{"id":135413,"date":"2026-01-12T11:29:33","date_gmt":"2026-01-12T11:29:33","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/135413\/"},"modified":"2026-01-12T11:29:33","modified_gmt":"2026-01-12T11:29:33","slug":"en-ny-kartlegging-avslorer-omfanget","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/135413\/","title":{"rendered":"En ny kartlegging avsl\u00f8rer omfanget"},"content":{"rendered":"

Kina har lenge v\u00e6rt p\u00e5 offensiven i Afrika \u2013 ikke f\u00f8rst og fremst med direkte bistand, men sjener\u00f8se l\u00e5n som gir rask finansiering av store\u00a0prosjekter.<\/p>\n

Men de siste fem \u00e5rene har Kinas direkte bistand til utviklingsland sunket som en stein, if\u00f8lge\u00a0en omfattende kartlegging<\/a> av Kinas l\u00e5nevirksomhet gjort av AidData, et forskningsinstitutt ved William and Mary-universitetet i Boston.\u00a0I\u00a02023 var Kinas direkte bistand p\u00e5 bare 1.9 milliarder dollar \u2013 p\u00e5 st\u00f8rrelse med bistanden gitt av Polen.\u00a0Samtidig har Kina gradvis blitt verdens st\u00f8rste kreditor.<\/p>\n

Kinas etterretningstrussel mot Norge er \u00f8kende, og Kinas viktigste virkemidler er \u00f8konomiske \u2013 som investeringer og oppkj\u00f8p \u2013\u00a0advarte PST i Nasjonal trusselvurdering for 2025<\/a>.<\/p>\n

76 prosent av kinesiske l\u00e5n g\u00e5r n\u00e5 til middels\u2013 og h\u00f8yinntektsland, if\u00f8lge AidData, som i tre \u00e5r har kartlagt kinesiske l\u00e5n over hele kloden. L\u00e5n, kreditt og oppkj\u00f8p er spesielt rettet inn mot kritiske mineraler, infrastruktur og sensitiv teknologi.<\/p>\n

Og Norge er landet i Norden med mest kinesiske l\u00e5n, viser dataene: Siden 2003 har\u00a0kinesiske banker investert 11 milliarder dollar, tilsvarende rundt 115 milliarder kroner i ikke-statlig sektor i Norge, blant annet i industri, konstruksjon, transport og kommunikasjon.\u00a0Til sammenligning har kinesiske banker l\u00e5nt 6,7 milliarder dollar til Sverige, 5,7 milliarder til Danmark og 4,8 milliarder til Finland i den samme perioden.\u00a0Alle tallene er justert for inflasjon for \u00e5 reflektere 2023-prisniv\u00e5.\u00a0<\/p>\n

L\u00e5n, investeringer og oppkj\u00f8p<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Statseide Bank of China er en av de kinesiske bankene som har l\u00e5nt mest penger til bedrifter i Norge.
\n Foto: Adek Berry\n <\/p>\n

Kinesisk finansiering av prosjekter i Norge:<\/p>\n

\u2013 Leasing av fly og flomotorer til Norwegian (Bank of China, BOC Aviation, CCB Financial Leasing, ICBC, 2014-2023)\u00a0<\/p>\n

\u2013 64 millioner dollar i l\u00e5n til Sotra Link for bygging av Sotrasambandet (Bank of China, 2022)<\/p>\n

\u2013 319 millioner dollar til Odfjell for kjemikalie-fraktskip (2017, Industrial and Commercial Bank of China)\u00a0<\/p>\n

\u2013 56.4 millioner dollar til Avenir LNG til frakt- og bunkerskip for flytende naturgass (China Eximbank, 2021)<\/p>\n

\u2013 Leasing av seks fly til Norse Atlantic Airways (BOC Aviation, 2021)<\/p>\n

\u2013 361 millioner dollar til Awilco LNG for salg og tilbakeleasing av to fraktskip for flytende naturgass\u00a0 (CCB Financial Leasing, 2020)<\/p>\n

\u2013 173 millioner dollar til Prosafe AS for boligplattform for offshore-arbeidere (COSCO Offshore, China Eximbank, 2014-2016)<\/p>\n

