Hvis ikke Ukraina \u00abrespekterer\u00bb Russlands krav, blir det ikke noen fredsavtale, sier utenriksministeren til den statlige TV-kanalen Rossija.<\/p>\n
Sist helg var han med Vladimir Putin til Alaska og m\u00f8tet med Donald Trump. Det vakte oppsikt da Lavrov ankom Anchorage if\u00f8rt en hettegenser med p\u00e5skriften \u00abCCCP\u00bb, som er de russiske initialene for \u00abSSSR\u00bb, eller det gamle Sovjetunionen. Lavrov har v\u00e6rt Russlands utenriksminister i mer enn 20 \u00e5r, og det var neppe en tilfeldighet at han hadde p\u00e5 seg denne genseren til Alaska.<\/p>\n
Sergej Lavrov har v\u00e6rt Russlands utenriksminister i over 20 \u00e5r. Han kom til toppm\u00f8tet i Alaska if\u00f8rt en hettegenser med p\u00e5skriften \u00abCCCP\u00bb, som er de russiske initialene for \u00abSSSR\u00bb, eller det gamle Sovjetunionen. Foto: Faksimile fra Rossija og AP<\/p>\n
Spr\u00e5kmektige Lavrov er 75 \u00e5r. Han hadde hele sin oppvekst i Sovjetunionen, han ble diplomat og representerte i mange \u00e5r Sovjetunionen rundt i verden. Etter ti \u00e5r som Russlands FN-ambassad\u00f8rFN-ambassad\u00f8rEn diplomat som representerer sitt land i De forente nasjoner (FN). ble han utenriksminister i 2004. <\/p>\n
I likhet med den et par \u00e5r yngre Vladimir Putin dr\u00f8mmer Lavrov seg tilbake til Sovjet-tiden. Putin sa en gang at Sovjetunionens sammenbrudd \u00aber det 20. \u00e5rhundrets st\u00f8rste geopolitiske katastrofe\u00bb.<\/p>\n
Krigen de n\u00e5 f\u00f8rer mot den tidligere sovjet-republikken Ukraina skyldes at de fortsatt vil ha kontroll over sin \u00abbakg\u00e5rd\u00bb. Belarus er en lydig tjener, i hvert fall s\u00e5 lenge Aleksandr Lukasjenko sitter ved makten. Men da Ukraina begynte \u00e5 lefle med tanken om \u00e5 tilslutte seg b\u00e5de EU og NATO, mente Putin at det gikk for langt. Krigen i Ukraina blir i stor grad sett p\u00e5 som et resultat av de gamle ledernes nostalgi for Sovjetunionen og imperialistiske ambisjonerimperialistiske ambisjoner\u00d8nsket om \u00e5 utvide et lands makt og innflytelse ved \u00e5 ta kontroll over andre land eller territorier..<\/p>\n
Sergej Lavrov og Vladimir Putin i m\u00f8tet med Trump og hans n\u00e6rmeste i Alaska. Mannen i midten er tolk. Foto: Sergey Bobylev \/ Reuters \/ NTB<\/p>\n
Donald Trump jobber for \u00e5 f\u00e5 til en fredsavtale. Dr\u00f8mmen er \u00e5 f\u00e5 til et m\u00f8te mellom Volodymyr Zelenskyj og Vladimir Putin. Eventuelt et m\u00f8te der ogs\u00e5 Trump deltar. Det mener Lavrov ikke er mulig f\u00f8r det er forhandlet fram en avtale p\u00e5 lavere niv\u00e5 – og ikke noe to presidenter skal diskutere.<\/p>\n
\u2013 Uten respekt for Russlands sikkerhetsinteresser og for rettighetene til den russisktalende befolkningen i Ukraina, kan man ikke inng\u00e5 noen varige avtaler, sier Lavrov til Rossija.<\/p>\n
Sergej Lavrov og Marco Rubio i samtale i Alaska. Foto: ANDREW CABALLERO-REYNOLDS \/ AFP \/ NTB<\/p>\n
Han hevdet i samme intervju at Russlands hensikt \u00abaldri har v\u00e6rt \u00e5 erobre Krim, Donbas eller Novorossija. Hovedform\u00e5let er \u00e5 beskytte russere\u00bb.<\/p>\n
Novorossija er en politisk ladet betegnelse, som s\u00e6rlig brukes av russiske nasjonalister om omr\u00e5der i det \u00f8stlige Ukraina. Allerede p\u00e5 1700- og 1800-tallet brukte det russiske imperiet uttrykket om omr\u00e5der som Luhansk, Donetsk, Kherson og Odesa. Navnet signaliserte at det var \u00abnytt russisk land\u00bb innlemmet i imperiet.<\/p>\n
