{"id":135052,"date":"2026-01-12T00:40:30","date_gmt":"2026-01-12T00:40:30","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/135052\/"},"modified":"2026-01-12T00:40:30","modified_gmt":"2026-01-12T00:40:30","slug":"ikke-med","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/135052\/","title":{"rendered":"Ikke med"},"content":{"rendered":"

Anders Magnus kommer ruslende med solbriller, og er godt skodd for is-hinnen som ligger p\u00e5 brosteinen og betongen. Sola skinner, og vi har invitert Magnus for \u00e5 snakke om de store linjene i geopolitikken.\u00a0<\/p>\n

– Kina er den st\u00f8rste trusselen mot demokratiet i verden, og det tror jeg veldig mange i Norge ikke skj\u00f8nner, sier Anders Magnus.\u00a0<\/p>\n

Journalisten har fulgt n\u00f8ye med p\u00e5 hva som skjer i Kina, blant annet mens han var utstasjonert som NRKs korrespondent i Beijing fra\u00a02010 til 2014.\u00a0<\/p>\n

– Mange mener at Kina er et bedre land enn USA, men da aner de ikke noe om hva slags samfunn det\u00a0er. Kina er det mest perfekte diktaturet som er skapt i verdenshistorien, sier Magnus.\u00a0<\/p>\n

Stadig p\u00e5 reisefot<\/p>\n

MILIT\u00c6R\u00d8VELSE: Kina kritiserer Japan etter at de gjennomf\u00f8rte en milit\u00e6r\u00f8velse med USA. Video: X. Reporter: Christian Tycho Castberg.<\/p>\n

Da vi pr\u00f8vde \u00e5 f\u00e5 til et intervju for noen uker siden var det vanskelig \u00e5 oppn\u00e5 kontakt. Etter flere brutte samtaler, tikket det til slutt inn en sms p\u00e5 telefonen.\u00a0<\/p>\n

\u00abHei. Jeg er i Kambodsja akkurat n\u00e5. Hva tenker du p\u00e5? Mvh Anders Magnus\u00bb.<\/p>\n

Noen tekstmeldinger og telefonsamtaler, to uker senere, kommer Anders Magnus g\u00e5ende langs Bryggen i Bergen, en by han har kalt sitt hjem de siste 50 \u00e5rene.\u00a0<\/p>\n

– Jeg var\u00a0foredragsholder\u00a0for norske turister som reiser til Kambodsja og Vietnam. Det synes jeg er veldig hyggelig \u00e5 drive p\u00e5 med. Jeg er fortsatt journalist, og det skjer mange spennende ting i verden akkurat n\u00e5, sier han.\u00a0<\/p>\n

Fra 1998 var han korrespondent i fire \u00e5r i Afrika med bosted i Cape Town. S\u00e5 gikk turen til Beijing i Kina hvor han og kona bodde fra\u00a02010 til 2014, f\u00f8r han avsluttet med sin siste jobb for NRK i Washington fra 2017 til 2021.\u00a0<\/p>\n

Etter en lang journalistisk karriere\u00a0avsluttet Magnus i 2022 sin stilling i NRK, da han n\u00e5dde kanalens aldersgrense p\u00e5 70 \u00e5r. N\u00e5 jobber han som kommentator i Nettavisen, er\u00a0foredragsholder p\u00e5 turer i utlandet,\u00a0er konferansier, debattleder\u00a0og holder foredrag\u00a0om geopolitikk.\u00a0<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n FORANDRET SEG: Anders Magnus mener sv\u00e6rt mye har forandret seg siden han var NRKs korrespondent i Kina. Bildet er tatt p\u00e5 Den Himmelske freds plass i Beijing, mars 2014. Foto: Privat.\n <\/p>\n

Flere hundre millioner kameraer <\/p>\n

Han mener at i Kina har myndighetene fullstendig kontroll over innbyggerne. Sikkerhetspolitiet har flere hundre millioner kameraer utstasjonert i hele landet, og flere blir utplassert mens du leser denne artikkelen.\u00a0<\/p>\n