\u2013 100 millioner dollar til Frontier Drilling ASA for innkj\u00f8p av ultra-dypvanns boreskip (China Eximbank, 2014)<\/p>\n

\u2013 31 millioner dollar til Ice Norge for utvidelse av 3G-mobildekning (ICBC, 2011)<\/p>\n

\u2013 1.6 milliarder dollar til China National Bluestar Group for \u00e5 kj\u00f8pe opp kjemikalieselskapet Elkem AS (China Development Bank og MOFCOM, 2011)<\/p>\n

\u2013 38 millioner dollar til Knutsen Shuttle Tankers for bygging av to oljetankskip (Eximbank, 2009)<\/p>\n

\u2013 2.3 milliarder dollar til China Oilfield Services Limited for \u00e5 kj\u00f8pe opp boreselskapet Awilco Offshore ASA (Bank of China, Eximbank og ICBC, 2008-2009)<\/p>\n

\u2013 38 millioner kroner i l\u00e5n til DNB og Rederiet Stenersen AS for \u00e5 kj\u00f8pe en kinesiskprodusert olje- og kjemikalietanker (Eximbank, 2004)<\/p>\n

\u2013 203 millioner dollar til Sinochem for \u00e5 kj\u00f8pe opp dypvannsteknologiselskapet Atlantis Holding Norway AS (China Development Bank, 2003)\u00a0<\/p>\n

Kilde: AidData<\/p>\n

Flest kinesiske l\u00e5n, rundt 10 milliarder dollar, har g\u00e5tt til industri, gruvedrift og konstruksjon i Norge, if\u00f8lge databasen. \u00c9n milliard dollar har g\u00e5tt til transportsektoren, i tillegg til mindre l\u00e5n som er gitt til mottakere innen jordbruk, fiske og kommunikasjon.<\/p>\n

Totalt har AidData kartlagt 52 l\u00e5n fra 2003 til 2023.\u00a0Kina-forsker ved Chr. Michelsens Institutt Elling Tj\u00f8nneland mener det er ulike motiver som kan ligge bak kinesiske l\u00e5n til Norge. Det er ofte flytende grenser mellom l\u00e5n, investeringer og oppkj\u00f8p, sier han.\u00a0<\/p>\n

\u2013 Det kan v\u00e6re kommersielle l\u00e5n der kinesiske banker tjener penger p\u00e5 \u00e5 l\u00e5ne ut. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re gunstig finansiering for\u00a0kinesiske leverand\u00f8rer og selskaper slik at de kan konkurrere og levere til bedrifter i Norge som skal kj\u00f8pe ting. Det kan v\u00e6re at kinesiske bedrifter f\u00e5r l\u00e5nefinansiert oppkj\u00f8p av selskaper i v\u00e5r del av verden, fordi det er god business, sier Tj\u00f8nneland.<\/p>\n

En annen form for l\u00e5n er n\u00e5r Kina deltar i\u00a0internasjonale l\u00e5nekonsortier, hvor mange akt\u00f8rer g\u00e5r sammen om \u00e5 levere et anbud, og Kina er en av mange som gir l\u00e5n. Det var tilfellet i Kinas l\u00e5n til Sotrasambandet.\u00a0<\/p>\n

Boreskip og flymotorer<\/p>\n

Bank of China \u2013 eid av den kinesiske staten \u2013 investerte over 64 millioner dollar i et av de st\u00f8rste samferdselsprosjektene i Norge noen sinne, riksvei 555 Sotrasambandet p\u00e5 Vestlandet som skal \u00e5pnes neste \u00e5r. Utenlandskeide Sotra Link AS har inng\u00e5tt kontrakt med Statens vegvesen for \u00e5 utf\u00f8re prosjektet, og sikret finansieringen blant annet med l\u00e5n fra\u00a0Bank of China og flere andre utenlandske banker.<\/p>\n

