![\"H\u00e5kon](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/hakon-dahle-foto-uio.jpg\")
H\u00e5kon Dahle er forsker i kosmologi og ekstragalaktisk astronomi ved Universitetet i Oslos Institutt for teoretisk astrofysikk. Foto: Universitetet i OsloMindre, tettere og varmere<\/p>\nGuiana Space Centre, Fransk Guyana, F\u00f8rste juledag i 2021. Romteleskopet James Webb Space Telescope blir skutt opp med kurs for Lagrange-punktet L2, halvannen million kilometer fra jorden.<\/p>\n
Langt der ute i rommet, der gravitasjonskreftene fra jorden og solen opphever hverandre, g\u00e5r teleskopet i bane rundt solen. Det er det st\u00f8rste som noen gang er plassert ut i rommet. Hundre ganger kraftigere enn Hubble-teleskopet og med en sensitivitet for infrar\u00f8d str\u00e5ling ingen andre teleskoper er i n\u00e6rheten av.<\/p>\n
Webb-teleskopet omtales som en tidsmaskin. Ved \u00e5 fange opp b\u00f8lger i det infrar\u00f8de spekteret kan teleskopet \u00abse\u00bb 13,5 milliarder \u00e5r tilbake i tid. Nesten helt tilbake til universets f\u00f8dsel.<\/p>\n
\u2013 Den f\u00f8rste overraskelsen Webb-teleskopet ga oss var at de fjerneste galaksene, alts\u00e5 de eldste, var tilsynelatende mye st\u00f8rre enn de skulle v\u00e6re. Det var mer stjerner enn det var atomer nok til \u00e5 lage, sier romforsker H\u00e5kon Dahle ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved UiO.\u00a0<\/p>\n
H\u00e5kon Dahle er forsker i kosmologi og ekstragalaktisk astronomi ved Universitetet i Oslos Institutt for teoretisk astrofysikk. Foto: Universitetet i OsloMindre, tettere og varmere<\/p>\n
Han sier tilsynelatende, for etter hvert fant man en forklaring p\u00e5 fenomenet.<\/p>\n
\u2013 N\u00e5r man skal beregne hvor mye masse det er i stjerner, ser man p\u00e5 hvor mye lys som sendes ut, og s\u00e5 konverterer man det til masse. Da m\u00e5 man gj\u00f8re en antagelse om stjernepopulasjonene i galaksen. Det kan v\u00e6re mange sm\u00e5 lette stjerner, men lyset vil domineres av de som er store og tunge. S\u00e5 om miksen er annerledes enn det man forutsetter, kan det v\u00e6re forklaringen. Da er massen mye mindre, sier Dahle.<\/p>\n
Det er egentlig ikke s\u00e5 overraskende, if\u00f8lge romforskeren.<\/p>\n
\u2013 Tilbake i den tiden var universet mye mindre, og mye tettere og varmere enn i dag. Pluss at det inneholdt mindre grunnstoffer som var tyngre enn hydrogen og helium.<\/p>\n
Alle andre grunnstoffer er bygd opp av hydrogen og helium gjennom fusjonsprosesser inne i stjerner.<\/p>\n
\u2013 S\u00e5 n\u00e5r man ser tilbake i tid, regner man med \u00e5 finne f\u00e6rre av de tyngre grunnstoffene, sier Dahle.<\/p>\n
F\u00e5r atmosf\u00e6ren bl\u00e5st bort<\/p>\n
Og n\u00e5 kommer vi til overraskelse nummer to. Da teleskopet fanget opp lys fra galakser som eksisterte 280 millioner \u00e5r etter Big Bang, kunne man se spor av b\u00e5de karbon og oksygen, grunnstoffer som er flere ganger tyngre enn hydrogen og helium.<\/p>\n
\u2013 At det finnes s\u00e5 mye av disse grunnstoffene bare 280 millioner \u00e5r etter Big bang er ganske overraskende. Vi ser ogs\u00e5 at mengdeforholdet er annerledes i disse unge galaksene enn det vi finner i galakser som har eksistert i milliarder av \u00e5r. De inneholder mye mer nitrogen i forhold til oksygen enn det som er vanlig i dag.<\/p>\n
