Dette er et essay.<\/p>\n
I f\u00f8rjulsdagene g\u00e5r jeg rundt p\u00e5 Nordfjordeid og lurer p\u00e5 om det ikke er p\u00e5 tide \u00e5 kj\u00f8pe meg ei ny bukse, eller brok, som de sier her p\u00e5 Vestlandet (og i Nord-Norge).<\/strong> <\/p>\n I den siste tida har jeg v\u00e6rt n\u00f8dt til \u00e5 kassere to bukser som er s\u00e5 slitte at det er blitt \u00e5pninger b\u00e5de her og der. Ja, de er s\u00e5 slitte bak at jeg risikerer \u00e5 bli politianholdt for blotting om jeg fortsetter \u00e5 g\u00e5 med dem. Hun som jeg residerer sammen med til tider, er proff syerske og sier det ikke er verdt \u00e5 lappe p\u00e5 de to buksene som er i ferd med \u00e5 g\u00e5 i oppl\u00f8sning. Begge er for \u00f8vrig dongeri-bukser. N\u00e5 er det jo mote blant ungdommer \u00e5 g\u00e5 i dongeribukser med splitter og hull i b\u00e5de her og der, men det passer liksom ikke for en som er veteran-pensjonist.\u00a0<\/p>\n Det er ikke snakk om kj\u00f8pe seg ei ny dongeri-bukse. Jeg har faktisk flere av dem som fremdeles er i bra stand, men det m\u00e5 bli noe annet denne gangen, og ikke noen billigbukse heller, tenker jeg. Og i Nordfjordeid g\u00e5r man til Frislid n\u00e5r man skal kj\u00f8pe konfeksjon som b\u00e5de er elegant og holdbar. Frislid er bra og s\u00e6rlig kjent for dressene sine.<\/p>\n \u2013 Jeg kj\u00f8per ikke annet enn Frislid, og det har jeg gjort hele mitt voksne liv, for det er topp kvalitet, sa en nordlending til meg her om dagen. Og Frislid-dressene er kjent over hele landet, ei sterk markevare.\u00a0<\/p>\n P\u00e5 Frislid-forretningen i Nordfjordeid har de kl\u00e6r b\u00e5de av eget og annet merke. Det f\u00e5r jeg forklart av henne som st\u00e5r bak disken i butikken, og etter en del bukse-pr\u00f8ving, det blir ei Frislid-bukse p\u00e5 meg som er s\u00e5 dyr at nesten ikke t\u00f8r nevne prisen. Men pytt, noe fint m\u00e5 man koste p\u00e5 seg i disse juletider.<\/p>\n \u2013 S\u00f8rgelig at Frislid m\u00e5tte legge ned klesproduksjonen her i Nordfjordeid og flytte den til utlandet. Jeg har forst\u00e5tt det slik at produksjonen er lagt til et baltisk land, sier jeg til henne som st\u00e5r bak disken og tar imot betaling.<\/p>\n Hun er godt informert og forteller at det m\u00e5tte store investeringer til for at produksjonen kunne ha blitt opprettholdt. Maskineriet i fabrikken var s\u00e5 nedslitt at det ikke hjalp \u00e5 sette det i stand lenger. Det m\u00e5tte kj\u00f8pes nye maskiner, og nye maskiner ble en for tung investering. Dessuten begynte de flinke sydamene i fabrikken \u00e5 trekke p\u00e5 \u00e5rene, og det var usikkert om man kunne finne nye syersker i ei tid der det ikke lenger er vanlig med manuelt arbeid i Norge. Og da var det ikke annen vei \u00e5 g\u00e5 enn den som f\u00f8rer til utlandet.<\/p>\n \u2013 Frislid var den siste konfeksjonsfabrikken her i landet som la ned virksomheten, sier hun.<\/p>\n Og med nedleggingen av fabrikken i Nordfjordeid var sying av konfeksjon blitt historie i Norge, en industri som en gang sysselsatte tusenvis av mennesker med fabrikker over hele landet, kanskje med unntak av Nord-Norge. Men selv om det er slutt med kles-produksjon, s\u00e5 er det fremdeles en god del Frislid-butikker i drift. Sist jeg var i Oslo, i fjor h\u00f8st, s\u00e5 jeg at det var kommet ei Frislid-forretning nederst i Bogstadveien som oste av eleganse.\u00a0<\/p>\n Konfeksjonsfabrikken i Nordfjordeid ble stanset p\u00e5 ny\u00e5ret i 2014 etter at den ble grunnlagt i 1946. P\u00e5 det meste hadde den produksjonslokaler p\u00e5 5.000 kvadratmeter, og 85 personer var sysselsatt i produksjonen. Det norske eierskapet til Frislid forsvant i \u00e5r 2000 da selskapet ble overtatt av et finsk\u00a0selskap<\/a>.<\/p>\n TEKSTIL VAR STORINDUSTRI I NORGE<\/strong><\/p>\n Det finnes fremdeles norske selskaper som produserer kl\u00e6r, men det er spesialprodukter slik som sportskl\u00e6r fra selskaper som Stormberg og Norr\u00f8na, men begge har lagt produksjonen til utlandet. Ei anna veldig kjent norsk merkevare for sports- og arbeidskl\u00e6r, er Helly Hansen, som ble solgt til utlandet for flere \u00e5r siden. Helly Hansen er vel det mest kjente kles-merket internasjonalt med norsk opphav. Selskapet ble i sin tid grunnlagt i Moss. \u00a0<\/p>\n Den eneste gjenv\u00e6rende klesfabrikken i Norge, er s\u00e5 vidt jeg vet, Dale of Norway, som fremdeles produserer strikkevarer i fabrikk-lokalene til Dale fabrikker i Hordaland. \u00a0Dale fabrikker var p\u00e5 1950-60-tallet den st\u00f8rste produsenten av tekstiler i Norge, og det jobbet da om lag 1.200 mennesker med framstilling av tekstiler og kl\u00e6r p\u00e5 Dale<\/a>,\u00a0et sted med et samlet folketall p\u00e5 4.000. Det som en gang var et stort industrisamfunn, finner man i dag som et industriarbeidermonument i Dale sentrum.\u00a0 \u00a0\u00a0<\/p>\n Tekstil- og klesproduksjon var en gang storindustri i Norge. I 1939 var nesten 40.000 mennesker ansatt i denne industrien. Krigen f\u00f8rte til en nedgang for tekstil-industrien som etter krigen n\u00e5dde toppen i 1963, f\u00f8r nedgangen begynte p\u00e5 1970-tallet\u00a0<\/a>p\u00e5 grunn av en voksende, internasjonal frihandel med p\u00e5f\u00f8lgende konkurranse fra utenlandske produsenter. Det var handelsorganisasjonen GATT,\u00a0 senere WTO, som la til rette for mer internasjonal frihandel med tekstiler og konkurranse fra bedrifter i land med lavere driftskostnader.<\/p>\n I 1980- og 1990-\u00e5rene ga norske myndigheter st\u00f8tte til norske produsenter som ville flytte ut produksjonen til land med lavere driftskostnader. Produksjonen ble flyttet blant annet til land i S\u00f8r-Europa, de\u00a0baltiske<\/a>\u00a0landene og til\u00a0Kina<\/a>\u00a0og andre land i \u00d8st-Asia, en utvikling som har gjort at det i dag nesten ikke produseres tekstiler og kl\u00e6r i Norge.<\/p>\n Norsk tekstilproduksjon og konfeksjon er i dag historie og kan p\u00e5 et vis gjenoppleves som billedhistorie p\u00e5 industrimuseer, der man ogs\u00e5 kan finne maskiner som ble brukt i produksjonen. Siden konfeksjons-industrien i dag er historie, slik som annen norsk industri, har de som vokser opp i dag lite begrep om at Norge p\u00e5 1950-60-70-tallet var en industrinasjon, og at man her i landet produserte alt hva folk trengte, bortsett fra biler, bananer og appelsiner, kan man si.<\/p>\n SKO-EVENTYRET I HALDEN<\/strong><\/p>\n P\u00e5 begynnelsen av 1970-tallet drev jeg et omfattende vedlikeholdsarbeid sammen med noen anleggsarbeidere i den sv\u00e6re produksjonshallen til Saugbrugsforeningen i Halden. Der ble jeg fortalt av arbeidere p\u00e5 denne papirfabrikken, som leverte glanset papir til utenlandske magasiner som tyske Der Spiegel, at det hadde v\u00e6rt 27 skofabrikker i byen. P\u00e5 midten av 1970-tallet var det bare et par-tre fabrikker igjen. I en lokalhistorisk beretning har jeg funnet at det fra 1892 til 1998 i alt hadde v\u00e6rt 30 skofabrikker i byen. P\u00e5 1950-tallet produserte byens 800 skot\u00f8yarbeidere \u00e5rlig 800.000 par sko, og byen ble regnet som landets skot\u00f8yhovedstad.