Tallene varierer litt, men et anslag fra Statista gjort i 2023\/24 tyder p\u00e5 at Kina har mellom\u00a0500 og 600 millioner<\/a>\u00a0overv\u00e5kningskameraer\u00a0i drift. Det gj\u00f8r landet til det mest overv\u00e5kede i verden, b\u00e5de i absolutte tall og per innbygger.<\/p>\n

– Det er et overv\u00e5kningssamfunn som overg\u00e5r Stasi (det hemmelige politiet i \u00d8st-Tyskland) hundre ganger for \u00e5 si det s\u00e5nn. De bruker ansiktsgjenkjenning til \u00e5 matche bildene med politiets egen database, og skryter av at de kan finne enhver person i l\u00f8pet av ti minutter, sier Anders Magnus.<\/p>\n

De fleste kameraene er installert i byer som Beijing, Shanghai og Shenzhen, og mange er koblet til systemer for ansiktsgjenkjenning og trafikkoverv\u00e5king.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n ERFAREN: Anders Magnus har jobbet som korrespondent i Asia, Afrika og Amerika., Bildet er fra dekning av en flom i Bangkok. Foto: Privat.\n <\/p>\n

– N\u00e5 har Kina begynt med en s\u00e5kalt rutenettpolitikk. Alle store byer og landsbyer er delt i rutenett, hvor de overv\u00e5ker alle bevegelser i sanntid, sier Anders Magnus.\u00a0<\/p>\n

De bruker kameraer, droner og kunstig intelligens for til enhver tid \u00e5 overv\u00e5ke samfunnet, forteller han.<\/p>\n

– De sier at systemet er for \u00e5 beskytte befolkningen, at de kan v\u00e6re raskt ute med hjelp hvis en gammel dame faller om p\u00e5 gata.\u00a0<\/p>\n

Kina er sv\u00e6rt autorit\u00e6rt <\/p>\n

Kina har ogs\u00e5 eksperimentert med et sosialt kredittsystem, hvor innbyggerne fikk poeng basert p\u00e5 hvordan de oppf\u00f8rte seg. Men det trengte de ikke. Lydigheten i befolkningen var der allerede.<\/p>\n

– Kina er det mest autorit\u00e6re samfunnet i verden etter Nord-Korea. Det l\u00f8nner seg ikke \u00e5 protestere, da kan du havne i fengsel. Det andre er at hvis du ikke protesterer, og ikke er interessert i politikk, s\u00e5 kan du bli rik og leve et godt liv.<\/p>\n

Han mener det er den dr\u00f8mmen alle kinesere har, en dr\u00f8m som n\u00e5 har blitt til virkelighet for mange.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

– Ta med nok drivstoff<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

– Kinesere er veldig hardtarbeidende. N\u00e5r de f\u00f8rst f\u00e5r lov til \u00e5 jobbe, s\u00e5 jobber de. Det er mange som sier at\u00a0det kinesiske kommunistpartiet\u00a0har l\u00f8ftet 600 millioner ut av fattigdom, men nei, de har ikke det. De har\u00a0endelig\u00a0tillatt folk \u00e5 l\u00f8fte seg selv ut av fattigdom, sier Magnus.\u00a0<\/p>\n

Det har skjedd mye siden Anders Magnus og familien flyttet fra Kina i\u00a02014. Landets leder Xi Jinping har valgt seg selv til leder p\u00e5 livstid<\/a>, og Donald Trump er inne i sin andre presidentperiode i USA.\u00a0<\/p>\n

–\u00a0Xi\u00a0skulle bare sitte som leder i ti \u00e5r, men s\u00e5 syns han det var litt lite. N\u00e5 blir Xi nok sittende til han d\u00f8r. Han og Vladimir Putin har snakket om evig liv. De skal bare transplantere noen organer som svikter, og s\u00e5 skal de fortsette \u00e5 v\u00e6re diktatorer i all evighet<\/a>, humrer Magnus.\u00a0<\/p>\n