Kinesiske banker har leaset flymotorer og fly til Norwegian over mange \u00e5r, viser rapporten. Verdien av disse avtalene, som er ulike typer l\u00e5n og leasing, er ikke alltid spesifisert. Men en avtale om to Boeing 737-fly i 2018 var for eksempel verdt 91 millioner dollar.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Kina har blant annet gitt l\u00e5n til Norwegian for \u00e5 lease Boeing 737 MAX-8-fly av typen p\u00e5 bildet.
\n Foto: Jim Anderson, Boeing\n <\/p>\n

Dypvannsboreskip og tanksip er et annet omr\u00e5de Kina har fokusert p\u00e5. Industrial and Commercial Bank of China inngikk i 2017 en l\u00e5neavtale p\u00e5 319 millioner dollar med shippingselskapet Odfjell for bygging av syv spesialbygde tankskip for frakt av kjemikalier. P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l fra Panorama, \u00f8nsker ikke Odfjell \u00e5 kommentere p\u00e5 denne avtalen, som er avsluttet, men opplyser at de ikke har noen kinesiske l\u00e5n per i dag.<\/p>\n

I Nasjonal Sikkerhetsvurdering i fjor skrev PST at \u00abutbygging av eller kinesisk involvering i for eksempel logistikkinfrastruktur tilrettelegger for en langsiktig tilstedev\u00e6relse som styrker muligheten til \u00e5 f\u00e5 informasjon fra og ut\u00f8ve press mot norske myndigheter\u00bb.<\/p>\n

Tidligere har de advart om at kinesiske myndigheter kan p\u00e5legge kinesiske bedrifter \u00e5 handle i statens interesse. Det kan v\u00e6re ved at bedrifter inng\u00e5r ul\u00f8nnsomme avtaler for \u00e5 skaffe kinesiske myndigheter informasjon og innflytelse, eller etablerer leverand\u00f8rforhold som gir innsikt i digital infrastruktur.<\/p>\n

Velger de med best vilk\u00e5r<\/p>\n

P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l fra Panorama om hvorfor selskapet har valgt kinesiske l\u00e5n, og om de har vurdert sikkerhetsaspektet ved det, svarer Norwegian:<\/p>\n

\u00abNorwegian samarbeider med en rekke leasingselskaper og banker globalt for \u00e5 sikre konkurransedyktig og fleksibel finansiering av fly. Dette inkluderer akt\u00f8rer i Europa, USA og Asia.<\/p>\n

Vi benytter oss av finansielle akt\u00f8rer fra hele verden, og vi velger de avtalene som gir oss gode vilk\u00e5r, h\u00f8y grad av fleksibilitet og konkurransedyktige betingelser p\u00e5 l\u00e5n og leasing. Dette bidrar til \u00e5 holde kostnadene nede og styrker selskapets finansielle robusthet.\u00a0Vi benytter oss utelukkende av Boeing for kj\u00f8p av fly, som er et amerikansk selskap.\u00bb<\/p>\n

Marthe Nj\u00e5stad fra Sotra Link AS skriver i en epost til Panorama at kinesiske l\u00e5n til Sotrasambandet er \u00abet ordin\u00e6rt l\u00e5n til et norsk selskap\u00bb, ikke oppkj\u00f8p eller investering.\u00a0Finansieringen av Sotrasambandet ble gjennomf\u00f8rt som en bred og ordin\u00e6r anbudskonkurranse mellom banker, skriver hun:<\/p>\n

\u00abBank of China deltok p\u00e5 lik linje med andre banker og ble valgt p\u00e5 bakgrunn av konkurransedyktige kommersielle vilk\u00e5r. Det er ikke knyttet s\u00e6rskilte fordeler til at en av l\u00e5ngiverne er kinesisk. Valget av finansiering er gjort p\u00e5 kommersielt grunnlag, og gjorde at Sotra Link kunne gi det mest konkurransedyktige tilbudet p\u00e5 \u00e5 bygge Sotrasambandet – og dermed lavest kostnad for norske skattebetalere.\u00bb\u00a0<\/p>\n

