![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/1768242515_113_84002632.webp.webp\" "\\"-")
<\/p>\n
– Da visste jeg at han i hvert fall ikke var redd for \u00e5 d\u00f8<\/p>\n
<\/a><\/p>\n
Tilbake til r\u00f8ttene\t<\/p>\n
\u2013 Jeg var bare fire \u00e5r da vi flyttet fra Island til Norge, men r\u00f8ttene mine vil alltid tilh\u00f8re Island.<\/p>\n
Hjemme med foreldrene var det islandsk som var morsm\u00e5let.<\/p>\n
\u2013 Det var mamma veldig streng p\u00e5. Jeg var tolv \u00e5r da jeg for f\u00f8rste gang dro tilbake til Island. P\u00e5 den tiden var det dyrt for en hel familie \u00e5 dra p\u00e5 ferie. Vi hadde ikke penger til det.<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/84019893.webp.webp\" "\\"MORMOR:")
<\/p>\n
\n MORMOR: Selv om hun aldri m\u00f8tte sin mormor\/amma kjentes hun n\u00e6r. Det er mormoren J\u00f3na er oppkalt etter. Foto: Privat\n <\/p>\n
\u2013 Men jeg husker den turen godt. Det var som \u00e5 v\u00e6re tilskuer til mine forfedre.\u00a0Vi dro hjem til bondeg\u00e5rden hvor mamma vokste opp,\u00a0M\u00f6\u00f0rufell i Eyjafir\u00f0i og til Hjalteyri hvor pappa vokste opp. Vi kj\u00f8rte ogs\u00e5 inn til Akureyri og tittet p\u00e5 huset vi hadde flyttet fra.\u00a0<\/p>\n
Den siste tiden har hun tilbrakt mye tid i forfatterleiligheten p\u00e5 Gunnarsh\u00fas i Reykjav\u00edk \u2013 for \u00e5 skrive om livet. Om sykdommene som br\u00e5tt og uventet rammet henne.\u00a0<\/p>\n
<\/p>\n Elisabeth (53) velger \u00e5 feire jul alene <\/p>\n <\/a><\/p>\n \n SKRIVE: For \u00e5 skrive dro hun til Gunnarshus – forfatterleiligheten i Reykjavik. Foto: Privat\n <\/p>\n \u2013 Ikke langt unna ligger Laugardalur, et av de st\u00f8rste utend\u00f8rsbassengene i Reykjav\u00edk. Dit dro jeg en gang i d\u00f8gnet for \u00e5 sv\u00f8mme mellom skrivingen.<\/p>\n Det var en sommerdag i 1955 hun kom til verden. F\u00f8dt i stjernetegnet Krepsen, og akkurat som en kreps f\u00f8lte hun tilh\u00f8righet til havet \u2013 stedet hun s\u00f8kte da alt ble vanskelig, da hun trengte \u00e5 holde pusten, komme opp igjen, for s\u00e5 \u00e5 ta et nytt pust. Flyte med og kjenne at kroppen ble lettere i takt med vannet.\u00a0<\/p>\n \u00abIngenting er som et morgenbad. Du m\u00e5 spille p\u00e5 lag med vannet, akkurat som n\u00e5r du ror, sa pabbi, den gamle sj\u00f8mannen. Jeg sa alltid pabbi, det islandske ordet for pappa.\u00bb<\/p>\n \u2013 Jeg tror vi mennesker kan ha godt av \u00e5 f\u00f8le at et element er v\u00e5rt. Det er vannet for meg, og det har det alltid v\u00e6rt. \u00c5 sv\u00f8mme er en slags f\u00f8lelse av frihet.<\/p>\n Problemene som svirret rundt i vannet hun fl\u00f8t p\u00e5 overflaten av, kom da J\u00f3na Hafd\u00eds n\u00e6rmet seg femti \u00e5r. Barna var ute av redet, og tiden for \u00e5 legge mer innsats i karrieren var kommet.