Kina og USA er n\u00e5 i kamp om verdenshegemoniet, om hvem som skal v\u00e6re mektigst i verden.\u00a0USA spiller en sentral sikkerhets- og maktbalanserende rolle i S\u00f8r-Kina\u00adhavet og omr\u00e5dene rundt Taiwan, Japan og Filippinene – s\u00e6rlig som motvekt til Kinas \u00f8kende milit\u00e6re og politiske innflytelse.<\/p>\n

– Og akkurat n\u00e5 ser det ut som om USA kommer til \u00e5 tape.\u00a0<\/p>\n

– Eller forlate de frivillig?<\/p>\n

– Ja, det kan v\u00e6re at Trump bare gir opp. Men det er mange krefter i USA som \u00f8nsker at USA m\u00e5 konfrontere Kina i krig for \u00e5 vise hvem som er st\u00f8rst og sterkest i verden, sier Magnus.\u00a0<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n FULGTE TRUMP: I nesten hele Donald Trumps f\u00f8rste presidentperiode fulgte Anders Magnus politikken fra orkesterplass. Bildet er fra presserommet i Det hvite hus januar 2018. Foto: Privat.\n <\/p>\n

USA har tidligere v\u00e6rt en god st\u00f8ttespiller for Ukraina i krigen mot Russland, men de har i lang tid uttalt at situasjonen i S\u00f8r-Kinahavet har den aller h\u00f8yeste prioriteten.\u00a0<\/p>\n

– Jeg frykter at det blir en krig mellom USA og Kina. Kanskje ikke bare over Taiwan, men over hele S\u00f8r-Kina-havet. Hvis kineserne provoserer Filippinene enda mer, s\u00e5 har Filippinene en forsvarsavtale med USA. Det samme har Japan, sier Magnus.<\/p>\n

Kina ruster opp voldsomt milit\u00e6rt, og if\u00f8lge forsvarseksperter er landets m\u00e5l at de skal v\u00e6re klar for en invasjon av Taiwan i 2027.\u00a0<\/p>\n

– Kina har den st\u00f8rste marinen i verden. De begynner ogs\u00e5 \u00e5 bli veldig sterke p\u00e5 landmakt selv om de ikke trenger det i like stor grad, sier Magnus.\u00a0<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Uansvarlig og farlig<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Han tror det er p\u00e5 sj\u00f8en krigen kommer til \u00e5 bli dominerende. Det er der de forbereder seg p\u00e5\u00a0\u00e5\u00a0kjempe mot USA, hvis amerikanerne er villige til \u00e5 forsvare Taiwan, Japan og Filippinene eller Vietnam.<\/p>\n

– Mange sier at Kina ikke er ekspansivt. Nei, kanskje ikke p\u00e5 landjorda, men p\u00e5 sj\u00f8en er de det. De vil ha kontroll p\u00e5 hele S\u00f8r-Kinahavet, helt inn til fj\u00e6resteinene i Vietnam og Filippinene. Og de vil ha kontroll med hele \u00d8st-Kinahavet, inkludert Taiwan, mener Magnus.\u00a0<\/p>\n

– Kina \u00f8nsker \u00e5 kontrollere verden<\/p>\n

Det handler om kjempestore ressurser som er i havet eller ligger p\u00e5 havbunnen. Fisk, olje, gass og mineraler.\u00a0<\/p>\n

– Kina \u00f8nsker \u00e5 kontrollere verden \u00f8konomisk. De ser jo p\u00e5 seg selv som den viktigste makt i hele verden. Det er ikke uten grunn at navnet deres p\u00e5 kinesisk er\u00a0Zhongguo, Som betyr\u00a0\u00abMidtens rike\u00bb. De er, og skal v\u00e6re, sentrale i verden, sier Magnus.<\/p>\n

