{"id":134905,"date":"2026-01-11T19:57:09","date_gmt":"2026-01-11T19:57:09","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/134905\/"},"modified":"2026-01-11T19:57:09","modified_gmt":"2026-01-11T19:57:09","slug":"derfor-er-bjornegapet-blitt-viktigere","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/134905\/","title":{"rendered":"Derfor er Bj\u00f8rnegapet blitt viktigere"},"content":{"rendered":"

Russlands mislykkede krig i Ukraina har gitt omr\u00e5det mellom Hammerfest og Svalbard st\u00f8rre strategisk betydning.<\/p>\n

\n Den russiske atomub\u00e5ten Arkhangelsk er en del av den russiske Nordfl\u00e5ten som har base p\u00e5 Kolahalv\u00f8ya.
\n AP \/ NTB\n <\/p>\n

Under den kalde krigen var havomr\u00e5dene mellom Gr\u00f8nland, Island og nordlige deler av Storbritannia stor strategisk betydning, ettersom det satte rammer for hvor sovjetiske skip fra Nordfl\u00e5ten kunne ta seg ut i Atlanterhavet fra basene p\u00e5 Kolahalv\u00f8ya.<\/p>\n

Omr\u00e5det ble kjent som GIUK-gapet og er fortsatt viktig for Nato fordi alliansen ikke \u00f8nsker russiske ub\u00e5ter, fly eller missiler i farvannene p\u00e5 vestsiden av denne linjen.<\/p>\n

\u2013 For skulle det skje vil det bli farligere for amerikanske beredskaps- og forsterkningsstyrker som eventuelt skal komme europeiske land til unnsetning dersom det oppst\u00e5r en krise i forholdet til Russland.<\/p>\n

Det sier professor Tormod Heier til ABC Nyheter. Han er professor i milit\u00e6r strategi og operasjoner ved Stabsskolen.<\/p>\n

Selv om den sikkerhetspolitiske spenningen har tatt seg kraftig opp de siste fire \u00e5rene, er ikke GIUK-gapet like betydelig for Nato som man kanskje skulle tro. Havomr\u00e5det mellom Fastlands-Norge og Svalbard, kjent som Bj\u00f8rnegapet, har derimot blitt mer aktuelt, opplyser Heier.<\/p>\n

\u00c5rsaken til dette ligger i Russlands krig i Ukraina.\u00a0<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Dette kartet fra den kalde krigens dager viser hvor GIUK-gapet g\u00e5r, nemlig mellom Gr\u00f8nland, Island og Storbritannia. Bj\u00f8rnegapet er omr\u00e5det mellom det norske fastlandet og Svalbard. If\u00f8lge Heier vil Nato helst ikke ha russiske ub\u00e5ter og fly vest for GIUK-gapet. Basen for den russiske Nordfl\u00e5ten ligger p\u00e5 Kolahalv\u00f8ya, \u00f8st for Finnmark.
\n CIA \/ Wikimedia Commons\n <\/p>\n

Ukraina-krigen og nordomr\u00e5dene<\/p>\n

Siden Russland gikk til fullskala invasjon av Ukraina i februar 2022 har landet bundet opp store styrker til krigen. Den har kostet kjempen i \u00f8st b\u00e5de i blod og st\u00e5l.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Professor Tormod Heier er n\u00e5 gjesteforsker ved Universitetet i Boston hvor han leder et forskningsprosjekt om sikkerhets- og forsvarssamarbeidet mellom USA og Europa
\n Ole Berg-Rusten \/ NTB\n <\/p>\n

\u2013 Etter fire \u00e5r med krig i Ukraina er Russland tvunget til \u00e5 kraftsamle ressursene sine. Det betyr at Russland ikke har store muligheter til \u00e5 v\u00e6re tungt til stede i GIUK-gapet i Atlanterhavet, sier Heier.<\/p>\n

Dette har gjort havomr\u00e5det mellom Fastlands-Norge og Svalbard, kjent som Bj\u00f8rnegapet, mer aktuelt.<\/p>\n

\u2013 Selv om en og annen russisk stilleg\u00e5ende ub\u00e5t kan operere i Atlanterhavet, og dermed skape stor usikkerhet for Nato, s\u00e5 er det havgapet mellom Hammerfest og Svalbard som er det strategisk viktigste omr\u00e5det i dag, fastsl\u00e5r professoren.<\/p>\n

If\u00f8lge Heier presset amerikanske og europeiske luft- og sj\u00f8styrker den russiske Nordfl\u00e5ten ut av Norskehavet og Nord-Atlanteren mellom 2015 og 2022. Han sier dette har bidratt til \u00e5 tvinge Russland til \u00e5 operere \u00f8st for Bj\u00f8rn\u00f8ya, som ligger mellom Fastlands-Norge og Svalbard.<\/p>\n