Forklaringen kan ligge i en type stjerner kalt Wolf-Rayet-stjerner. Dette er ekstremt varme, massive og lyssterke stjerner i en sen fase av utviklingen, vanligvis rett f\u00f8r de ender som supernovaer.<\/p>\n
\u2013 De kjennetegnes av en sv\u00e6rt kraftig stjernevind som bl\u00e5ser bort de ytre, hydrogenrike lagene og avdekker en varm kjerne rik p\u00e5 helium, nitrogen og karbon. N\u00e5r kappen av hydrogen forsvinner, slynges disse tyngre grunnstoffene ut i omgivelsene.<\/p>\n
Mystiske prikker<\/p>\n
En tredje overraskelse er oppdagelsen av sm\u00e5 r\u00f8de prikker i verdensrommet.<\/p>\n
\u2013 Dette er en ny type objekter som vi ikke kjente til f\u00f8r. Vi ser dem i alle retninger. De er ikke av de eldste tingene, vi snakker om 500 millioner til en milliard \u00e5r etter Big bang. Hadde du spurt meg for et \u00e5r siden ville jeg sagt at dette kunne v\u00e6re galaksekjerner.<\/p>\n
![\"sm\u00e5](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/sma-rode-prikker-jwst-bilder.jpg\")
Sm\u00e5 r\u00f8de prikker i universet, oppdaget av James Webb Space Telescope. N\u00e5 tror forskerne de mystiske prikkene er gigantiske \u00absort hull-stjerner\u00bb. Foto: NASA, ESA, CSA, STScI, Dale Kocevski (Colby College)<\/p>\n
Alle galakser har et sort hull i kjernen, og n\u00e5r det faller gass inn mot det sorte hullet begynner det \u00e5 lyse.<\/p>\n
\u2013 Vi trodde de r\u00f8de prikkene var en variant av dette, der det var s\u00e5 mye st\u00f8v at det s\u00e5 r\u00f8dt ut. Men det er ikke hele historien. For om det var st\u00f8v der som ble varmet opp, s\u00e5 ville man forventet at det sendte ut infrar\u00f8d str\u00e5ling, alts\u00e5 varmestr\u00e5ling. Og i noen tilfeller fant man ikke det.<\/p>\n
N\u00e5r man s\u00e5 mer n\u00f8ye p\u00e5 spekteret, s\u00e5 man i noen tilfeller noe som s\u00e5 ut som lys fra relativt kalde stjerner.<\/p>\n
\u2013 Men det ligner ikke helt p\u00e5 det heller. S\u00e5 forklaringen man heller til n\u00e5, er at man har et sort hull med gass rundt som er s\u00e5 varm og tett at den lukker seg rundt hullet. En slags \u00absort hull-stjerne\u00bb.<\/p>\n
Forklarer tidlige supermassive sorte hull<\/p>\n
Dette er ikke stjerner slik vi kjenner dem. En slik \u00absort hull-stjerne\u00bb kapslet inn i en gasskule kan v\u00e6re st\u00f8rre enn hele v\u00e5rt solsystem.<\/p>\n
\u2013 De er kjempestore. Og inni disse kan det sorte hullet vokse ganske raskt. Det kan forklare noe som man har kl\u00f8dd seg i hodet over f\u00f8r Webb ble skutt opp, nemlig at man ser supermassive sorte hull ganske tidlig i universets historie, allerede en milliard \u00e5r etter Big Bang. Disse objektene kan v\u00e6re en del av forklaringen, siden de kan vokse s\u00e5 fort, sier Dahle.<\/p>\n
Men Webb-teleskopet brukes ikke bare til \u00e5 forske p\u00e5 eldgamle galakser, fenomener milliarder av lys\u00e5r unna og mystiske sorte hull-stjerner.<\/p>\n
Leter etter liv<\/p>\n
\u00abMulig beboelig planet oppdaget i nytt solsystem\u00bb. \u00abAstronomer har oppdaget mulig tegn til liv p\u00e5 fjern planet\u00bb. Slike overskrifter har vi sett flere ganger i media de siste \u00e5rene.<\/p>\n
