{"id":135078,"date":"2026-01-12T02:04:15","date_gmt":"2026-01-12T02:04:15","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/135078\/"},"modified":"2026-01-12T02:04:15","modified_gmt":"2026-01-12T02:04:15","slug":"nar-stillheten-blir-den-storste-feilen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/135078\/","title":{"rendered":"N\u00e5r stillheten blir den st\u00f8rste feilen"},"content":{"rendered":"

Skrevet av Karl Erik Klingenberg, pensjonist \/ skribent og tidligere ansatt i omsorgstjenesten<\/p>\n

Vi kaller det utelatt helsehjelp, den hjelpen som er planlagt, forventet eller lovp\u00e5lagt, men som i praksis aldri blir gitt.<\/p>\n

Jeg har sett <\/strong>dette p\u00e5 n\u00e6rt hold i over ti \u00e5r, som p\u00e5r\u00f8rende og som omsorgsassistent. Jeg har v\u00e6rt p\u00e5 dag, natt og terminalvakter. Og det som sl\u00e5r meg er ikke bare svikten i seg selv, men stillheten rundt den.<\/p>\n

Det som ikke skjer, telles ikke. Taushet er blitt en del av systemet<\/p>\n

N\u00e5r ansatte ikke<\/strong> melder avvik fordi de vet det ikke f\u00f8rer til noe \u2013 eller fordi de frykter for jobben \u2013 oppst\u00e5r det forskningen kaller institusjonell taushet. Systemet bel\u00f8nner tilpasning, ikke varsling. Slik skapes et helsevesen som ser ryddig ut p\u00e5 papiret, men som i praksis svikter de mest s\u00e5rbare.<\/p>\n

Jeg har sett<\/strong> pasienter ligge i smerte i timevis mens vi ventet p\u00e5 legetilsyn. Jeg har sett p\u00e5r\u00f8rende rydde rommet samme dag pasienten d\u00f8de, fordi neste sto i k\u00f8. Jeg har sett demente plasseres i \u00absansehager\u00bb uten sollys, der dagene minner mer om lufteg\u00e5rd enn omsorg. Disse historiene gjentas. Ikke som unntak, men som m\u00f8nstre.<\/p>\n

Dette blir enda <\/strong>farligere n\u00e5r helsetjenester blir butikk.<\/p>\n

I Nord\u2011Norge ble det nylig avdekket hvordan private psykologer kunne fakturere millioner til Helfo \u2013 med mangelfull journalf\u00f8ring, svak oppf\u00f8lging og pasientkontakt som knapt eksisterte.<\/p>\n

Systemet sviktet i<\/strong> begge ender. Pasientene ble st\u00e5ende alene. Akt\u00f8rene kunne tjene stort. Dette handler ikke om \u00e9n person, \u00e9n institusjon eller \u00e9n feil. Det handler om et system som ikke t\u00e5ler virkeligheten, og som unng\u00e5r den \u2013 i stillhet.<\/p>\n

N\u00e5r Riksrevisjonen sl\u00e5r fast at styring og ledelse i helsetjenesten er \u00abikke tilfredsstillende\u00bb, n\u00e5r Helsetilsynet leter etter feil i permer, men aldri finner den likegyldigheten som skjer bak d\u00f8ra p\u00e5 pasientrommet \u2013 da m\u00e5 vi stille sp\u00f8rsm\u00e5let:<\/p>\n

Hva med pasienten<\/strong> som ikke f\u00e5r smertelindring, fordi legen ikke rekker frem? Hva med dem som d\u00f8r ikke av sykdom, men av forsinket hjelp \u2013 eller hjelpen som aldri kom? Hva med p\u00e5r\u00f8rende som st\u00e5r alene med sp\u00f8rsm\u00e5lene, fordi ingen t\u00f8r \u00e5 snakke sant? Det som svikter, er ikke f\u00f8rst og fremst fagfolk. Det er ledelse, kultur og system.<\/p>\n