\u00a0<\/p>\n Det eneste i dag som minner om byen skohistorie er et kommunalt senter som kalles Skofabrikken, som f\u00f8r var et butikksenter, og i tida f\u00f8r butikksenteret l\u00e5 her byens st\u00f8rste skoprodusent, \u00d8stfold skofabrikk. Det eneste som \u201dproduseres\u201d p\u00e5 Skofabrikken i dag, er barnevernstjenester, spesialpedagogikk, pedagogisk-psykisk helsetjeneste, kinotilbud i tre kinosaler, bibliotektjenester, ungdomsklubb osv. Dette er en pekepinn om at vi lever i en annen tid og i et annet samfunn enn for bare 50-60 \u00e5r siden, et samfunn der vi i stedet for \u00e5 produsere varer som sko og kl\u00e6r, betjener hverandre \u2013 yter tjenester, som er blitt v\u00e5r tids store levevei. \u00a0\u00a0<\/p>\n Det var ikke bare norsk konfeksjon som holdt h\u00f8y kvalitet i etterkrigs\u00e5ra. P\u00e5 begynnelsen av 1970-tallet kj\u00f8pte jeg et par spasersko i Markveien i Oslo, som den gangen var skogata i hovedstaden med alle sine skobutikker. Disse skoene fulgte meg \u00e5r etter \u00e5r som \u201dundersotter\u201d, etter hvert til Troms\u00f8 og Finnmark i fem-seks \u00e5r f\u00f8r jeg igjen havnet i Oslo. Da oppdaget jeg tilfeldigvis at h\u00e6ls\u00e5lene p\u00e5 skoene var s\u00e5 nedslitte p\u00e5 den ene siden at det der nesten ikke var noe igjen av s\u00e5len der. Det var en skomaker i gata like ved der jeg jobbet. Jeg stakk innom ham en dag med skoene og fortalte at jeg hadde g\u00e5tt med dem dag ut og dag inn i hvert fall i 10 \u00e5r, men at skoa var like gode, bortsett fra de nedslitte h\u00e6ls\u00e5lene. \u00a0\u00a0<\/p>\n \u2013 Ja, det er vel Windsor-sko, sa skomakeren som han slo fast et ubestridelig faktum.<\/p>\n Og Windsor var det, produsert av Norr\u00f8na skofabrikk p\u00e5 Hamar, om jeg ikke minnes feil. Skomakeren satte p\u00e5 nye s\u00e5ler, men da jeg tok p\u00e5 meg de reparerte skoene, fikk jeg s\u00e5 ondt i f\u00f8ttene at jeg knapt kunne g\u00e5. F\u00f8ttene mine var blitt skeive etter \u00e5 ha tilpasset seg de skeive h\u00e6ls\u00e5lene slik at jeg ikke lenger kunne bruke skoene. Ellers var de like gode som nye, men jeg m\u00e5tte alts\u00e5 kj\u00f8pe meg nye sko for \u00e5 kunne g\u00e5 uten pine i f\u00f8ttene. Om de nye skoene var Windsor, husker jeg ikke. Windsor-fabrikken var da trolig lagt ned, slik som mange andre skofabrikker i Norge p\u00e5 siste halvdel av 1980-tallet. Men det sitter fremdeles Windsor-sko p\u00e5 f\u00f8ttene til folk her til lands, noe som denne Facebook-siden viser:\u00a0Norsk produserte Windsor fra Hamar som\u2026 \u2013 SkomakerMester V\u00e5ge As | Facebook<\/a><\/p>\n \u00a0VASKEMASKINER, KJ\u00d8LESKAP OG KOMFYRER<\/strong><\/p>\n Det var ikke bare tekstiler, konfeksjon og sko som var storindustri i Norge i etterkrigs\u00e5rene og fram mot 1980-tallet. Landet hadde ogs\u00e5 en stor produksjon av hvitevarer, som vaskemaskiner, kj\u00f8leskap og komfyrer. KPS produserte kj\u00f8leskap, Emaljeverket \u00a0vaskemaskiner og Beha og Grepa komfyrer.\u00a0<\/p>\n KPS i Sarpsborg var landets st\u00f8rste produsent av hvitevarer som kj\u00f8leskap og komfyrer og hadde i 1970 450 ansatte. KPS ble p\u00e5 slutten av 1970-tallet overtatt av svenske Husquarna som igjen ble kj\u00f8pt opp av svenske Electrolux. Konkurranse fra andre norske produsenter og det faktum at de fleste husholdningene etter hvert fikk kj\u00f8leskap og komfyrer, gjorde at produksjonen av hvitevarene ble lagt ned i Sarpsborg, I stedet begynte KPS \u00e5 produsere oppvaskmaskiner for Husquarna og s\u00e5 motorsager for Electrolux fram til 2011. Om fabrikken i Sarpsborg er lagt ned, vet jeg ikke, men en del av produktene til KPS kan i dag ses p\u00e5 Norsk Teknisk Museum i Oslo.<\/p>\n Emaljeverket<\/a> \u00a0var en bedrift som ble startet i Oslo i 1933 av ingeni\u00f8r Gegers Kure og startet med \u00e5 emaljere jernvarer, slik som reklameskilt og jerngryter. I 1949 begynte fabrikken \u00e5 produsere lette, emaljerte badekar og ble n\u00e6rmest ene-produsent av badekar i Norge. Men like etter begynte produksjonen av bedriftens st\u00f8rste suksess, vaskemaskinen Evalet, den s\u00e5kalte folkevaskemaskinen, som fra 1950 til 1959 ble produsert i mer enn 100.000 eksemplarer.\u00a0<\/p>\n Etter hvert utvidet Emaljeverket produksjonen til kj\u00f8leskap, varmtvannsberedere, dusjkabinetter, og fra 1960-tallet begynte de masseproduksjon av kj\u00f8kken. Senere ble Emaljeverket sl\u00e5tt sammen med innredningsprodusenten Nordia og dannet selskapet Norema. De elektroniske produktene til Emaljeverket ble overtatt av KPS for at Norema skulle kunne konsentrere seg om \u00e5 bli Norges innredningsgigant. Noremas fabrikk p\u00e5 Jevnaker ble lagt ned i 2009. Selskapet eksisterer den dag i dag, men all produksjon er flyttet til utlandet\u00a0<\/p>\n Komfyrfabrikken Grepa i \u00d8rsta p\u00e5 Sunnm\u00f8re ble kj\u00f8pt opp av et finsk selskap i 1988 og senere av det italienske storkonsernet Candy Group. Grepa var den siste produsenten av komfyrer som tilvirket\u00a0alle\u00a0sine komfyrmodeller i Norge, og det gjorde fabrikken fram til 2008. \u00a0\u00a0\u00a0<\/p>\n Beha i Porsgrunn var likevel den siste fabrikken som drev med produksjon av komfyrer i Norge, og produksjonen av stekeovner varte fram til 2015. Beha produserte ogs\u00e5 i sin tid kj\u00f8leskap og vaskemaskiner i tillegg til komfyrer. I dag framstiller selskapet elektriske varmeovner, panelovner<\/a> som kan fjernstyres fra mobiltelefon. Selskapet er fremdeles norsk-eid \u2013 av et investeringsselskap.\u00a0<\/p>\n ELEKTRONISKE FORBRUKSVARER I TOPPKLASSE<\/strong><\/p>\n En annen norsk industri som i dag er historie, men som i sin tid var stor og som skapte produkter i verdensklasse, var elektro-industrien, som produsert radioer, fjernsynsapparater, lydb\u00e5ndopptakere og video-overf\u00f8ringsutstyr.<\/p>\n Radiofabrikken Radionette ble startet i 1927 i en familieleilighet i Oslo og flyttet i 1968 inn i store fabrikk-lokaler Sandvika i utenfor Oslo der det arbeidet om lag 800 ansatte. Radionette var fra begynnelsen preget av kreativitet og innovasjon. Fabrikken produserte den f\u00f8rste radioen p\u00e5 det norske markedet som kunne koples til str\u00f8mnettet og som ikke trengte batterier for \u00e5 virke.<\/p>\n Fabrikkens st\u00f8rste salgssuksess var reiseradioen Kur\u00e9r,\u00a0<\/a>som etter hvert fikk innbygd en platespiller og som solgte s\u00e5 \u00e5 si over hele verden. Fra 1950 til 1970 ble det produsert 700.000 eksemplarer av Kur\u00e9r, og den ble veldig popul\u00e6r blant annet i Midt-\u00d8sten der det var d\u00e5rlig tilgang p\u00e5 elektrisk str\u00f8m og der batteridrift ofte var n\u00f8dvendig for \u00e5 kunne bruke radio.\u00a0<\/p>\n P\u00e5 1960-tallet begynte radiomarkedet \u00e5 tape seg, og Radionette begynte med produksjon av fjernsynsapparater og lydb\u00e5ndopptakere. Selskapet hadde i 1969 et betydelig underskudd og kom i \u00f8konomiske vansker, noe som endte med at Radionette ble sl\u00e5tt sammen med den st\u00f8rste radio- og fjernsynsfabrikken i Norge, Tandberg, i 1972. Ogs\u00e5 Tandberg kom i alvorlige \u00f8konomiske problemer, og i 1978 ble Radionette lagt ned og senere samme \u00e5r ble Tandberg sl\u00e5tt konkurs.<\/p>\n Et stort kapittel i norsk industrihistorie var til endes, og den store Radionette-fabrikken i Sandvika i B\u00e6rum er i dag blitt til Sandvika storsenter, et av landets st\u00f8rste kj\u00f8pesentre med 200 butikker og spisesteder. \u00c5 ende som kj\u00f8pesenter er en ikke uvanlig skjebne for tidligere storfabrikker her i landet, mens fabrikkenes historie havner p\u00e5 museer der man kan se bilder av fabrikk-bygningene og eksemplarer av de produktene som ble framstilt i fabrikkene.\u00a0<\/p>\n Tandberg radiofabrikk ble startet seks \u00e5r etter Radionette, ogs\u00e5 i Oslo. Etter hvert som produksjonen ekspanderte, ble det bygd flere fabrikker i Oslo-omr\u00e5det, ogs\u00e5 utenfor Oslo og til og med i Skottland. Tandberg hadde et bredere produktspekter enn Radioenette og hadde stor suksess med sin lydb\u00e5ndopptaker, men produserte ogs\u00e5 fjernsynsapparater, radioer, forsterkere og h\u00f8yttalere.<\/p>\n Selskapet hadde i 1976 rundt 3.100 ansatte. P\u00e5 denne tiden kom Tandberg opp i \u00f8konomiske vansker som f\u00f8lge av sterk konkurranse fra Japan, og selskapet gikk med underskudd i 1976. To \u00e5r senere var selskapet konkurs etter at staten hadde kommet inn som l\u00e5ngiver og \u00f8konomisk garantist. Gr\u00fcnder av bedriften, Vebj\u00f8rn Tandberg<\/a>, tok sitt liv i 1978 etter at han i mange \u00e5r hadde ledet det som ble kalt en m\u00f8nsterbedrift.