<\/p>\n J\u00f3na Hafd\u00eds er cand.polit og forfatter, og har blant annet v\u00e6rt p\u00e5driver for innf\u00f8ringen av familier\u00e5d i barnevernfeltet, og jobbet som redakt\u00f8r i Nordisk sosialt arbeid og tidsskriftet Norges Barnevern.<\/p>\n Etter krigen i Bosnia var hun konsulent for Norsk Folkehjelp. Da hennes egne barn var blitt eldre, ville hun fortsette \u00e5 hjelpe til i utlandet. N\u00e5 var planen \u00e5 dra til Makedonia for \u00e5 jobbe for Redd Barna.<\/p>\n \u2013 Det var da alt falt sammen. Mannen min kj\u00f8rte meg til flyplassen f\u00f8r jeg skulle avg\u00e5rde p\u00e5 jobbreise. Jeg husker den dagen godt. Hendene og f\u00f8ttene mine var helt hovne.<\/p>\n <\/p>\n – Jeg er ingens beste venn<\/p>\n <\/a><\/p>\n I en lengre periode hadde hun f\u00f8lt seg sliten, utmattet og delvis tom. Overskuddet hun hadde hatt, var ikke lenger der. Det var som om noen hadde trukket ut proppen i et badekar som litt etter litt ble t\u00f8mt.<\/p>\n \u2013 Jeg gjorde alt jeg skulle av jobb, men hver kveld ble jeg liggende p\u00e5 sofaen mens de andre var sosiale. Det var uvant for meg.<\/p>\n \u2013 Samtidig har jeg lenge hatt ryggproblemer og v\u00e6rt mye inn og ut av helsevesenet p\u00e5 grunn av det. Jeg husker jeg tenkte:<\/p>\n \u00abJeg orker ikke mer sykdom n\u00e5.\u00bb<\/p>\n \u2013 Men n\u00e5r jeg ser tilbake p\u00e5 det n\u00e5, var ryggproblemene bare en smakebit p\u00e5 alt jeg skulle g\u00e5 gjennom.<\/p>\n Plutselig var det ikke bare hendene og f\u00f8ttene som var hovne. Hele kroppen var hoven og fylt av v\u00e6ske. Kroppen sa ifra p\u00e5 alle m\u00e5ter, og fra nesa kunne det til tider n\u00e6rmest fosse neseblod.<\/p>\n \u2013 Mannen min jobbet i Sveits, s\u00e5 jeg reiste dit og ble akuttinnlagt p\u00e5 sykehuset der.<\/p>\n Pr\u00f8ve etter pr\u00f8ve ble tatt for \u00e5 finne ut hva som feilte henne. Den hovne kroppen ble fylt opp med kortison for \u00e5 dempe betennelsen i kroppen.<\/p>\n \u2013 Det var litt som \u00e5 ta korken av en ristet brusflaske. Full av kortison f\u00f8lte jeg meg frisk, men da jeg kom hjem, tok det ikke lang tid f\u00f8r jeg igjen ble d\u00e5rlig.<\/p>\n Nye pr\u00f8ver ble tatt p\u00e5 Rikshospitalet, og en utredningsprosess ble satt i gang.<\/p>\n \u2013 Det endte med akuttinnleggelse der ogs\u00e5, f\u00f8r jeg til slutt fikk diagnosen systemisk sklerose.<\/p>\n Da legen sa at det kunne v\u00e6re systemisk sklerose, tenkte hun at det h\u00f8rtes ut som en plante i rosefamilien. Kanskje var det p\u00e5 en m\u00e5te det, for sykdommen var litt som en vond dans p\u00e5 roser \u2013 med uendelig mange torner i f\u00f8ttene.<\/p>\n Hvorfor heter det systemisk sklerose? spurte hun legen.<\/p>\n \u00abFordi sykdommen kan angripe vev i hele kroppen\u00bb, svarte legen.<\/p>\n Det finnes ingen behandling for selve grunnsykdommen, men symptomene kan behandles.<\/p>\n \u2013 Kroppen min var s\u00e5 stiv at mannen min flere ganger m\u00e5tte l\u00f8fte meg. Som en influensa som aldri tok slutt, der kroppen aldri ble uthvilt uansett hvor mye jeg hvilte.