\u2013 Dermed st\u00e5r USA og Nato p\u00e5 terskelen til Kolahalv\u00f8ya og Russlands viktigste atomstyrke.<\/p>\n

Som f\u00f8lge av at Russlands konvensjonelle styrker har tatt store tap i Ukraina, har atomstyrkene p\u00e5 Kolahalv\u00f8ya \u00f8st for Finnmark blitt viktigere for Kreml og president Vladimir Putins utenrikspolitikk.<\/p>\n

\u2013 Bj\u00f8rnegapet har ogs\u00e5 f\u00e5tt st\u00f8rre betydning da Russland satser p\u00e5 hypersoniske missiler som kan avfyres fra dette omr\u00e5det og dermed sette Washington, London, Berlin og Oslo under press i en eventuell krise. En fremskutt tilstedev\u00e6relse i dette omr\u00e5det er derfor viktig for det amerikanske rakettskjoldet, forklarer Heier.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Et russisk krigsskip fyrer av et missil under en marine\u00f8velse i Barentshavet i 2024. Barentshavet ligger ligger mellom Novaja Semlja, Frans Josefs land og Svalbard og grenser til Norskehavet i vest.
\n AP \/ NTB\n <\/p>\n

Begge omr\u00e5dene er viktig for norsk sikkerhet<\/p>\n

Til tross for at den strategiske betydningen av GIUK-gapet ikke er like stor som under den kalde krigen, er det viktig for Norges sikkerhet.<\/p>\n

\u2013 Dels fordi GIUK-gapet holder sj\u00f8veiene for amerikanske forsterkningsstyrker \u00e5pne, og dels fordi det norske forsvaret mangler operativ utholdenhet dersom det oppst\u00e5r en krise i nord, sier Heier.\u00a0<\/p>\n

Da blir tilgangen p\u00e5 troverdig st\u00f8tte over Atlanterhavet viktig, p\u00e5peker han og fortsetter:<\/p>\n

\u2013 Bj\u00f8rnegapet er ogs\u00e5 viktig. Ikke minst for \u00e5 vise USA at Norge legger til rette for bruk av Norge som springbrett for amerikanske operasjoner i Bj\u00f8rnegapet, noks\u00e5 n\u00e6r den russiske atomstyrken p\u00e5 Kolahalv\u00f8ya. I en eventuell krise vil nemlig en av USAs mest akutte kjernefysiske trusler komme herfra.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n President Vladimir Putin og hans Russland har ikke lenger mulighet til \u00e5 v\u00e6re tung til stede i GIUK-gapet i Atlanterhavet, if\u00f8lge Heier. Dette har gjort Bj\u00f8rnegapet viktigere.
\n Alexander Nemenov \/ Reuters \/ NTB\n <\/p>\n

\u00abOcean Shield\u00bb<\/p>\n

I den norske etterretningstjenestens \u00abFokus\u00bb-rapport fra 2024<\/a> omtales den russiske marine\u00f8velsen \u00abOcean Shield\u00bb som fant sted h\u00f8sten 2023 i Barentshavet, Norskehavet, Nordsj\u00f8en og \u00d8stersj\u00f8en.<\/p>\n

\u00ab\u00d8velsen viste hvordan Russland har som ambisjon \u00e5 utplassere framskutte kapasiteter som ub\u00e5ter, overflatefart\u00f8yer og fly\u00bb, st\u00e5r det i rapporten.<\/p>\n

Les ogs\u00e5:\u00a0Norske kampfly rykket ut: \u2013 Bidrar til suverenitetshevdelse<\/a> <\/p>\n

If\u00f8lge E-tjenesten utplasserte Russland marinefart\u00f8y i den som omtales som \u00abstrategiske posisjoner\u00bb i Bj\u00f8rnegapet. Russiske myndigheter kunngjorde ogs\u00e5 to fareomr\u00e5der for milit\u00e6r aktivtiet b\u00e5de rett nord og s\u00f8r for Bj\u00f8rne\u00f8ya.<\/p>\n

\u00abAt marine\u00f8velsen fant sted nettopp her indikerer at Nordfl\u00e5ten \u00f8nsket \u00e5 demonstrere evne til \u00e5 hindre alliert tilgang til Barentshavet\u00bb, heter det i rapporten fra 2024.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Russland har et stort antall ub\u00e5ter i ulike st\u00f8rrelser i sine fl\u00e5ter. Ub\u00e5ten p\u00e5 bildet heter Omsk og er en del av Stillehavsfl\u00e5ten.
\n Det russiske forsvarsdepartementet \/ AP \/ NTB\n <\/p>\n

Professor Tormod Heier sier det finnes tre typer aktivitet i omr\u00e5dene rundt GIUK- og Bj\u00f8rnegapet:<\/p>\n