<\/p>\n DATA-ALDEREN STARTET MED NORGE I TET<\/strong><\/p>\n Det er ikke mange av dem som vokser opp i dag som vet at norske ingeni\u00f8rer og produsenter var sentrale i utviklingen av datamaskiner og mobiltelefoner. Bedriften Norsk Data var i 1980-\u00e5rene en verdensledende produsent av det som kaltes minidatamaskiner, dvs. de datamaskinene som ble brukt f\u00f8r mikrodatamaskinen (pc\u2019n) ble utviklet og kom i bruk.<\/p>\n Norsk Data ble grunnlagt i 1967 av tre ingeni\u00f8rer med bakgrunn fra Norges tekniske h\u00f8gskole i Trondheim og Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) p\u00e5 Kjeller. Selskapet vokste raskt og sysselsatte p\u00e5 det meste nesten 4.500 personer. I 1986 ble Norsk Data rangert som det tredje mest l\u00f8nnsomme dataselskapet i verden, bare sl\u00e5tt av Cray og Microsoft. Selskapet klart ikke \u00e5 henge med i den teknologiske utviklingen som f\u00f8rte til at pc-n kom p\u00e5 markedet, og i 1992 ble selskapet avviklet.<\/p>\n Ogs\u00e5 i mobiltelefonbransjen var Norge langt framme, men ble, som Norsk Data, akterutseilt av den raske teknologiske utviklingen. P\u00e5 1980-tallet var Oslo-bedriften Simonsen Elektro, sammen med et selskapet som Motorola, et av verdens ledende selskaper i produksjon av mobiltelefoner. Mobiltelefoner var den gangen store og tunge greier som man hadde i bilen for \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 b\u00e6re den.<\/p>\n Begynnelsen av 1980-tallet ble en gullalder for Simonsen Elektro. Selskapet var blant de f\u00e5 som kunne tilby brukervennlige mobiltelefoner til et voksende marked, og modellene utmerket seg ved \u00e5 v\u00e6re kompakte og lette for sin tid. En omtale i\u00a0Aftenposten<\/a>\u00a0i 1985 p\u00e5pekte\u00a0at telefonen veide rundt tre kilo og fikk plass i en stresskoffert sammen med dokumenter \u2013 noe som den gang ble sett p\u00e5 som en vesentlig forbedring.<\/p>\n Mobiltelefoni p\u00e5 1980-tallet bygget p\u00e5 NMT-teknologien som var utviklet og brukt i Norden, noe som trolig var et hinder for at NMT ikke kunne bli en vare p\u00e5 verdensmarkedet. Overbelastning p\u00e5 dette nettet gjorde at det ble innf\u00f8rt restriksjoner p\u00e5 mobiltelefonbruken. Etter hvert kom det nye GSM-nettet med global standard i bruk, og Simonsen Elektro greide ikke \u00e5 henge md i utviklingen. Fabrikken til selskapet ble avviklet p\u00e5 slutten av 1980-tallet, og s\u00e5 kom Nokia og Ericsson p\u00e5 markedet med den nye generasjonen mobiltelefoner som benyttet GSM-nettet, og ble de ledende mobiltelefonprodusentene i verden.<\/p>\n NORSK TEKNOLOGI I DAG<\/strong><\/p>\n Forsvarets forskningsinstitutt p\u00e5 Kjeller var en bauta innen norsk teknologisk forskning p\u00e5 1950-60-70-tallet, men i takt med den svekkede teknologi-interessen og satsningen i Norge har teknologifagene p\u00e5 Kjeller blitt svekket og redusert, mens mer politisk korrekte og mer verdipregede fag som psykologi, statsvitenskap, sosialantropologi, historie og \u00f8konomi har etablert seg p\u00e5 instituttet. Slik folk fra Forsvarets forskningsinstitutt var med \u00e5 prege utviklingen av Norsk Data, er det ogs\u00e5 andre fra instituttmilj\u00f8et p\u00e5 Kjeller som har satt spor etter seg og som har v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 skape norske teknologimilj\u00f8er og bedrifter i verdensklasse.<\/p>\n Det gjelder for eksempel teknologimilj\u00f8et p\u00e5 Kongsberg som har videreutviklet og utviklet \u00a0en dypvannsteknologi som har kommet norsk olje- og gassutvinningen til havs til gode og gjort Norge ledende p\u00e5 dette omr\u00e5det. Kongsberg Gruppen driver og med produksjon av, forskning p\u00e5 og utvikling av p\u00e5 raketter og styringskontroller til luftvernsystemet Nasam, som er utviklet i Norge og solgt til flere land.<\/p>\n I motsetning til norske produsenter av elektroniske forbrukervarer i etterkrigs\u00e5rene, har Kongsberg Gruppen blitt et internasjonalt selskap med produksjon i utlandet, blant annet i Kina. Selskapet har ansatte over store deler av verden, de aller fleste ingeni\u00f8rer. I 2024 hadde selskapet et overskudd (driftsresultat) p\u00e5 6,5 milliarder\u00a0Statens eierrapport 2024 \u2013 regjeringen.no<\/a>\u00a0kroner av en omsetning p\u00e5 nesten 49 milliarder kroner.<\/p>\n Om man ikke lykkes med \u00e5 produsere forbrukerelektronikk i Norge, s\u00e5 er muligens produksjon elektronisk utstyr til skipsfart, olje- og gassindustrien til havs og til v\u00e5pen veien \u00e5 g\u00e5 for \u00e5 sl\u00e5 gjennom p\u00e5 det globale markedet. Dette ser ut til \u00e5 bli bekreftet av en annen norsk bedrift, Nammo, som, i tillegg til Norge, har produksjon i Sverige. Finland (finsk selskap eier nesten 50 % av aksjene), Tyskland, Sveits, UK, Irland og USA. Nammo driver med h\u00f8yteknologisk produksjon til milit\u00e6rt bruk og til romfartsvirksomhet, og er verdensledende innenfor salg av rakettmotorer til sivile og milit\u00e6re kunder. Nammo hadde i 2024 et driftsresultat\u00a0p\u00e5 nesten 600 millioner kroner<\/a> av en omsetning p\u00e5 vel fire milliarder kroner.\u00a0\u00a0\u00a0<\/p>\n ST\u00d8RST \u00d8KONOMISK VEKST FRA 1946 TIL 1984\u00a0<\/strong><\/p>\n Den \u00f8konomiske veksten i Norge i etterkrigstiden, med grunnlag i en industrialisering som var preget av produksjon av forbruksvarer, er den perioden med h\u00f8yest \u00e5rlig vekst i Norge.\u00a0Fra 1946 til 1984<\/a> \u00f8kte den \u00f8konomiske i veksten i Norge gjennomsnittlig med 4,6 prosent i \u00e5ret. Fra 1984 til 2011 var \u00e5rlige gjennomsnittsveksten p\u00e5 2,5 prosent, og fra 1920 til 1939 var den p\u00e5 3,3 prosent\u00a0i \u00e5rlig\u00a0 gjennomsnitt. \u00a0<\/p>\n For tiden etter 2011 har jeg ikke tilsvarende tall, men veksten i \u00e5rene etter var lavere enn tidligere. Bruker man nasjonalinntekt som m\u00e5l, var det ingen realvekst per innbygger i perioden 2006 til 2019, g\u00e5r det fram av et innlegg<\/a> som \u00f8konomen Erling Holm\u00f8y fra Statistisk sentralbyr\u00e5 holdt p\u00e5 et valutaseminar i 2023.\u00a0<\/p>\n \u00abJeg bladde tilbake til 1890. Det finnes ingen sammenhengende periode med s\u00e5 elendig vekst, selv om perioden 2004 -2014 blir omtalt som en gullalder,\u00bb sa Holm\u00f8y p\u00e5 Samfunns\u00f8konomenes seminar.\u00a0 Bruttonasjonalinntekt er et m\u00e5l p\u00e5 et lands samlede inntekter og best\u00e5r av bruttonasjonalproduktet pluss pengeoverf\u00f8ringer til og fra utlandet i form av l\u00f8nninger og avkastning av formue som aksjeutbytte, renter m.m.<\/p>\n Veksten har nok etter 2019 tatt seg opp igjen, men uansett er det perioden fra 1946 til 1984 som framst\u00e5r som gullalderen i norsk \u00f8konomi, hvis man tenker p\u00e5 vekst. Og som p\u00e5vist tidligere i denne artikkelen var det en vekst som kom av en voldsom \u00f8kning i den innenlandske produksjonen og konsumet av industrielt framstilte forbruksvarer.<\/p>\n Det er i denne perioden at det norske forbrukersamfunnet vokser fram, slik det ogs\u00e5 skjedde i resten av den vestlige verden og i land som Japan. Men det er ogs\u00e5 i slutten av denne perioden at forbruksindustrien bryter sammen og blir flyttet til utlandet. Og det er i denne perioden at den internasjonale handelen tar seg opp, og Norge blir helt avhengig av \u00e5 innf\u00f8re varer som landet f\u00f8r hadde produsert selv.<\/p>\n GATT \u2013 WTO OG OMLEGGINGEN AV HANDELEN<\/strong><\/p>\n Bakgrunnen for disse \u00f8konomiske endringer er at USA og Vesten gjennom internasjonale handelsordninger som GATT og senere dens avl\u00f8ser, WTO, \u00e5pner opp for senkning av tollsatser landene imellom og dermed st\u00f8rre frihandel, slik at land utenom Vesten f\u00e5r tilgang p\u00e5 markeder i den vestlige verden, og motsatt. I Europa blir EF, det europeiske fellesmarkedet etablert, forl\u00f8peren til dagens EU. Norge kommer med i alternativet til EF, handelsorganisasjonen EFTA, som ble opprettet i 1960 og som skulle legge til rette for frihandel mellom medlemslandene, de skandinaviske statene, Storbritannia, Portugal, Sveits og \u00d8sterrike.