![\"GJ1214b:](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/gj-1214-b-illustrasjon.jpg\")
GJ1214b: Slik kan eksoplaneten GJ 1214 b se ut. Dette er en varm \u201cmini-neptun\u201d som befinner seg omtrent 48 lys\u00e5r fra jorden. Tidligere spektroskopiske observasjoner viser at planeten er innhyllet i aerosoler (skyer eller dis), noe som hittil har gjort det umulig \u00e5 fastsl\u00e5 hvilke gasser atmosf\u00e6ren best\u00e5r av. Illustrasjon: NASA, ESA, CSA, Dani Player (STScI)<\/p>\n
\u2013 Et av de store temaene for Webb-teleskopet er \u00e5 utforske eksoplaneter, forteller forsker Vincent Kofman ved UiOs Senter for planet\u00e6r beboelighet.\u00a0<\/p>\n
![\"Vincent](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/vincent-selfie.jpg\")
Vincent Kofman er forsker ved Universitetet i Oslos Senter for planet\u00e6r beboelighet. Foto: Privat<\/p>\n
Det er 30 \u00e5r siden Michel Mayor og Didier Queloz oppdaget eksoplaneten 51 Pegasi b, den f\u00f8rste kjente planeten som gikk i bane rundt en \u00abekte\u00bb sol, alts\u00e5 en sol-lignende stjerne. N\u00e5 har man funnet n\u00e6r 6000 slike planeter, men antagelig inneholder universet milliarder av dem.<\/p>\n
\u2013 Store planeter som ligger n\u00e6rt stjernen sin er de enkleste \u00e5 studere. Og planeter som passerer rett foran stjernen, ettersom vi kan se skyggen deres n\u00e5r de passerer. Dermed er det en overvekt av slike store, stjernen\u00e6re planeter som blir oppdaget, sier Kofman.<\/p>\n
Finner planeter med skyer<\/p>\n
N\u00e5r en slik planet passerer forbi stjernen sin, vil noe av lyset fra stjernen absorberes av planetens atmosf\u00e6re. Om den har en. Teleskopet m\u00e5ler lyset fra stjernen, b\u00e5de f\u00f8r planeten passerer og mens den passerer. Forskjellen i lysspekteret sier noe om hvilke stoffer som finnes i atmosf\u00e6ren, ettersom det er disse som absorberer lyset.<\/p>\n
\u2013 P\u00e5 denne m\u00e5ten har vi funnet ulike molekyler i atmosf\u00e6rene til eksoplaneter. Vi har funnet vann, metan, karbondioksid og til og med hydrogensulfid. Vi finner ogs\u00e5 tegn p\u00e5 at noen planeter er dekket av skyer eller smog. Det er fascinerende, sier Kofman.<\/p>\n
![\"Epsilon](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/epsilon-indi-ab-eksoplanet-foto.jpg\")
Epsilon Indi Ab: Dette bildet av gasskjempe-eksoplaneten Epsilon Indi Ab ble tatt med koronografen p\u00e5 NASAs James Webb Space Telescope, ved hjelp av instrumentet MIRI (Mid-Infrared Instrument). Et stjernesymbol markerer posisjonen til vertsstjernen Epsilon Indi A, hvis lys er blokkert av koronografen. Dette skaper den m\u00f8rke sirkelen som er markert med en stiplet hvit linje.Epsilon Indi Ab er en av de kaldeste eksoplanetene som noen gang er direkte avbildet. Lys ved 10,6 mikrometer er gjengitt som bl\u00e5tt, mens lys ved 15,5 mikrometer er gjengitt som oransje. MIRI klarte ikke \u00e5 oppl\u00f8se selve planeten, som derfor fremst\u00e5r som en punktkilde. Foto: NASA, ESA, CSA, STScI, Elisabeth Matthews (MPIA)<\/p>\n
Men det er flere m\u00e5ter man kan betrakte planetene p\u00e5.<\/p>\n