Kina var under keiserstyre fram til revolusjonen i 1912, og de europeiske kanonb\u00e5tene kom oppover elvene deres.\u00a0<\/p>\n

– Dette var en hundre\u00e5rsperiode som kineserne mener er et unntak i verdenshistorien. N\u00e5 skal de tilbake til normalen igjen, hvor Kina styrer verden. Det er ambisjonen, heter det i analysen til Magnus.<\/p>\n

Kina har blitt enorm produsent av el-biler og el-busser. I 2025 har det rullet inn over 100 000 nye kinesiske elbiler i Norge, og p\u00e5 verdensbasis har de 60 prosent av markedet.\u00a0<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n VALGKAMP: P\u00e5 folkem\u00f8te med Donald Trump i Milwaukee, Wisconsin, januar 2020. Foto: Privat.\n <\/p>\n

– Dette er en farlig utvikling og en sikkerhetsrisiko for Norge. Ved en potensiell konflikt med Russland, kan vi risikere at de ber kineserne om \u00e5 skru av bussene og bilene for \u00e5 lage kaos p\u00e5 norske veier, sier Magnus.\u00a0<\/p>\n

– Begredelig og absurd<\/p>\n

I sommer avsl\u00f8rte Aftenposten at kinesiske elbusser leid inn av Forsvaret fikk kj\u00f8re rett inn p\u00e5 Lutvann leir<\/a> \u2013\u00a0E-tjenestens\u00a0hovedkvarter.<\/p>\n

– Disse kinesiske bussene har mikrofoner, kameraer og sensorer som rapporterer direkte til det kinesiske\u00a0kommunistpartiet. Det er begredelig og absurd at disse bussene kan kj\u00f8re inn i v\u00e5rt aller mest hemmelige milit\u00e6re anlegg, sier Magnus.\u00a0<\/p>\n

Han mener Norge og Europa m\u00e5 bli mer selvstendige, b\u00e5de i forhold til Kina og USA. Da covid-pandemien br\u00f8t ut stoppet mye av varestr\u00f8mmen opp – s\u00e6rlig mellom verdensdelene.\u00a0<\/p>\n

– Vi m\u00e5 selv produsere de viktige tingene som biler og medisiner. Hvis det blir en krig mellom USA og Kina over Taiwan, noe som vil f\u00f8re til at varestr\u00f8mmen fra Kina stopper opp, m\u00e5 vi kunne fungere som samfunn likevel. Derfor handler det om Europa, sier Magnus.\u00a0<\/p>\n

Inntil nylig har bevisstheten rundt disse sp\u00f8rsm\u00e5lene v\u00e6rt lav, b\u00e5de p\u00e5 myndighetsniv\u00e5 og hos folk flest, mener han. N\u00e5 mener han vi som forbrukere m\u00e5 v\u00e5kne opp.\u00a0<\/p>\n

– La v\u00e6re \u00e5 kj\u00f8pe kinesisk bil. Eller Tesla fra USA. Innf\u00f8r h\u00f8y toll p\u00e5 disse varene, og kj\u00f8p europeisk.\u00a0<\/p>\n

– Det som er s\u00e5 farlig med Kinas innflytelse, er at det sprer autorit\u00e6re krefter over hele verden. De vil presse demokratiene, ogs\u00e5 i v\u00e5r del av verden. Og Norge er jo allerede i krig med Kina, det er det mange som ikke vet. Vi er i en hybridkrig med Kina, hvor de pr\u00f8ver \u00e5 kontrollere v\u00e5r infrastruktur, sier Magnus.<\/p>\n