<\/p>\n Sammen med senkingen av tollsatsene gjennom GATT \u00e5pnet det norske medlemskapet i EFTA opp for konkurranse som de norske industri-bedriftene ikke taklet p\u00e5 en god m\u00e5te og som gjorde at hele industrier ble lagt ned. Selv om noen norske forbruksvareprodusenter var store i Norge, var de for sm\u00e5 til \u00e5 kunne etablere seg og f\u00e5 gjennomslag i utlandet i konkurranse med megaselskaper i elektronikk, som for eksempel Philips i Nederland og Sony i Japan. Jeg husker at jeg p\u00e5 begynnelsen av 1980-tallet ble eier av en Sony Walkman, en fantastisk dings som hadde radio, kassettspiller med veldig bra lyd og tillegg lydb\u00e5ndopptaker. \u201dDingsen\u201d var p\u00e5 st\u00f8rrelse med ei middels stor, norsk lommebok.<\/p>\n Opprettelsen av GATT og WTO gjorde at \u201dimperialistene\u201d i USA og Vesten for \u00f8vrig \u00e5pnet\u00a0 sine markeder for store deler av verden og la samtidig forholdene til rette for at vestlig kapital og bedrifter kunne flytte til land med lavere kostnadsniv\u00e5 ettersom l\u00f8nningene \u00f8kte i de industrialiserte landene. Og i 2001 \u00e5pnet USA for kinesisk medlemskap i WTO<\/a>\u00a0og la dermed grunnlaget for Kinas framvekst som hele verdens vareprodusent, og sin egen avindustrialisering. Kina fikk status som utviklings\u00f8konomi i 15 \u00e5r av de vestlige \u201dimperialistene\u201d og kunne konkurrere p\u00e5 bedre vilk\u00e5r enn de mest utviklede \u00f8konomiene.<\/p>\n Uten denne vestlige \u201dimperialismen\u201d, ingen kinesisk \u00f8konomisk revolusjon. Det var en revolusjon gjennomf\u00f8rt med statlige subsidier som skapte den st\u00f8rste og en raskeste \u00f8konomiske veksten verden noensinne har sett. Statusen, som en begunstiget utviklings\u00f8konomi, fikk Kina i h\u00e5p om at landet kunne bli en \u00e5pen markeds\u00f8konomi der utenlandske selskaper fritt kunne investere, og der man i Vesten h\u00e5pet at \u00f8konomisk vekst ville f\u00f8re til en demokratisering av landets politiske system.<\/p>\n Kina kunne ha valgt den samme veien som Norge og europeiske land i etterkrigstiden, \u00e5 bygge opp \u00f8konomien ved \u00e5 produsere for hjemmemarkedet. Men i stedet for \u00e5 satse p\u00e5 sitt hjemmemarked med over en milliard innbyggere, valgte Kina \u00e5 eksportere seg til rikdom, antagelig p\u00e5 grunn av de gunstige betingelsene landet fikk gjennom WTO.<\/p>\n KINA KJ\u00d8PER OPP NORSK INDUSTRI<\/strong><\/p>\n Kinas posisjon som en gigantisk vare-eksport\u00f8r, f\u00f8rte til enorme opphopinger av utenlandsk valuta i landet, s\u00e6rlig amerikanske dollar, og USA ble landets viktigste marked. All dollaren kunne ikke brukes i Kina til raust \u00e5 l\u00f8nne landets arbeidere i eksportindustriene og til \u00e5 dollarfinansiere utbygging innenlands, for da risikerte man inflasjon og forh\u00f8yede arbeidsl\u00f8nninger, noe som ville svekke landets konkurransekraft. Arbeiderne i Kina har derfor hengt etter i l\u00f8nnsutviklingen i forhold til den kinesiske middelklassen som i dag best\u00e5r av flere hundre millioner mennesker, og som kommer som turister, blant annet til Norge, med \u201dfete lommeb\u00f8ker\u201d.<\/p>\n En annen side av Kinas eventyrlige \u00f8konomiske vekst, er at landet har v\u00e6rt gjenstand for gjentatte beskyldninger<\/a> og anklager om slavearbeid\u00a0<\/a> som er blitt avvist av kinesiske produsenter og myndigheter.<\/p>\n N\u00e5 virker det likevel som om Kina har brukt en god del av sine valutareserver og brukt dem for eksempel til investeringer i landets transportnett. Som ingen annen stat i verden har Kina investert i infrastruktur ved \u00e5 bygge et h\u00f8yhastighets tognett s\u00e5 \u00e5 si over hele landet. Vestlige land er rene sinker i forhold til Kina, som p\u00e5 s\u00e5 mange andre omr\u00e5der. Likevel blir Kina sittende med sv\u00e6re mengder valuta som de bruker til \u00e5 kj\u00f8pe opp selskaper i utlandet, men ogs\u00e5 jordbruksomr\u00e5der i Afrika og til og med i Midt-Vesten i USA.<\/p>\n I Norge har Kina kj\u00f8pt Ekornes fabrikker og selskapet Elkem. Ekornes fabrikker var i sin tid, liksom andre norske industribedrifter, truet av konkurranse fra utlandet. I stedet for \u00e5 flytte utenlands, valgte ledelsen i bedriften \u00e5 satse p\u00e5 automatisering av produksjonen. Det f\u00f8rte til en ny giv, st\u00f8rre salg og st\u00f8rre produksjon og flere ansatte i produksjonen, men i 2018 ble selskapet kj\u00f8pt av det kinesiske selskapet Qumei Home Furnishin Group og tatt av b\u00f8rsen, og de andre aksjon\u00e6rer ble tvangsutl\u00f8st. \u00a0<\/p>\n Elkem<\/a> er et norsk selskap med verdensomspennende virksomhet i 30 virksomheter og 7.000 ansatte\u00a0\u00a0i 2021. Selskapet har flere bedrifter i Norge slik som gruver og smelteverk og er et verdensledende selskap i produksjon av silisium, carbon-materialer og ferrolegeringer. I 2011 kj\u00f8pte det kinesiske statsselskapet China National Bluestar aksjemajoriteten i Elkem, som fremdeles har norsk administrerende direkt\u00f8r, men kinesisk styreformann.<\/p>\n Men Ekornes og Elkem er ikke de eneste norske selskapene som er blitt kj\u00f8pt opp av kineserne. Fra 2008 til 2015 brukte kinesiske selskaper 5,45 milliarder dollar p\u00e5 \u00e5, kj\u00f8pe seg inn i og kj\u00f8pe opp norske selskaper, if\u00f8lge Nettavisen<\/a>. Og Norge er det landet i Norden der kineserne eier mest. Kineserne er inne i Orkla og Telenor og ene-eier offshore-selskapet Awilco som de kj\u00f8pte opp for 2,49 milliarder dollar i 2008.\u00a0 \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0<\/p>\n Med sin statskapitalisme og sine statssubsidierte eksportbedrifter er Kina i ferd med \u00e5 parkere Europa og USA industrielt ved \u00e5 ta over den materielle produksjonen som Vesten er s\u00e5 avhengig av. Og Kina blir heiet p\u00e5 av Vestens mao-marxister som tror at Kina er i ferd med \u00e5 virkeliggj\u00f8re sosialismen. Dagens maoister er avleggere av AKP-ml og har ikke gitt opp troen p\u00e5 den marxistiske revolusjonen. De innbilder seg \u00e5 v\u00e6re de sanne kritikerne av de vestlige \u201ddemokratiene\u201d og disse demokratienes \u201dundertrykkende imperialisme\u201d. I Norge finner man dem blant annet p \u00e5 nettstedet steigan.no og i det nyetablerte partiet FOR.<\/p>\n Det som skjer, er at Kina gjennom den amerikansk-vestlige \u00f8konomiske verdensordenen er i ferd med \u00e5 avl\u00f8se USA som verdens \u00f8konomisk stormakt og global \u201dimperialist\u201d. Men den kinesiske imperialismen er en imperialisme uten den liberalismen som kjennetegner den amerikanske verdensordenen som gjorde at Vesten \u00e5pnet opp \u00f8konomien sin for Kina og resten av verden.<\/p>\n INGENI\u00d8REN SOM INDUSTRIALISERINGSAGENT<\/strong><\/p>\n N\u00e5r man ser p\u00e5 personer i Norge som startet industrivirksomhet p\u00e5 1900-tallet, var det folk som hadde ingeni\u00f8rbakgrunn eller annen naturvitenskapelig bakgrunn, teknisk begavede folk og folk med h\u00e5ndverkerbakgrunn. De som satte i gang bedrifter, var alts\u00e5 personer med kjennskap til materiell produksjon.<\/p>\n Et samfunn som bygger sin \u00f8konomi p\u00e5 materiell produksjon og der de fleste f\u00e5r sitt utkomme fra denne produksjonen, p\u00e5virker tenkem\u00e5ten i dette samfunnet. Det \u00e5 forholde seg til det materielle betyr ogs\u00e5 \u00e5 forholde seg til naturvitenskap og teknologiske realiteter som igjen betyr \u00e5 forholde seg saklig og realistisk innenfor gitte rammer, bestemt av naturen og de gitte materielle forholdene. Og med hensyn til hvordan man skal forholde seg til og behandle den gitte materialiteten og de materielle\u00a0 produktene og det maskineriet som driver produksjonen, s\u00e5 ligger \u201dsvaret \u00a0i materiellet selv\u201d, ikke i et tilfeldig psykologisk, luftig p\u00e5funn i et eller annet hode.