Banker kontrollert av Xi Jinping<\/p>\n

Det er 14 ulike kinesiske banker som har l\u00e5nt penger til ulike private mottakere i Norge i l\u00f8pet av denne perioden.\u00a0Kinas st\u00f8rste banker er majoritetseid av den kinesiske staten. Men Xi Jinping har ogs\u00e5\u00a0strammet til Kommunistpartiets kontroll <\/a>over alle banker, og partimedlemmer i finanssektoren skal s\u00f8rge for at banker jobber for Xi Jinpings politiske m\u00e5l.\u00a0<\/p>\n

Samtidig har kinesiske myndigheter bidratt direkte til l\u00e5n til Norge.\u00a0I 2011 ga for eksempel China Development Bank og det kinesiske handelsdepartementet l\u00e5n p\u00e5 totalt 21 milliarder kroner til et kinesiske selskapet China National Bluestar Group i Norge for at de skulle kj\u00f8pe opp\u00a0det norske kjemikalieselskapet Elkem ASA.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Seniorforsker ved Chr. Michelsens Institutt Elling Tj\u00f8nneland.<\/p>\n

Den tette forbindelsen mellom kinesiske myndigheter og banker b\u00f8r f\u00e5 varsellampene til \u00e5 blinke n\u00e5r de finansierer viktig infrastruktur for Norge, mener Elling Tj\u00f8nneland.\u00a0<\/p>\n

\u2013 Ikke s\u00e5 rent lite av den norske skipsfl\u00e5ten som seiler rundt p\u00e5 verdenshavene er bygget i Kina og med kinesisk teknologi. Det gir potensielt Kina stor innsikt i og tilgang til hvordan norske skip opererer. I tillegg blir avhengigheten av Kina stor n\u00e5r man s\u00f8ker finansiering der.\u00a0<\/p>\n

Tj\u00f8nneland mener l\u00e5nene kan representere en risiko for Norge. Men i motsetning til i USA \u2013 den st\u00f8rste mottakeren av kinesiske l\u00e5n \u2013 handler det lite om tilgang til teknologi eller viktige naturressurser. <\/p>\n

\u2013 I Norge tror jeg det handler mer om \u00e5 sikre finansiering\u00a0av kinesiske leveranser. Men noen av de leveransene kan selvf\u00f8lgelig v\u00e6re sensitive.<\/p>\n

Samtidig mener Tj\u00f8nneland at Aid Data kan gi et skjevt bilde av Kinas innflytelse fordi de ikke har en tilsvarende dekning av l\u00e5neaktiviteten fra andre land.<\/p>\n

\u2013 Krever muskler<\/p>\n

Seniorforsker ved Nupi Hans J\u00f8rgen G\u00e5semyr bekrefter at alle kinesiske banker som driver stor l\u00e5nevirksomhet i utlandet er tett knyttet til myndighetene. Samtidig mener han det\u00a0ikke er overraskende at kinesiske banker er tilstede i Norge med l\u00e5n, kreditt og investeringer, blant annet for \u00e5 betjene kinesiske selskaper slik at de kan lykkes i utlandet.\u00a0<\/p>\n

\u2013 Kina er verdens andre st\u00f8rste \u00f8konomi, og en virkelig global, \u00f8konomisk supermakt.\u00a0Dette er n\u00e6ringer hvor Kina har noen av verdens aller, aller st\u00f8rste selskaper.\u00a0Det er ogs\u00e5 n\u00e6ringer som krever store finansielle muskler.<\/p>\n

Han p\u00e5peker at det er vanskelig \u00e5 vite hvor mye av det totale bildet AidData-rapporten dekker, fordi kinesisk utl\u00e5nsvirksomhet er lite gjennomsiktig.\u00a0Selv om Kina blir stadig mer autorit\u00e6rt, understreker han at Kina er et stort land med mange, store akt\u00f8rer og selskaper.\u00a0<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Seniorforsker ved Nupi Hans J\u00f8rgen G\u00e5semyr.<\/p>\n

\u2013 Jeg vil p\u00e5st\u00e5 at de i veldig stor grad opererer p\u00e5 markedsbaserte, kommersielle vilk\u00e5r. Og ikke minst konkurrerer de mot hverandre, b\u00e5de i Kina og ute i verden.<\/p>\n