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har i flere \u00e5r advart mot trusselen fra Kina,<\/a> og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) mener at \u00aben stor del av kinesiskprodusert teknologi\u00bb kan brukes for \u00e5 innhente ulovlig etterretning til fordel for Kina.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n USA P\u00c5 PULSEN: Fire \u00e5r i USA resulterte i en rekke reportasjereiser. Bildet er fra byen Intercourse i Pennsylvania, oktober 2019. Foto: Ina Garvik\n <\/p>\n

– Dette er en krigf\u00f8ring som foreg\u00e5r utenfor folks bevissthet, sier han.<\/p>\n

Kina har inntatt Afrika, hvor de har bygd ut infrastruktur og leid mye av den mest fruktbare matjorda for de neste 99 \u00e5rene. Ogs\u00e5 i Europa har de dratt kredittkortet og sikret tilgang p\u00e5 strategiske punkter.\u00a0<\/p>\n

– Dette er en \u00f8konomisk og politisk ekspansjon. De har bygd opp mye infrastruktur. De eier havner i Hellas og Tyskland, og de \u00f8nsker \u00e5 eie havner i hele verden.\u00a0<\/p>\n

Det er snart fire \u00e5r siden Russland gikk til en fullskala invasjon i Ukraina, og krigen har krevd opp mot to millioner menneskeliv. Det forhandles om en avtale for fred, v\u00e5penhvile eller hva vet vi. Runddansen er mellom USA, Russland, Ukraina, EU og Kina.\u00a0<\/p>\n

Hva utfallet blir er vanskelig \u00e5 forutse, men Anders Magnus er b\u00e5de optimist og pessimist.\u00a0<\/p>\n

– Det vi m\u00e5 innse i Norge er at Kina kommer til \u00e5 v\u00e6re den st\u00f8rste utfordringen for Europa, etter at vi har klart \u00e5 sl\u00e5 tilbake russerne. Vi m\u00e5 jo gj\u00f8re det f\u00f8rst. S\u00e5 kommer Kina.<\/p>\n

– Og hva kommer i Russland etter Putin?<\/p>\n

– Det tror jeg blir en vasall under kineserne. Forholdet mellom Russland og Kina er snudd helt p\u00e5 hodet historisk sett. Da Mao styrte, var han underlegen Stalin. Sovjetunionen hadde mye st\u00f8rre ressurser, og de bygde p\u00e5 mange m\u00e5ter opp Kina fra grunnen av etter annen verdenskrig. Det endte i en bitter konflikt,\u00a0men i dag\u00a0er Russland underlegen Kina p\u00e5 nesten alle omr\u00e5der, sier han.\u00a0<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n HJEMME: Anders Magnus liker \u00e5 g\u00e5 turer i sitt n\u00e6romr\u00e5de i Bergen. Som oftest g\u00e5r han i skogen, men en rusletur langs Bryggen i Bergen faller ogs\u00e5 i god smak. Foto: Henning Lilleg\u00e5rd\/Dagbladet.\n <\/p>\n

Han tror Kina vil ha tilbake de omr\u00e5dene\u00a0russerne\u00a0tok fra Kina\u00a0under Qing-dynastiet p\u00e5 midten av 1800-tallet. Og at Russland kan bli en slags lydrike under kinesisk overherred\u00f8mme.\u00a0<\/p>\n

\u00d8nsker ikke et demokratisk Russland<\/p>\n

Dette kan ogs\u00e5 v\u00e6re en viktig forklaring p\u00e5 hvorfor Kina st\u00f8tter Russlands krig mot Ukraina.\u00a0<\/p>\n

– Xi Jinping vil ikke ha noe demokratisk styre i Russland. Han vil ha et land han kan kontrollere, noe han til en viss grad allerede gj\u00f8r n\u00e5.\u00a0<\/p>\n

– Fra de tre landene du har jobbet som korrespondent, ser du noen sammenheng i det som skjer?<\/p>\n