<\/p>\n Et industrialisert samfunn fremmer alts\u00e5 en realistisk, vitenskapelig tenkem\u00e5te fordi den tar utgangspunkt i den materielle produksjonen. At en slik tenkem\u00e5te ogs\u00e5 inneb\u00e6rer farer fordi man ikke ser konsekvensene av masseindustriens p\u00e5virkning av natur og milj\u00f8, er noe som det moderne samfunn etter hvert har forst\u00e5tt. Det forandrer imidlertid ikke den kjensgjerningen at rasjonaliteten i teknologi og teknologisk vitenskap er forutsetningen for og en sv\u00e6rt viktig drivkraft i det moderne samfunnet. Den personen som f\u00f8rst og fremst er b\u00e6rer av denne rasjonaliteten, er ingeni\u00f8ren. Og det er ikke tilfeldig at det er ingeni\u00f8rene som har st\u00e5tt for innovasjon og utvikling av industrisamfunnet.\u00a0<\/p>\n Den norske forbruksindustrien som vokste fram i f\u00f8r- og etterkrigstiden, er et sl\u00e5ende prov p\u00e5 det. Og det stod selvsagt ingeni\u00f8rer og vitenskapsfolk bak store, norsk-eide og verdensomspennende bedrifter som Norsk Hydro (og senere Yara) og Elkem.\u00a0<\/p>\n I industrisamfunnet blir folk innstilt p\u00e5 praktiske l\u00f8sninger innenfor de materielle rammene som er gitt. Innovasjon og oppfinnelser er brudd p\u00e5 eller endring og utvidelse av disse rammene og har likhetspunkter med det som Thomas Kuhn\u00a0<\/a>\u00a0har kalt paradigmeskifter i vitenskapshistorien. Teknologi og n\u00e6rhet til produksjonsprosessene blir et sentralt element for nyskaping og innovasjon i industrisamfunnet. Ingeni\u00f8ren og fagarbeideren er derfor sentrale personer i dette samfunnet. De sies at kontoret til Vebj\u00f8rn Tandberg, som grunnla og ledet Tandberg i mange \u00e5r, alltid stod \u00e5pent for alle ansatte slik at de kunne komme med kritikk og med forslag til forbedring av produksjonen og organiseringen av bedriften.<\/p>\n AVINDUSTRIALISERING OG \u00d8KONOMISK NEDGANG\u00a0<\/strong><\/p>\n Ser man p\u00e5 den vestlige verden i dag, er den sterkt preget av avindustrialisering, slik som i Norge. Produksjon av materiell, den viktigste produksjonen i et samfunn ved siden av mat, slipper intet samfunn unna. N\u00e5r et samfunn slutter \u00e5 produsere sitt egne materielle produkter,\u00a0m\u00e5 det innf\u00f8re produkter fra andre samfunn for \u00e5 unng\u00e5 samfunnsmessig sammenbrudd. Og den nasjonen som i stor grad har overtatt den materielle produksjonen som den vestlige verden er fullstendig avhengig av, er Kina. I l\u00f8pet av 30 \u00e5r har Kina vokst fram som verdens industrielle stormakt med den styrkingen av landets politiske posisjon og milit\u00e6re kapasitet som f\u00f8lger med en slik utvikling.\u00a0<\/p>\n Og Kinas enest\u00e5ende posisjon som verdens ledende industriprodusent av n\u00e6r sagt alle slags varer, blir ogs\u00e5 avspeilt i den ledende rollen ingeni\u00f8rene har i det kinesiske samfunnet. Jeg mener \u00e5 ha lest en artikkel i et amerikansk nettmagasin at det i USA \u00e5rlig er 200 personer som tar doktorgraden i ingeni\u00f8rfag, mens det i Kina er 4.000 personer i \u00e5ret som avlegger tilsvarende doktorgrad. Jeg er litt usikker p\u00e5 tallene fordi jeg ikke gjenfinner artikkelen, men at USA og Vesten ligger langt etter i \u00e5rlig antall ingeni\u00f8rer med doktorgrad, er en realitet som gir en viktig indikasjon p\u00e5 hvorfor USA og Vesten er i ferd med \u00e5 avvikles som industristater mens Kina vokser.\u00a0<\/p>\n I Norge er det bare seks prosent av den \u00f8konomiske eliten som har ingeni\u00f8rutdanning, og det skiller Norge fra naboland som Danmark, Finland og Sverige, som har langt flere. I Frankrike har en av fire i den \u00f8konomiske eliten ingeni\u00f8rutdanning, i Tyskland en av seks, viser en artikkel\u00a0i Forskningsnytt<\/a>.<\/p>\n Det er \u00f8konomisk utdanning som er mest utbredt i den norske \u00f8konomi-eliten, noe som ogs\u00e5 er en indikator p\u00e5 at norsk industri i st\u00f8rre grad enn i andre land i Vesten trolig er kommet langt i avindustrialiseringsprosessen. \u00d8konomene i dag er en del av et verdensomspennende finans-system der hovedgeskjeften er pengeplassering, aksjehandel og kj\u00f8p og salg av valuta med tanke p\u00e5 gevinst. Penger er med andre ord blitt en viktig vare og konkurrerer med vareproduksjonen om \u00e5 gi avkastning og fortjeneste. Man kj\u00f8per og selger alts\u00e5 penger for \u00e5 f\u00e5 mer penger. Det er s\u00e5 \u00e5 si finans\u00f8konomiens credo.\u00a0\u00a0<\/p>\n UNYTTIGE DOKTORGRADER<\/strong><\/p>\n I 2024 ble det avlagt 1.850 doktorgrader i Norge. Medisin og helsefag er de fagene der det ble tatt flest doktorgrader, med 550 doktorander. Samfunnsvitenskap fulgte deretter med 400 doktorander, teknologi med 350 og matematikk og naturvitenskap med om lag 280 doktorander, viser en oversikt fra Statistisk Sentralbyr\u00e5.<\/p>\n Oversikten gir ikke opplysninger om doktorgrader i ingeni\u00f8rfag, men sannsynligvis sorterer ingeni\u00f8rfag under betegnelsen teknologi. Og det er forunderlig nok i de teknologiske fagene at \u00f8kningen i doktorgrader har v\u00e6rt st\u00f8rst, med en dobling siden 2015. Det er imidlertid en stor overvekt av utlendinger og f\u00e5 nordmenn blant doktorandene<\/a>, nesten to av tre kommer fra utlandet. I matematikk og naturvitenskap er tre av fem fra utlandet.<\/p>\n Uten at jeg har oversikt som viser antall utlendinger som tar norske doktorgrader, skulle jeg anta at det er en del kinesere blant dem. I sine bestrebelser p\u00e5 \u00e5 bli verdens ledende vareprodusent og forsknings-nasjon har Kina plassert studenter i vestlige land<\/a> for utdanning og for \u00e5 plukke opp\u00a0teknologisk informasjon. I et land som USA er det snakk om tusenvis, om ikke hundretusener av kinesiske studenter<\/p>\n Blant norske doktorander er nordmenn godt representert i medisinske fag og ikke minst i samfunnsvitenskap, som er p\u00e5 andreplassen i antall doktorgrader. Tallet p\u00e5 doktorgrader gjenspeiler ganske sikkert tallet p\u00e5 de som utdanner seg i faget p\u00e5 lavere niv\u00e5. At samfunnet har behov for leger og medisinske personell er en selvsagt ting i Norge der det i mange str\u00f8k av landet er legemangel og mangel p\u00e5 annet helsepersonell, og der helsek\u00f8ene vokser til tross for forsikringer fra politikerne om at forholdet er under utbedring. Men hva samfunnet skal med alle med doktorgrad i samfunnsvitenskap, framst\u00e5r som litt av et mysterium og krever et svar, men jeg kan ikke se at det blir stilt sp\u00f8rsm\u00e5l fra noe hold om akkurat dette. Da f\u00e5r man heller ikke noe svar.\u00a0<\/p>\n Mens leger og helsepersonell produserer noe handfast som \u00e5 gj\u00f8re folk friske etter \u00e5 ha v\u00e6rt syke, en sv\u00e6rt viktig samfunnets produksjon, er det vanskelig \u00e5 se hva sosiologer, sosialantropologer, statsvitere og endog psykologer produserer, som skal v\u00e6re viktig for det samfunnet de opererer i. En del driver nok med forskning som ofte ser ut til \u00e5 v\u00e6re irrelevant for de endringer som skjer i det norske samfunnet<\/a>. Andre forfatter skriftlige rapporter og utredninger og driver med offentlige prat og blir p\u00e5 den m\u00e5ten sentrale personer fordi s\u00e5 mye av dagens samfunnsproduksjon er \u201dinformasjon\u201d og meninger vid forstand. Norsk samfunnsforskning er \u201dvenstre-vridd\u201d og er derfor en viktig alliert for den politisk korrekte eliten som styrer landet. Der er ogs\u00e5 et mulig svar p\u00e5 alle samfunnsvitenskapelige doktorander i Norge (som sikkert ikke skiller seg s\u00e6rlig fra andre vestlige land i s\u00e5 m\u00e5te).