<\/p>\n \n VULKAN: Bokomslaget er en vulkan. Den symboliserer kronisk sykdom: den kan ligge i ro lenge og blusse opp n\u00e5r man minst forventer det. Illustrert av hennes barnebarn, J\u00f3na Havana.\n <\/p>\n <\/p>\n R\u00f8per uvanlig julegave til kj\u00e6resten<\/p>\n <\/a><\/p>\n Ble du p\u00e5 et tidspunkt redd?<\/p>\n \u2013 Til tider var det som om redselen spredte seg som st\u00f8v i rommet, men jeg var s\u00e5 sliten at jeg ikke greide \u00e5 tenke helt klart. Jeg ville bare at noen skulle hjelpe meg.<\/p>\n \u2013 Jeg pr\u00f8vde hele tiden \u00e5 tenke: \u00abDette skal g\u00e5 over.\u00bb Det ble som en slags redningsvest for meg.<\/p>\n Beina ville ikke rette seg ut, og huden i armhulen var s\u00e5 stram at hun ikke fikk rettet ut armene. Ikke lenger kunne hun ta sv\u00f8mmetak og spille p\u00e5 lag med vannet slik pabbi en gang hadde l\u00e6rt henne.<\/p>\n \u00a0H\u00e5pet ble for J\u00f3na Hafd\u00eds som en flytevest hun kunne klamre seg til.<\/p>\n <\/p>\n – Jeg ble advart. Spesielt av pappa<\/p>\n <\/a><\/p>\n Dans p\u00e5 roser\t<\/p>\n Den verste utviklingen av systemisk sklerose (sklerodermi) er diffus systemisk sklerose, som er mer alvorlig og raskere progredierende enn den begrensede formen, og ofte rammer vitale organer som lunger, hjerte, nyrer og mage\/tarm.<\/p>\n Det var ogs\u00e5 denne som rammet J\u00f3na. I forbindelse med diagnosen var hun p\u00e5 mammografi, da nok en uventet beskjed kom.\u00a0<\/p>\n Da pr\u00f8vesvarene fra mammografien kom, tok hun med seg mannen inn til legetimen. De skulle ha en samtale om pr\u00f8vesvarene. En steril lukt av desinfeksjonsmiddel l\u00e5 i luften mens hun ventet p\u00e5 \u00e5 h\u00f8re navnet sitt bli ropt opp.<\/p>\n \u00abDet er sikkert ingenting\u00bb, sa hun og str\u00f8k rolig over mannens h\u00e5nd.<\/p>\n S\u00e5 ble navnet hennes ropt opp. En lege ikledd hvit frakk h\u00e5ndhilste p\u00e5 henne, og idet h\u00e5nda tok tak i hennes og legen s\u00e5 henne inn i \u00f8ynene, skj\u00f8nte hun det \u2013 at disse pr\u00f8vesvarene ikke kom til \u00e5 v\u00e6re gode nyheter.<\/p>\n \u2013 Inne p\u00e5 legekontoret sto det plassert to stoler. En til meg og en til mannen min. Da kom jeg p\u00e5 at det i innkallingsbrevet sto: \u00abHusk \u00e5 ta med en p\u00e5r\u00f8rende.\u00bb<\/p>\n \u2013 Jeg kunne se at legen var lei seg p\u00e5 mine vegne.<\/p>\n Etter mammografien oppdaget de at hun hadde brystkreft.<\/p>\n \u00abVi m\u00e5 ta brystet ditt. Hele brystet m\u00e5 fjernes, og vi m\u00e5 komme i gang allerede neste uke.\u00bb<\/p>\n \u2013 Det var brutalt \u00e5 h\u00f8re.<\/p>\n Da J\u00f3na Hafd\u00eds en dag l\u00e5 p\u00e5 sykehussengen, kom en dame inn d\u00f8ra. Hun satte seg p\u00e5 sengekanten f\u00f8r hun sa:<\/p>\n \u00abDet er jeg som skal operere deg n\u00e5r vi skal fjerne brystet. Jeg tar deg som f\u00f8rste pasient i morgen.