– I Kina og USA er det jo helt klar sammenheng, begge landene g\u00e5r i en klart mer autorit\u00e6r retning. Kina er langt framme, et beinhardt diktatur. USA er ikke der enn\u00e5, og det m\u00e5 vi v\u00e6re veldig klar over. USA har et mye bedre samfunn enn Kina, tross alt. Selv om Trump styrer. Men det er den samme tendensen mot et mer og mer autorit\u00e6rt <\/a>samfunn.\u00a0<\/p>\n

USA er ikke lengre det demokratiet vi har v\u00e6rt vant med, og har n\u00e5 stemplet Venezuela som en utenlandsk terrororganisasjon og varsler \u00f8kt milit\u00e6rt press og oljeblokade. Russlands fullskala krig mot Ukraina har vart i snart fire \u00e5r, og Kina ruster opp og forbereder seg p\u00e5 en eller flere konflikter i S\u00f8r-Kinahavet.\u00a0<\/p>\n

– Med dette geopolitiske bakteppet, har situasjonen i verden v\u00e6rt farligere noen gang i din levetid?<\/p>\n

– Nei, det har den ikke v\u00e6rt i min levetid, med unntak av Cuba-krisa i 1962 hvor en hel verden fryktet atomkrig. Men det har v\u00e6rt st\u00f8rre kriser enn dette tidligere. F\u00f8rste- og andre verdenskrig var forferdelige kriser som krevde millioner av menneskeliv. Det har ogs\u00e5 v\u00e6rt epidemier som har \u00f8delagt store deler av samfunnet over hele verden, sier Magnus.<\/p>\n

Selv om det til tider ser litt m\u00f8rkt ut, frykter han ikke for menneskeheten<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n SKEPTISK: Journalist Anders Magnus mener vi m\u00e5 kjempr for \u00e5 bevare demokratiet i Norge. Foto: Henning Lilleg\u00e5rd\/Dagbladet.\n <\/p>\n

\u00a0– Sp\u00f8rsm\u00e5let er om vi som demokratiske samfunn klarer \u00e5 overleve. Om vi klarer \u00e5 stake ut en framtid for demokratiene og helst \u00f8ke den befolkningen i verden som lever i demokratier. Det er det store sp\u00f8rsm\u00e5let i v\u00e5re dager, sier Magnus.\u00a0<\/p>\n

– M\u00e5 forsvare demokratiet<\/p>\n

Han mener autorit\u00e6re krefter omgir oss p\u00e5 alle kanter, og at de er i ferd med \u00e5 vokse seg altfor sterke. Da m\u00e5 vi ogs\u00e5 styrke demokratiet internt, og ikke overlate politikken til h\u00f8yreradikale krefter som er autorit\u00e6re.<\/p>\n

– Og det viktigste vi kan gj\u00f8re for \u00e5 sikre Europa er \u00e5 f\u00f8re en annen innvandringspolitikk. Vi ser hvor galt det har g\u00e5tt i Storbritannia og Sverige. N\u00e5 har de jo tydeligvis skj\u00f8nt lite grann. Jeg synes vi b\u00f8r se til hva de har gjort i Danmark.<\/p>\n

– Hva tenker du p\u00e5 da?<\/p>\n

– At de f\u00f8rer en politikk som er mer i samsvar med vanlige folk og arbeiderklassens syn og behov. Og derfor kan de ogs\u00e5 vinne valg og forsvare demokratiet, sier Anders Magnus til Dagbladet.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Anders Magnus kommer ruslende med solbriller, og er godt skodd for is-hinnen som ligger p\u00e5 brosteinen og betongen.…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":135053,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[59],"tags":[711,398,30,28,29,83,82,15490],"class_list":{"0":"post-135052","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-sport","8":"tag-johannes-hosflot-klaebo","9":"tag-langrenn","10":"tag-no","11":"tag-norge","12":"tag-norway","13":"tag-sport","14":"tag-sports","15":"tag-vinteridrett"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115879347786647122","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/135052","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=135052"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/135052\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/135053"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=135052"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=135052"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=135052"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}