Etter 2014 – da Russland annekterteannekterteN\u00e5r et land tar kontroll over et omr\u00e5de eller territorium og gj\u00f8r det til en del av sitt eget land. Krim og startet krigen i Donbas – ble uttrykket Novorossija tatt i bruk av russiske nasjonalister og av separatistene i \u00d8st-Ukraina. Novorossija lever videre i russisk propaganda i dag og brukes for \u00e5 rettferdiggj\u00f8re territorielle krav.<\/p>\n
Putins krav til Trump i Alaska gj\u00f8r det hevet over enhver tvil at Russland vil pr\u00f8ve \u00e5 ta s\u00e5 mye av Ukraina som mulig. De har hatt liten fremgang p\u00e5 slagmarken de siste \u00e5rene, men Ukraina har registrert \u00f8kt aktivitet den siste tiden – samtidig som Trump pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 til fred. Kravet fra Putin er at Ukraina skal trekke seg ut av den delen av Donbas som de fortsatt kontrollerer – og at frontlinjene fryses i Zaporizjzja og Kherson. Det er noe som president Zelenskyj umulig kan godta. For da vil \u00abmotorveien\u00bb videre inn i Ukraina ligge klar for de russiske styrkene.<\/p>\n
Utenriksminister Lavrovs uttalelser de siste dagene viser med all tydelighet at Putin ikke er interessert i fred. I hvert fall ikke n\u00e5. Han vil hale ut tiden s\u00e5 mye som mulig i h\u00e5p om \u00e5 ta nye landomr\u00e5der. Han klarte \u00e5 overbevise Trump om at v\u00e5penhvile ikke skal v\u00e6re det f\u00f8rste punktet i fredsprosessen – men g\u00e5 direkte til fredsforhandlinger.<\/p>\n
B\u00e5de Trump og de europeiske lederne har droppet ordet \u00abceasefire\u00bb til fordel for \u00abstoppe drepingen\u00bb og lignende. <\/p>\n
Om vi skal tro Lavrov, ligger det alts\u00e5 ikke an til noe m\u00f8te mellom Putin og Zelenskyj med det f\u00f8rste. Det glir i rekken av fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 hale ut tiden. Trump har sagt at det kan f\u00e5 alvorlige konsekvenser for Putin og Russland.<\/p>\n
De neste ukene vil vise om han vil sette makt bak dette.<\/p>\n
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning. <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Han kom til Alaska-m\u00f8tet if\u00f8rt Sovjet-genser. N\u00e5 kommer Sergej Lavrov med nye trusler mot Ukraina. Skriver om krigen…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":13608,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[12],"tags":[20,21,24,25,15,179,22,23,13,30,28,29,14,16,188,2670,26,27,42,43,44,45],"class_list":{"0":"post-13607","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-verden","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-featured-news","11":"tag-featurednews","12":"tag-headlines","13":"tag-krigen-i-ukraina","14":"tag-latest-news","15":"tag-latestnews","16":"tag-news","17":"tag-no","18":"tag-norge","19":"tag-norway","20":"tag-nyheter","21":"tag-overskrifter","22":"tag-russland","23":"tag-sergej-lavrov","24":"tag-top-stories","25":"tag-topstories","26":"tag-verden","27":"tag-world","28":"tag-world-news","29":"tag-worldnews"},"share_on_mastodon":{"url":"","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/13607","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=13607"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/13607\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/13608"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=13607"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=13607"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=13607"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}