\u00a0<\/p>\n NY \u00d8KONOMI OG\u00a0NYE TENKEM\u00c5TER<\/strong><\/p>\n Det er ikke bare medie- og kommunikasjonsfolk som produserer informasjon, men ogs\u00e5 det offentlige og private byr\u00e5kratiet som s\u00f8rger for den informasjonen som trengs for \u00e5 f\u00e5 det postindustrielle administrasjonssamfunnet til \u00e5 g\u00e5 rundt. Slik informasjon er ofte knyttet til grunnleggende samfunnsfunksjoner, og selv om ingen informasjon kan sies \u00e5 v\u00e6re n\u00f8ytral, er mye av informasjonsstr\u00f8mmen fra samfunnets byr\u00e5krati og institusjoner ubestridt og funksjonell i den forstand at den trengs for at samfunnet skal fungere, .<\/p>\n Grunnegenskapen til informasjon som produkt, som skiller den fra det materielle produktet, er at den er forhold mellom mennesker. Informasjon er et forhold mellom mennesker og ikke et forhold mellom mennesker og en ting. S\u00e5nn sett er informasjon mindre h\u00e5ndgripelig og mer abstrakt enn en materiell ting og kan v\u00e6re gjenstand for tolkning. En hammer er en hammer som brukes til \u00e5 sl\u00e5 inn spiker med. Den kan selvsagt brukes til \u00e5 drepe, men bruken av den bestemmes av dens materielle utforming og substans som alts\u00e5 gj\u00f8r den mest egnet til \u00e5 sl\u00e5 inn spiker med.<\/p>\n Et stykke informasjon b\u00f8r ogs\u00e5 v\u00e6re presis, men bruk av informasjon \u00e5pner i st\u00f8rre grad for tolkninger enn bruk en hammer. Informasjon er en mental greie, for \u00e5 si det slik, og ikke minst, informasjon kan v\u00e6re usann og falsk. Det sier man knapt om en hammer. En hammer peker mot en materiell funksjon og er ikke noe(n) man diskuterer og argumenterer med. Det som er viktig og det sentrale i produksjon av informasjon, er at informasjon som \u201dvare\u201d, som produkt, nettopp er \u00e5 forholde seg til mennesker, ikke til ting og tingenes materialitet.\u00a0<\/p>\n I det postindustrielle samfunnet best\u00e5r mye av den \u00f8konomiske aktiviteten av tjenester, man kj\u00f8per og selger tjenester. En tjeneste kan selvsagt ha et materielt sluttprodukt, en r\u00f8rlegger som reparerer et defekt r\u00f8r eller en butikkekspedit\u00f8r som selger en mobiltelefon, eller en sosiolog som leverer en rapport. I de to f\u00f8rste tilfellene er sluttproduktet materielt, men det er ogs\u00e5 det siste i form av en trykksak, for eksempel. Det som imidlertid skiller det siste fra de to f\u00f8rste, er at det inneholder meninger som kan tolkes, og at det er meningen som er det viktig,\u00a0ikke papiret den er trykt p\u00e5.<\/p>\n Jeg mener \u00e5 ha sett en oversikt med data som sl\u00e5r fast at i dag best\u00e5r to tredeler av den globale, \u00f8konomiske aktiviteten av tjenester. I Norge t\u00f8r andelen til tjeneste-\u00f8konomien av total\u00f8konomien v\u00e6re enda st\u00f8rre. En pekepinn om omfanget av tjeneste\u00f8konomien og meningsproduksjonen i Norge finner man i Statistisk sentralbyr\u00e5s\u00a0\u00a0oversikt over ansatte i offentlig forvaltning der det er om lag en million ansatte<\/a>, alts\u00e5 en tredel av alle ansatte her i landet. Ikke alle disse ansatte produserer informasjon. Noen produserer helse p\u00e5 sykehus for eksempel. Inn kommer en skadet kropp og ut g\u00e5r et funksjonsfriskt menneske.<\/p>\n Men det er ikke bare offentlig ansatte som produserer informasjon. Store deler av det private n\u00e6ringslivet er tjenesteyting og informasjonsformidling. \u201dInformasjonsdelen\u201d av produktene blir stadig viktigere, selv om de som tidligere stod for informasjonen, stadig blir gjort overfl\u00f8dig av den teknologiske utviklingen. F\u00f8r var det vanlig \u00e5 bli ekspedert i butikken av en person i kassen. I dag er det vanlig \u00e5 betale med kort via en automat. Og n\u00e5r man f\u00f8rst er inne p\u00e5 butikk og handel, s\u00e5 er det gjennom dagligvarehandelen at de store formuene skapes i dag. Kj\u00f8p og salg av mat og andre materielle produkter er n\u00e6rmest blitt en slags industri i Norge med stor formuesoppbygging hos eiere som ligger \u00f8verst p\u00e5 formueslista over rikinger her i landet.<\/p>\n De er ikke bare i varehandelen at menneskene fjernes og erstattes av maskiner. Mobiltelefonen er blitt det viktigste instrumentet for \u00e5 gj\u00f8re folk i tjeneste\u00f8konomien overfl\u00f8dig. Og st\u00f8rrelsen p\u00e5 tjeneste-\u00f8konomien \u00f8ker i forhold til prim\u00e6r- og sekund\u00e6rn\u00e6ringene selv om flyselskapene for eksempel har lagt ned billettkontorene p\u00e5 de aller fleste flyplassene i Norge, Gardermoen skal v\u00e6re eneste unntaket. Billetter til fly, tog og buss tvinges man i stadig st\u00f8rre grad til \u00e5 kj\u00f8pe via mobiltelefonen der man ogs\u00e5 kan lagre billettene til framvisning for kontroll.<\/p>\n Hvis det er innstilte eller forsinkede avganger med fly, tog og buss, og man mister korrespondanse videre, finnes det ikke personer kan henvende seg til for \u00e5 ordne opp i de problemene som manglende transport-korrespondanse skaper. Man m\u00e5 ordne det via en app p\u00e5 mobiltelefonen. Postpakker hentes mindre og mindre p\u00e5 postkontor betjent av mennesker, men blir levert i automatiske postbokser som krever en mobil-app med kode for \u00e5 kunne \u00e5pnes og ta ut pakken. Tjeneste-yting og informasjonen avpersonifiseres p\u00e5 denne m\u00e5ten. Transaksjonene reduseres til en app, eller sagt p\u00e5 en annen m\u00e5te, den avmenneskeliggj\u00f8res.\u00a0<\/p>\n TINGENE SKAPER SEG SELV<\/strong><\/p>\n Det at hovedtyngden av \u00f8konomien i det postindustrielle samfunnet er blitt tjenesteyting og informasjon og ikke produksjon av varer og materiell, gj\u00f8r alts\u00e5 at informasjon er blitt et produkt, en vare, og at folk forholder seg til hverandre i \u201dkonsumet\u201d av informasjon. Informasjon og tjenesteyting er alts\u00e5 blitt \u201dhovedproduksjoner\u201d og \u201dhovedprodukter\u201d i samfunnet og har som s\u00e5dan tatt over mye av den \u00f8konomiske verdien som den materielle produksjonen hadde f\u00f8r. Forhold mellom menneskene er alts\u00e5 blitt et produkt, og dette produktet, informasjonen, blir i stadig mindre grad direkte knyttet til produksjon av materiell og gjort selvstendig i forhold til den materielle sf\u00e6ren.<\/p>\n Det medf\u00f8rer st\u00f8rre avstand og mindre sammenheng mellom den materielle produksjonen og folks liv og samfunnsforst\u00e5else. De to omr\u00e5dene f\u00e5r mindre med hverandre \u00e5 gj\u00f8re, og de som driver med materiell produksjon, blir usynliggjort og betraktes mer eller mindre som en raritet i det postindustrielle samfunnet. Smed\u00a0Merete Nilsen Bua i Oslo uttrykte i et intervju\u00a0i avisa Klassekampen<\/a> i 2015 bekymring over at s\u00e5 mye av sm\u00e5industrien er blitt borte fra bybildet.<\/p>\n \u00abUnger vet ikke lenger hvor ting kommer fra, hvordan de blir laget,\u00bb sa hun i intervjuet der hun forteller om ei venninne som gikk sammen med s\u00f8nnen sin forbi VG-mannen utenfor VG-huset i Akersgata i Oslo.<\/p>\n \u00abSe, denne har Merete laget, sa mora til gutten.\u00bb Men s\u00f8nnen bl\u00e5nektet. \u00abDen der har ikke blitt laget av noe menneske,\u00bb sa han.<\/p>\n Og s\u00f8nnens forestillinger om produksjon er ikke noe marginalt fenomen, for de avspeiler det som er en viktig del av det intellektuelle substratet til de \u201darbeidsfrie\u201d klassene i samfunnet (informasjonsprodusentene), nemlig en slags f\u00f8lelse av at de materielle tingene \u201dskaper seg selv\u201d. Det materielt produktive arbeidet er blitt s\u00e5 fjernt og abstrakt at det ikke lenger forbindes med mennesker. De som utf\u00f8rer dette arbeidet, usynliggj\u00f8res i stadig \u00f8kende grad, ja i en slik grad at tingene st\u00e5r fram som selvskapte.\u00a0<\/p>\n I 2015 var, if\u00f8lge Statistisk sentralbyr\u00e5, 23 prosent av yrkesbefolkningen i Norge sysselsatt i prim\u00e6r- og sekund\u00e6rn\u00e6ringene (jordbruk og industriell produksjon \u2013 bearbeiding av r\u00e5varer), og den er mindre i dag og vil holde fram med \u00e5 minskes om dagens \u00f8konomiske politikk fortsetter. Et av partiene p\u00e5 Stortinget som g\u00e5r lengst i denne retningen, er Fremskrittspartiet, som, gjennom sitt \u00f8nske om billigere matvarer, vil bidra til \u00e5 avskaffe norsk landbruk og importere landbruksvarene.