\u00bb<\/p>\n \u2013\u00a0 Jeg husker jeg s\u00e5 p\u00e5 hendene hennes og tenkte at hun kom til \u00e5 sy pent.<\/p>\n \u00c5 se hvor bekymret de rundt henne ble da hun fikk sklerodermi, og s\u00e5 brystkreft, var t\u00f8ft. N\u00e5r hennes egen kropp sviktet og skapte ustabilitet i det som ellers var trygt.<\/p>\n Men operasjonen gikk fint, og etter at brystet ble fjernet, var det heldigvis ikke spredning.<\/p>\n \u2013 For meg ble det \u00e5 skrive viktig i den tunge prosessen. \u00c5 skrive dagbok ble en slags erkjennelsesprosess.<\/p>\n Fra perioden skrev hun blant annet f\u00f8lgende i dagboka si:<\/p>\n \u00abRester av et spiser\u00f8r, rester av elastisk hud, rester av kakao med snerk p\u00e5, rester av dr\u00f8mmer og rester av et bryst. Jeg er blitt til en rest, noe som er til overs.\u00bb<\/p>\n <\/p>\n – Er vi i ferd med \u00e5 bli utrydningstruet?<\/p>\n <\/a><\/p>\n Flink pike\t<\/p>\n I henne vokste et dypt savn etter et normalt liv \u2013 \u00e5 kunne dra p\u00e5 jobb hver dag. Hverdagen. Den som kommer og g\u00e5r, men som vi kanskje ikke forst\u00e5r verdien av f\u00f8r den forsvinner. F\u00f8r hver dag ikke lenger kan tas for gitt, og kroppen f\u00f8les annerledes fra dag til dag.<\/p>\n \u2013 Jeg har mange ganger blitt fortalt at jeg kanskje bare lider av flink pike-syndromet. N\u00e5r helsevesenet ikke finner en diagnose, er det kanskje lett \u00e5 konkludere med det og si at det sitter i hodet. Men det er et grusomt begrep. Det finnes jo ingenting som heter flink gutt-syndrom.<\/p>\n \u2013 I praksis blir det bare en hentydning til at man er litt for mye, litt for flink, litt for pliktoppfyllende. Jeg tror det er fint at man strever litt og gj\u00f8r s\u00e5 godt man kan. Man l\u00e6rer av \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 trynet.<\/p>\n Kanskje m\u00e5 man reise seg, felle en t\u00e5re eller to, t\u00f8rke dem bort og komme sterkere tilbake.<\/p>\n For J\u00f3na Hafd\u00eds ble det ikke bare t\u00e5rer fra \u00f8ynene. Etter \u00e5revis med sykdom oppdaget hun en t\u00e5reformet f\u00f8flekk p\u00e5 skulderen.<\/p>\n \u2013 Jeg stusset litt over den, men tenkte: Her har noen akkurat sagt at det sitter i hodet, og s\u00e5 skal jeg komme med dette.<\/p>\n \u2013 Men med mye sykdom er man ogs\u00e5 mye p\u00e5 kontroll. P\u00e5 en av unders\u00f8kelsene fant de en prikk p\u00e5 lungen. Det viste seg \u00e5 v\u00e6re f\u00f8flekkreftceller som hadde spredt seg. Det var bokstavelig talt dr\u00e5pen for meg.<\/p>\n Hvordan bygde du opp indre styrke i all motgangen?<\/p>\n \u2013 Ting endret seg hele tiden: kreft her, kreft der, kvalm av piller. Jeg m\u00e5tte ha noe stabilt for \u00e5 holde i det hele. Da ble min strategi \u00e5 v\u00e6re rolig \u2013 \u00e5 ikke bruke tid p\u00e5 ting jeg ikke kan kontrollere.<\/p>\n Hun stopper opp litt, f\u00f8r hun forklarer noe hun l\u00e6rte p\u00e5 et mestringskurs p\u00e5 Rikshospitalet.