Han mener det er en myte at det sitter et slags organ i Kina som styrer alle finansielle akt\u00f8rer etter en m\u00e5lrettet strategi.\u00a0<\/p>\n

\u2013 S\u00e5nn er det rett og slett ikke. Men p\u00e5 omr\u00e5der hvor kinesiske myndigheter har veldig mye \u00e5 vinne eller tape \u2013 eller\u00a0som betyr ekstremt mye for kinesiske politiske interesser \u2013s\u00e5 kan de bidra med \u00e5 legge til rette, eller noen ganger presse p\u00e5, for at ogs\u00e5 private eller kommersielle selskaper kan ta visse grep, p\u00e5peker han.\u00a0<\/p>\n

\u2013 Kulturelle forskjeller<\/p>\n

Noe av grunnen til at Kinas l\u00e5nevirksomhet b\u00e5de i fattige og rike land vekker mistenksomhet, er at den er vanskelig \u00e5 f\u00e5 innsyn i.\u00a0L\u00e5n kan for eksempel v\u00e6re rutet via utenlanske datterselskaper av kinesiskeide banker, og kan derfor v\u00e6re knyttet til norske selskaper uten \u00e5 vises i offentlige tall.\u00a0<\/p>\n

Hans J\u00f8rgen G\u00e5semyr mener kinesiske l\u00e5n kan virke hemmelighetsfulle delvis p\u00e5 grunn av forskjeller i kultur og tradisjon.\u00a0<\/p>\n

\u2013 Det er ikke del av kinesisk tradisjon \u00e5 v\u00e6re veldig \u00e5pne om forretningsforhold, eller gi detaljerte opplysninger om \u00f8konomisk aktivitet i enkeltland. Bankene og de finansielle institusjonene har ogs\u00e5 en mye mindre utviklet tradisjon for \u00e5 kommunisere utad, det gjelder ogs\u00e5 internt i landet. Det kommer i klinsj med mye av \u00e5penhetstradisjoner og krav som har utviklet seg i andre land, sier han.<\/p>\n

Det kan delvis skyldes at kinesiske myndigheter selv mangler oversikt over den enorme aktiviteten kinesiske akt\u00f8rer st\u00e5r bak, og derfor er varsomme med \u00e5 dele informasjon, mener G\u00e5semyr.<\/p>\n

\u2013 Jeg vil legge til grunn at veldig mye av aktiviteten er helt naturlig og logisk knyttet til kommersielle interesser. Men n\u00e5r det er sagt, s\u00e5 er Kina et sterkt autorit\u00e6rt land. Kina er ikke en del av v\u00e5re sikkerhetspolitiske samarbeid.\u00a0S\u00e5 vi er n\u00f8dt til \u00e5 utvikle bedre systemer for \u00e5 ha bedre oversikt og f\u00f8lge bedre med hvem som faktisk er til stede og er aktive innenfor v\u00e5re grenser.<\/p>\n

\u2013 Det er spesielt viktig \u00e5 ha innenfor n\u00e6ringer og geografiske omr\u00e5der som vi opplever er spesielt s\u00e5rbare. Det tror jeg ogs\u00e5 vil styrke kinesiske og andre akt\u00f8rer som har helt legale, legitime interesser.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Kina har lenge v\u00e6rt p\u00e5 offensiven i Afrika \u2013 ikke f\u00f8rst og fremst med direkte bistand, men sjener\u00f8se…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":135414,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[12],"tags":[20,21,24,25,15,22,23,13,30,28,29,14,16,26,27,42,43,44,45],"class_list":{"0":"post-135413","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-verden","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-featured-news","11":"tag-featurednews","12":"tag-headlines","13":"tag-latest-news","14":"tag-latestnews","15":"tag-news","16":"tag-no","17":"tag-norge","18":"tag-norway","19":"tag-nyheter","20":"tag-overskrifter","21":"tag-top-stories","22":"tag-topstories","23":"tag-verden","24":"tag-world","25":"tag-world-news","26":"tag-worldnews"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115881899778868021","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/135413","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=135413"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/135413\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/135414"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=135413"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=135413"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=135413"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}