nok kledde. \nDin nettleser st\u00f8tter ikke innbygging av eksternt innhold\n<\/p>\n \u2013 Pass spesielt p\u00e5 litt mindre rasar<\/p>\n \u2013 Ein ser ofte at dei f\u00e5r s\u00e5r mellom potane om dei f\u00e5r frostskadar. Dei kan bli veldig stive, begynne \u00e5 skjelve litt og ein kan ofte sj\u00e5 at slimhinnene blir lysare i fargen, seier veterin\u00e6r Julie Johansen.<\/p>\n Gradestokken kryp under minus 10 grader fleire stader dei neste dagane. S\u00f8ndag er det meldt ned mot 16 minusgrader i delar av Austlandet.<\/p>\n Veterin\u00e6r Julie Johansen og veterin\u00e6r Linn Therese Andersen saman med hunden Stitch (7). <\/p>\n Foto: Werner Winlund \/ NRK<\/p>\n Johansen r\u00e5r folk til \u00e5 passe ekstra p\u00e5 dei yngste og eldste dyra.<\/strong><\/p>\n \u2013 Pass spesielt p\u00e5 litt mindre rasar, dei unge, dei eldre og dei som har mindre pels, da dei ofte har litt d\u00e5rlegare varmeregulering.<\/p>\n Ho seier ein b\u00f8r ta kortare turar for hundar som slit i kulda.<\/strong><\/p>\n \u2190<\/p>\n Jon Bingen er ute med dei irske settarane Embla (4) og Fr\u00f8ya (13) i Fredrikstad. Dei toler kulda godt s\u00e5 lenge dei er aktive og f\u00e5r springe rundt, fortel han. Blir det veldig kaldt har han eit dekken til dei.\u00a0<\/p>\n Foto: Werner Winlund \/ NRK <\/li>\n Elena Hannestad er hos veterin\u00e6ren med hunden Luna (7). Luna likar seg ute og har p\u00e5 seg klede dersom det blir veldig kaldt. Dersom det er mykje sn\u00f8, m\u00e5 matmor passe ekstra p\u00e5 potane, der f\u00e5r ho sn\u00f8klumpar som heng fast.\u00a0<\/p>\n Foto: Werner Winlund \/ NRK <\/li>\n<\/ul>\n \u2192<\/p>\n \u2013 N\u00e5r ein g\u00e5r ut, ha gjerne p\u00e5 dei klede, ta p\u00e5 potesokkar og gjerne sm\u00f8r med potesalve ein f\u00e5r kj\u00f8pt p\u00e5 apotek eller hos veterin\u00e6r.<\/p>\n Kattar som er mykje ute kan ogs\u00e5 bli p\u00e5verka av kulda. Johansen seier ein b\u00f8r passe p\u00e5 at katten har ein trygg, lun og varm stad \u00e5 g\u00e5 til.<\/p>\n 10 r\u00e5d for god dyrevelferd i vinterkulda:<\/p>\n Meiner det er meir popul\u00e6rt<\/p>\n Garnius, som sel garn p\u00e5 nett i Norden, opplever at p\u00e5gangen for klede til dyr har med v\u00earet \u00e5 gjere. Hos dei er det forel\u00f8pig eit lite segment.<\/p>\n \u2013 Behovet for dyreplagg er ofte situasjonsavhengig knytt til kulde, korte lufteturar eller behov for ekstra synlegheit, skriv dagleg leiar Raymond \u00d8strem i ein e-post.\n<\/p>\n Veterin\u00e6ren oppfordrar til \u00e5 passe p\u00e5 dei minste rasa. <\/p>\n Foto: Caroline Bergli Tolfsen \/ NRK<\/p>\n Det dei derimot ser aukande interesse for n\u00e5 p\u00e5 vinteren, er bruk av refleksgarn til hund.<\/p>\n \u2013 Spesielt til enkle vestar eller detaljar som gir betre synlegheit i m\u00f8rket. Her er motivasjonen klart knytt til sikkerheit og ansvar som dyreeigar, framfor pynt eller mote.<\/p>\n \u2190<\/p>\n F\u00e6rre dagar med sn\u00f8 og minusgrader.<\/p>\n Den norske vinteren har allereie blitt kortare.<\/p>\n Kor mykje mindre sn\u00f8 vi f\u00e5r i framtida, kjem an p\u00e5 kor mykje klimagassar vi slepp ut fr\u00e5 fossile drivstoff og andre kjelder i \u00e5ra som kjem.<\/p>\n Sveip vidare for \u00e5 lese meir.<\/p>\n<\/li>\n \n Cornelius Poppe \/ NRK\n <\/p>\n Vi mistar vinterdagar<\/p>\n I Oslo var det \u00e5rleg 22 f\u00e6rre vinterdagar i perioden 1991-2020, enn dei 30 \u00e5ra f\u00f8r.<\/p>\n Bod\u00f8 har mista 48 vinterdagar, mens R\u00f8ros berre har mista to, if\u00f8lge Meteorologisk institutt<\/a>.<\/p>\n Fleire stader langs kysten, som Kristiansand, Stavanger og Bergen, oppfyller ikkje lenger krava i definisjonen til meteorologane av vinterdagar.<\/p>\n<\/li>\n \n Norsk klimaservicesenter \/ NRK\n <\/p>\n Her forsvinn det mest sn\u00f8<\/p>\n Jo m\u00f8rkare farge p\u00e5 kartet, jo st\u00f8rre nedgang ventar Norsk klimaservicesenter i sn\u00f8mengda innan \u00e5r 2100.<\/p>\n<\/li>\n \n Tore Meek \/ NRK\n <\/p>\n Nokre stader kan det bli meir sn\u00f8<\/p>\n Klimaendringane er komplekse. N\u00e5r temperaturane aukar, blir det ogs\u00e5 meir nedb\u00f8r. Det kan faktisk f\u00f8re til meir sn\u00f8 nokre stader.<\/p>\n<\/p>\n
<\/p>\n
<\/strong><\/p>\n<\/p>\n
\n
\n
\n
\n
<\/p>\n
\n
Det store bildet: Vinteren blir kortare\n
\n
\n
\n