<\/p>\n \u2013 Det finnes tre m\u00e5ter \u00e5 v\u00e6re pasient p\u00e5. Man kan forbli i pasientrollen, eller man kan fornekte den. S\u00e5 er det den gyldne middelvei, der man pr\u00f8ver \u00e5 leve s\u00e5 normalt som mulig tross kronisk sykdom. Denne har jeg fulgt.<\/p>\n <\/p>\n \u2013 Jeg husker hvordan det var \u00e5 h\u00f8re skrik og gr\u00e5t fra stua<\/p>\n <\/a><\/p>\n \n GYLDNE MIDDELVEI: J\u00f3na Hafd\u00eds har fulgt den gyldne middelvei. Foto: Ida Ystmark.\n <\/p>\n T\u00e5ren p\u00e5 skulderen\t<\/p>\n F\u00f8flekkreften ble oppdaget tidlig, og selv om det var spredning, fikk de den fjernet. Men p\u00e5 neste kontroll ble det oppdaget spredning til lymfeknutene. Da var kreften p\u00e5 stadium fire.<\/p>\n \u2013 Jeg m\u00e5tte f\u00e5 immunterapi, og visste at det var rundt femti prosent sannsynlighet for \u00e5 overleve.<\/p>\n Slik beskriver hun det i boka Livskraft:<\/p>\n \u00abT\u00e5ren p\u00e5 skulderen er sk\u00e5ret bort, men t\u00e5rene inne i meg, de er der. Kanskje noen kan skj\u00e6re dem bort? Nei, forresten, de kan f\u00e5 v\u00e6re i fred. For t\u00e5rene som kommer n\u00e5r jeg er lei meg, inneholder proteiner og hormoner som ikke finnes i andre t\u00e5rer. Jeg klyper meg ikke i l\u00e5ret, men gr\u00e5ter. T\u00e5rene renner nedover kinnene, og kroppen roer seg ned.\u00bb<\/p>\n Metastatisk malignt melanom var for f\u00e5 \u00e5r siden en d\u00f8delig sykdom.\u00a0<\/p>\n – Men immunterapi, som jeg n\u00e5 f\u00e5r tilbud om, viser lovende resultater. Omtrent femti prosent av pasienter med denne diagnosen har effekt av immunterapi.<\/p>\n – I den perioden husker jeg at jeg tenkte p\u00e5 minnestunden til bestefar p\u00e5 Island \u2013 mannen jeg bare hadde sett to ganger. Jeg s\u00e5 bildet av ham, omringet av lys og blomster.<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/84002837.webp.webp\" "\\"Elisabeth")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/84019545.webp.webp\" "\\"SKRIVE:")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/84010775.webp.webp\" "\\"-")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/84019543.webp.webp\" "\\"VULKAN:")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/83939033.webp.webp\" "\\"R\u00f8per")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/83990657.webp.webp\" "\\"-")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/1768242525_14_82020000.webp.webp\" "\\"-")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/1768242527_25_83984604.webp.webp\" "\\"\u2013")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/84019597.webp.webp\" "\\"GYLDNE")
<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/83925869.webp.webp\" "\\"-")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/84019596.webp.webp\" "\\"PILGRIMSVANDRING:")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/84019892.webp.webp\" "\\"Det")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/83036340.webp.webp\" "\\"Disse")
<\/p>\n