<\/p>\n Den materielle produksjonens tilbakegang og stadig \u00f8kende usynlighet i samfunnet preger i \u00f8kende grad det offentlige ordskiftet og politikken og politikkens personer. P\u00e5 Stortinget er det stadig f\u00e6rre representanter som har erfaring fra arbeidslivet, og ikke minst fra den materielle produksjonen. Det blir mer og mer vanlig at stortingsrepresentanter g\u00e5r rett fra utdannings-institusjonene eller fra partienes ungdomsorganisasjoner til en plass p\u00e5 Stortinget. Det sies at H\u00f8yres avg\u00e5ende leder, Erna Solbergs eneste erfaring fra yrkeslivet er en sommerjobb som billettselger p\u00e5 akvariet i Bergen. Dette er et rykte som har g\u00e5tt igjen p\u00e5 nettet i \u00e5revis og er ikke n\u00f8dvendigvis sannheten om saken, men det ligger neppe s\u00e6rlig langt unna.\u00a0<\/p>\n Noen av de nye partiene i Norge de siste \u00e5rene, som Norgesdemokratene og Industri- og n\u00e6ringspartiet, har reklamert med at de har folk med arbeidslivserfaring p\u00e5 sine stortingsvalgslister. Begrunnelsen for \u00e5 starte Industri- og n\u00e6ringspartiet<\/a> i sin tid\u00a0var \u00e5 f\u00e5 folk med bakgrunn fra arbeidslivet inn p\u00e5 Stortinget. Ingen av disse partiene har f\u00e5tt valgt inn sine folk p\u00e5 Stortinget, noe som ogs\u00e5 kan v\u00e6re en indikasjon p\u00e5 at velgerne er lite interessert i hva Norge f\u00e5r til av materiell produksjon S\u00e5 lenge olje- og gassproduksjonen s\u00f8rger for en jevn str\u00f8m av penger til statsbudsjettet, via Oljefondet, er norsk vareproduksjon heller ikke noe som ser ut til \u00e5 bekymre politikerne noe s\u00e6rlig.\u00a0<\/p>\n DET GR\u00d8NNE SKIFTET\u00a0<\/strong><\/p>\n En annen indikasjon p\u00e5 at politikerne ikke er fullt til stede i dagens globale, \u00f8konomiske virkelighet, er det voldsomme engasjementet i s\u00e5kalt gr\u00f8nn industriutbygging, for eksempel med etablering av vindm\u00f8lle-parker og anlegging av \u201dgr\u00f8nne\u201d batterifabrikker. Og det har v\u00e6rt en fiasko f\u00f8r man har kommet i gang med produksjonen, noe som blant annet skyldes at \u00a0Kina dominerer markedene ogs\u00e5 p\u00e5 dette omr\u00e5det.\u00a0\u00a0<\/p>\n Den manglende kunnskapen om og kjennskapet til materiell produksjon og markedene for denne produksjonen, er et resultat av industri-d\u00f8den i Norge, men ogs\u00e5 et resultat av den virkelighets-avst\u00f8tende idealismen i milj\u00f8bevegelsen og partier som SV og MDG, R\u00f8dt og Venstre. Disse partiene spiller p\u00e5 folks milj\u00f8samvittighet og agerer som drivkrefter i et milj\u00f8l\u00f8p som kj\u00f8rer Norge mot \u00f8konomisk krisetilstander. I en analyse<\/a> fra den venstrepolitiske tenketanken Manifest\u00a0heter det at:<\/p>\n \u201dNorge har tidligere vist evne til \u00e5 tilpasse seg til skiftende vilk\u00e5r. P\u00e5 avgj\u00f8rende tidspunkter i historien har den norske staten tatt p\u00e5 seg en entrepren\u00f8rrolle og staket ut en ny retning for veksten \u2013 ved \u00e5 utvikle vannkraft for 100 \u00e5r siden og petroleumsindustrien for 50 \u00e5r siden. Ved begge disse vendepunktene fremmet staten inkluderende vekst gjennom skjellsettende vedtak. For eksempel fikk investorene p\u00e5lagt vilk\u00e5r med hensyn til eierskap til ressurser og lokal industriutvikling. Man oppn\u00e5dde teknologisk suverenitet ved \u00e5 investere i vitenskap og innovasjon, forsyne n\u00e6ringer med t\u00e5lmodig kapital og benytte statlig eierskap til \u00e5 h\u00e5ndtere datidens store utfordringer. I dag vil den gr\u00f8nne omstillingen kunne bli Norges tredje industrielle vendepunkt og definere landets utsikter til inkluderende vekst og b\u00e6rekraftig velstand i flere ti\u00e5r framover.\u201d<\/p>\n De venstreradikale \u201dtenkerne\u201d i Manifest, er som vanlig \u201dutenfor virkeligheten\u201d og ser helt bort fra at dagens tanker om produksjon er frakoplet den tankegangen som preget det norske samfunnet for 100 og 50 \u00e5r siden. Den ingeni\u00f8rbevisstheten som den gangen var en del av ogs\u00e5 politikernes tenkem\u00e5te, er borte, og hadde det ikke v\u00e6rt for olje- og gassindustrien, ville Norge i dag har v\u00e6rt en bortimot d\u00f8d industrinasjon. N\u00e5 vil de moraliserende gruppene i det politisk ytre-venstre-segmentet legge ned denne industrien eller stanse den videre utviklingen av n\u00e6ringen. Norske politikere har ikke kunnskaper om forutsetninger\u00a0for industriell innovasjon<\/a>, nemlig industriell erfaring med vareproduksjon og markedskunnskaper. Derfor g\u00e5r det bare en vei med de gr\u00f8nne prosjektene\u00a0<\/a>deres.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0<\/p>\n Den avstanden til samfunnets materielle produksjonssektor som kjennetegner dagens politikere i Norge og i Vesten, er alts\u00e5 forbundet med den avindustrialiseringen som disse landene har gjennomg\u00e5tt i de siste 30-40 \u00e5r. Denne \u00f8konomiske avstanden er ogs\u00e5 knyttet til framveksten av tjeneste- og informasjons-\u00f8konomien som er blitt de ledende produksjons-omr\u00e5dene i dagens postmoderne samfunn.. Det som er viktig i dette samfunnet er forholdet mellom menneskene i vid forstand, \u00e5 forholde seg til informasjon som \u201dsendes\u201d fra menneske til menneske. \u00a0\u00a0\u00a0<\/p>\n DET MOBILE INFORMASJONSTYRANNIET\u00a0<\/strong><\/p>\n I de siste \u00e5rene er det blitt, slik som tidligere nevnt, at stadig mer av informasjonen og kommunikasjonen foreg\u00e5r p\u00e5 nettet gjennom mobiltelefoner. Det har konsekvenser som s\u00e6rlig er blitt beskrevet og forklart av den amerikanske sosialpsykologen Jonathan Haidt og lederen av det amerikanske ytringsfrihetsforbundet (FIRE) Greg Lukianoff i boka \u00a0\u201dThe Coddling of the American Mind<\/a>\u201d.\u00a0<\/p>\n Det er resultatene av Haidts storstilte forskning<\/a> som ligger bak forslag og vedtak i flere vestlige land om \u00e5 forby barn \u00e5 bruke mobiltelefon\u00a0og \u00e5 avskj\u00e6re og begrense ungdommers bruk av nettet og popul\u00e6re nettsteder som Facebook, Instagram og Tik Tok.\u00a0<\/p>\n Det vil f\u00f8re altfor langt \u00e5 komme inn p\u00e5 de problemstillingene som Haidt og Lukianoff tar opp i sine epokegj\u00f8rende b\u00f8ker. Men det som blant annet blir p\u00e5pekt, er at den kommunikasjonen og informasjonen som formidles via mobiltelefonen, har uheldige f\u00f8lger, og at det, i tillegg til \u00e5 svekke folks evne til \u00e5 lese og forst\u00e5 lange tekster, skaper mental uhelse, fremmer avpersonifisering og abstrahering av forholdet mellom menneske og relativisering og svekkelse av kravene til sannhet og fakta.\u00a0<\/p>\n Mobilen gj\u00f8r at informasjonens referanser blir anonymisert og relativisert og minsker kravene til vitenskapelig forst\u00e5else og sannhet. Informasjon og dens forankring knyttes til ulike grupper, ideologier, etnisiteter, sosiale lag osv., og det oppst\u00e5r et s\u00e5kalt mangfold av meninger om politikk og alt mulig annet. De aller fleste hilser meningsmangfoldet p\u00e5 nettet velkomment i demokratiets navn, men i det postindustrielle samfunnet er det paradoksalt nok heller meningskonformiteten som r\u00e5r, og at \u00e9n retning for eksempel innenfor akademia blir ganske ener\u00e5dende. Det er noe som Greg Lukianoff gj\u00f8r rede for\u00a0i boka \u201dThe Cancelling of the American Mind<\/a>\u201d.\u00a0<\/p>\n I det man kan kalle informasjonssamfunnets meningsjungel er det alts\u00e5 noen meninger som f\u00e5r en hegemonisk oppslutning og definisjonsmakt til \u00e5 bestemme hva som er de reelle sp\u00f8rsm\u00e5lsstillingene i samfunnet og politikken og hva som er den sosiale og kulturelle virkeligheten, hva som er og hva som er ondt og hva og hvem som er moralsk og umoralsk<\/a>. Politikk blir en form for manekeisme der striden st\u00e5r mellom det gode og det onde. P\u00e5 det godes side finnes de politisk korrekte med f\u00f8tter i venstreradikalismen, og p\u00e5 det ondes side finner vi h\u00f8yre-populistiske partier og grupperinger.