\u2013 Om stjernen og planeten er passe langt fra hverandre, kan man studere det reflekterte lyset fra planeten. Om planeten er veldig varm, kan vi m\u00e5le planetens eget lys. Den varmeste siden av planeten vil v\u00e6re den som er vendt mot stjernen, og man kan se at lyset fra planeten endrer seg etter hvert som den g\u00e5r rundt stjernen og vender den kalde siden mot oss.<\/p>\n
![\"Wasp-39](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/wasp-39-b-spekter.jpg\")
Wasp-39 b spekter: En lyskurve fra NASAs James Webb Space Telescope sitt instrument NIRSpec (Near-Infrared Spectrograph) viser hvordan lysstyrken fra stjernesystemet WASP-39 endrer seg over tid mens planeten passerer foran stjernen. Illustrasjon: NASA, ESA, CSA, Ralf Crawford (STScI).<\/p>\n
Gjennom slike studier har forskerne oppdaget at planetene i andre solsystemer er ganske annerledes enn v\u00e5re \u00abegne\u00bb planeter, som Jorda, Jupiter, Venus og Mars.<\/p>\n
\u2013 Webb har l\u00e6rt oss mye om v\u00e5r posisjon i universet. Vi trodde at solsystemet v\u00e5rt var ganske typisk, men det er det sannsynligvis ikke, sier Kofman.<\/p>\n
![\"K2-18\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/k2-18b.jpg\")
Oppdagelsen av planeten K2-18, gjort ved hjelp av Keppler-teleskopet i 2015, har blitt omtalt som et mulig gjennombrudd i jakten p\u00e5 utenomjordisk liv, der den sirkler rundt en liten r\u00f8d dvergstjerne i akkurat passe avstand til den kan ha flytende vann, en forutsetning for liv. Med Webb-teleskopet har man kunnet studere planeten i detalj. K2-18b ligger 120 lys\u00e5r fra jorden. Illustrasjon: NASA, ESA, CSA, Joseph Olmsted (STScI)Stjernenes hemmeligheter<\/p>\n
Oppdagelsen av gigantiske gassplaneter, mange ganger st\u00f8rre enn Jupiter og veldig n\u00e6rt stjernen, gj\u00f8r at l\u00e6reb\u00f8kene m\u00e5 skrives om. Og i studier av mindre planeter, s\u00e5kalte \u00abmini-neptuner\u00bb ettersom de er mindre enn Neptun (men st\u00f8rre enn Jorden), finner man planeter med en atmosf\u00e6re dominert av stoffer som er alt annen enn hydrogen og helium.<\/p>\n
Les mer: <\/strong>Forskere oppdaget ny beboelig planet, men det er ingen som har sett den<\/strong><\/a>\u00a0<\/strong><\/p>\n Enn\u00e5 har ikke Webb-teleskopet gitt oss en planet vi med sikkerhet kan si at er beboelig, og enda er det mye metodikk som m\u00e5 forbedres. Forskerne hadde for eksempel store forventninger til teleskopet og studier av de jordlignende planetene til Trappist 1-stjernen. Men observasjonene viser at stjernen ikke lyser jevnt og trutt, slik v\u00e5r sol gj\u00f8r. I stedet er den veldig aktiv og varierende. Det skaper st\u00f8y \u2013 man kan ikke vite om variasjonen i lyset kommer av planeten eller stjernen.<\/p>\n \u2013 Vi trodde det ville v\u00e6re nok \u00e5 se planetene passere mange ganger, for \u00e5 si hva som var st\u00f8y og hva som var ekte signal, men s\u00e5 enkelt er det ikke. Det viser at vi m\u00e5 vite mer om forskjellige typer stjerner. Vi kjenner dem ikke godt nok. Og det er det som gj\u00f8r vitenskap s\u00e5 g\u00f8y. Det er alltid overraskelser, sier Kofman.<\/p>\n Kilder:<\/p>\n T.E. Rivera-Thorsen m.fl. (2024) The Sunburst Arc with JWST – I. Detection of Wolf-Rayet stars injecting nitrogen into a low-metallicity, z = 2.37 proto-globular cluster leaking ionizing photons<\/a><\/p>\n N\u00e9stor Espinoza and Marshall Perrin (2025)<\/p>\n