\u00a0<\/p>\n En destillert utgave av den politiske korrektheten er den venstreradikale woke-bevegelsen. Den har sitt utspring i amerikanske og europeiske universitets- og h\u00f8gskolemilj\u00f8er og har innf\u00f8rt en universitetspolitikk som inneb\u00e6rer alvorlige brudd p\u00e5 den akademiske ytringsfriheten med utdefinering av avskjedigelser av professorer i hundretall de siste 10 \u00e5rene i USA. Dette blir p\u00e5 en glitrende m\u00e5te beskrevet i \u201dThe Cancelling of the American Mind\u201d der hovedforfatteren er Greg Lukianoff..\u00a0<\/p>\n WOKE USA OG DONALD TRUMP<\/strong><\/p>\n Til tross for Donald Trumps-regjeringens fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 svekke woke-milj\u00f8et ved \u00e5 avskaffe DEI-programmet ved amerikanske universiteter og h\u00f8gskoler, s\u00e5 er dette milj\u00f8et s\u00e5 etablert at det fremdeles styrer opptaksordninger og driver med ideologisk ensretting p\u00e5 universitetene i USA. Et vitnesbyrd om dette er et intervju i Khrono<\/a> med siste \u00e5rs nobelsprisvinner i \u00f8konomi, briten James A. Robinson. Han er tilknyttet Universitetet i Chicago og har ogs\u00e5 v\u00e6rt ved Harvard- og Berkeley-universitetet.<\/p>\n Han ble intervjuet i forbindelse med at han nylig holdt et innlegg p\u00e5 \u00e5rskonferansen til NHO (N\u00e6ringslivets Hovedorganisasjon) p\u00e5 Lillestr\u00f8m. I intervjuet g\u00e5r han rett p\u00e5 sentrale deler av DEI-programmet ved Harvard som p\u00e5byr at det fremdeles er slik at de som s\u00f8ker jobb ved universitetet, m\u00e5 skrive under p\u00e5 en erkl\u00e6ring om at de som forskere skal jobbe for likeverd og mangfold.\u00a0<\/p>\n -Mangfold kan v\u00e6re en god ting, men det er ikke et gyldig kriterium for \u00e5 vurdere kvaliteten p\u00e5 akademisk forskning.\u00a0 Dette er ikke noe som har skjedd er over natta, men har utviklet seg ved amerikanske universiteter over flere ti\u00e5r. Og det har v\u00e6rt giftig. Jeg kunne fortalt mange personlige historier om dette, men det vil jeg ikke, sier han Khrono .\u00a0\u00a0<\/p>\n Politikk er, if\u00f8lge woke-bevegelsen og den politiske korrektheten, et sp\u00f8rsm\u00e5l om moral, om man er god eller ond, og ikke om hvordan virkeligheten er og hvordan virkeligheten b\u00f8r v\u00e6re som utgangspunkt for politikken. En moral med svak forbindelse til realitetene utarter lett til moralisme, eller rettere sagt, den blir med n\u00f8dvendighet til moralisme der noen lider fordi andre ikke lider, og der noen har det bra fordi andre har det d\u00e5rlig. Politikk, if\u00f8lge denne venstreradikalismen, blir med andre ord et null-sum-spill..\u00a0<\/p>\n I et samfunn med en s\u00e5 stor del av befolkningen uten tilknytning til samfunnets materielle produksjon av livsforn\u00f8denheter, og \u201dder tingene skaper seg selv\u201d, er det stadig flere som mister kontakten med grunnleggende samfunnsrealiteter, slik som den materielle produksjonens n\u00f8dvendighet og samfunnets overlevelsesevne. Men dette er ikke noe merkelig i et samfunn der folks tapte realitetskontakt gj\u00f8r at flere og flere oppfatter virkeligheten som en form for magi der de materielle forn\u00f8denhetene oppst\u00e5r av seg selv, bare folk er snille og gode nok.<\/p>\n De intellektuelle og politiske elitene i Vesten har i mange tilfeller sine referanser og lojaliteter til andre grupper, til fjerne land og milj\u00f8er med lidende mennesker som de mener blir utsatt for urettferdigheter p\u00e5f\u00f8rt dem utenfra, fra vestlige imperialister i det etter-kolonialistiske \u00a0Europas og USAs \u00a0verdensorden.<\/p>\n Denne fellesreferansen til vestlig imperialisme g\u00e5r ofte igjen i idealistiske og verdensreddende grupper og deres kritikk av i den vestlige verden. S\u00e6rlig i den nordvestlige delen av Europa synes tanken og viljen til \u00e5 berge verden fra all urettferdighet til \u00e5 v\u00e6re utbredt. I Norge er det bortimot umulig \u00e5 lese et portrettintervju med kjendiser og folk fra kultureliten uten at de forteller om sin omsorg for\u00a0og trang til \u00e5 redde menneskeheten og verden<\/a>. Dette er mennesker som ofte f\u00f8ler at de har mer til felles med andre grupper enn deres egen sosiale og \u00f8konomiske referansegruppe. Eller de f\u00f8ler mer kollegial n\u00e6rhet og lojalitet til grupper internasjonalt enn de f\u00f8ler n\u00e6rhet med grupper innenlands.<\/p>\n Dette er folk som den amerikanske historikeren Christopher Lasch har kalt turister i virkeligheten i boka \u201dThe Revolt of the Elites\u201d. Og den internasjonale orienteringen er en del av forklaringen p\u00e5 at elitene i vestlige land er s\u00e5 lite interessert i forholdene i eget land og mer opptatt av internasjonale sp\u00f8rsm\u00e5l og folks vel og vel i andre land. Disse holdningene f\u00f8rer til avstand fra og uthuling og svekkelse av demokratiet i vestlige land. De har ogs\u00e5 medf\u00f8rt begrensinger p\u00e5 ytringsfriheten som uten problemer er innf\u00f8rt i vestlige land de siste \u00e5rene for \u00e5 kverke politisk opposisjon. Mer eller mindre absurde straffetiltak \u00a0<\/a>p\u00e5 mer eller mindre harml\u00f8se ytringer, er mediestoff s\u00e5 \u00e5 si hver eneste dag i den vestlige verden og vitner om de totalit\u00e6re aspektene ved de vestlige demokratiene.<\/p>\n DEN REVOLUSJON\u00c6RE REALITETS-LENGSELEN<\/strong><\/p>\n Det er i lys av den skisserte samfunnsutviklingen bort fra den materielle produksjonen i Vesten at man blant annet m\u00e5 se etterkrigstidens ungdomsoppr\u00f8r og gjenoppst\u00e5elsen av den marxistiske revolusjonsromantikken. I Norge f\u00f8rte denne realitetslengselen til at det revolusjon\u00e6re partiet, AKP-ml, p\u00e5la sine medlemmer fra middelklassen\u00a0\u00e5 proletarisere seg<\/a>. Og det skapte en form for vekkelse som i de revolusjon\u00e6res m\u00f8te med prolet\u00e6re virkeligheten, etter hvert d\u00f8de ut, men som har etterlatt spor og som i dag mer eller mindre g\u00e5r igjen i partier som RV, SV og Milj\u00f8partiet De Gr\u00f8nne.<\/p>\n Disse sporene finnes tydelig i mer frittst\u00e5ende, s\u00e5kalte antifascistiske grupper, som ogs\u00e5 finnes i Norge, men som er en politisk kraft i land som Tyskland\u00a0<\/a>\u00a0og USA. Disse partiene og gruppene med sin identitetskultur fungerer som den politiske korrekthetens stormtropper og er tunge framdrivere av venstreradikal politikk og politisk korrekthet i Vesten. Men samfunnet er en treg maskin, og i dag ser man at det har utviklet seg en motvekt til den venstreradikale virkelighetsflukten og som appellerer til folks realitetssans p\u00e5 omr\u00e5der som asylimmigrasjonspolitikken. Den h\u00f8yrevridde\u00a0ser ut til \u00e5 f\u00e5 stadig \u00f8kt oppslutning<\/a> fordi den venstredreide realitets-avviklingen er kommet s\u00e5 langt at selv den politisk korrekte eliten har f\u00e5tt skrupler med \u00e5 dyrke det venstreradikale lidelsesbildet.<\/p>\n Noen mener at det er mulig \u00e5 stanse den venstreradikalt betingede politiske korrektheten i den vestlige verden. Det virker som et f\u00e5fengt h\u00e5p all den stund de styrende, politisk korrekte ikke innser konsekvensene av sin mangel p\u00e5 realismeforankring\u00a0\u00a0<\/a>\u00a0i den politikken som f\u00f8res. Norge og den vestlige verden g\u00e5r uvegerlig mot et samfunn uten materiell produksjon, noe som gj\u00f8r den vestlige verden mer og mer avhengig av de landene som har overtatt og som stadig overtar denne produksjonen. S\u00e5 kan man sp\u00f8rre seg om det ikke er mulig \u00e5 overleve \u00f8konomisk ved \u00e5 drive med samlivsterapi og klippe h\u00e5ret p\u00e5 hverandre og yte hverandre tjenester og produsere informasjon?<\/p>\n