{"id":136080,"date":"2026-01-13T18:24:39","date_gmt":"2026-01-13T18:24:39","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/136080\/"},"modified":"2026-01-13T18:24:39","modified_gmt":"2026-01-13T18:24:39","slug":"henriette-lien-om-farmen-kjendis","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/136080\/","title":{"rendered":"Henriette Lien om Farmen kjendis"},"content":{"rendered":"

\u00abJeg har litt knapt med tid f\u00f8r jeg reiser til Kenya. Hvor
\nlang tid tenker du jeg m\u00e5 sette av?\u00bb skriver skuespiller Henriette Lien (56) p\u00e5
\ntekstmelding.<\/p>\n

Vi lander p\u00e5 \u00e5 m\u00f8tes p\u00e5 en kaf\u00e9 p\u00e5 Lilleaker i Oslo, etter
\nat hun er ferdig med \u00abGod morgen Norge\u00bb. Jeg stusser over at hun sp\u00f8r om
\nadressen, for det dukker jo opp n\u00e5r man plotter inn kafeen p\u00e5 kartet.\u00a0<\/p>\n

Men
\nHenriette bruker ikke smarttelefon. Det vil si, hun har en, men da hun kom hjem
\nfra Farmen kj\u00f8pte hun seg en dumtelefon. <\/p>\n

Det enkle livet p\u00e5 Fredheim g\u00e5rd 100 \u00e5r tilbake i tid, ga
\nmersmak.<\/p>\n

Henriette er kledd i farger fra topp til t\u00e5, og tv-sminken
\ner p\u00e5 plass. Hun forteller at hun pr\u00f8vde \u00e5 gni av litt av sminken. F\u00f8ler seg
\nikke helt vel med s\u00e5 mye sminke.<\/p>\n

Videre forteller hun at vi er i hjemtraktene hennes, hvor
\nhun vokste opp. Hun er helt fascinert, og kanskje litt skremt, over hvor mye
\nsom har skjedd i omr\u00e5det ved Lysaker i Oslo.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

– Det er ganske typisk at mannen min sier \u00abn\u00e5 m\u00e5 du ikke stresse s\u00e5 mye, Isabell\u00bb<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

De siste \u00e5rene har Henriette tilbragt mye tid i Kenya, men
\nn\u00e5 er hun tilbake i Norge og har etablert seg her.<\/p>\n

– Jeg er vanligvis hjemme et par m\u00e5neder, og s\u00e5 reiser jeg
\nbort noen uker. Litt p\u00e5 samme m\u00e5te som n\u00e5r folk reiser p\u00e5 hytta, smiler hun.<\/p>\n

Utenfor er det er tykt lag med nysn\u00f8, sylskarp sol. Og ikke
\nminst kaldt.<\/p>\n

– I dag er det helt nydelig, men n\u00e5r vinteren er m\u00f8rk, kald,
\nfolk er innesluttet\u2026 da er det deilig \u00e5 reise bort til en mer \u00e5pen verden, sier
\nhun.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Foto: Ida Bergersen\n <\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Derfor sammenlignes han med Kristus<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Derfor takket hun ja<\/p>\n

Henriette har ikke lagt skjul p\u00e5 at hun er lei av \u00e5 snakke
\nom rollen som Ninni i \u00abHotel C\u00e6sar\u00bb. Det er 28 \u00e5r siden hun fikk rollen, og
\nmange har lurt p\u00e5 hvorfor hun \u00abtrakk seg tilbake\u00bb etter dette. <\/p>\n

– Jeg har aldri trukket meg tilbake, jeg har bare jobbet med
\nandre ting som ikke har gitt meg s\u00e5 mye eksponering. <\/p>\n

– Hvorfor takket du ja til Farmen kjendis?<\/p>\n

– Jeg har takket nei til reality i 25 \u00e5r \u2013 fordi jeg prinsipielt
\nikke har v\u00e6rt interessert. Jeg har hatt mitt yrke, hvor jeg har v\u00e6rt veldig
\nbevisst p\u00e5 \u00e5 ikke surre det til ved \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 mye forskjellig som f\u00e5r folk
\ntil \u00e5 lure p\u00e5 hvem man egentlig er. <\/p>\n

Videre forklarer Henriette at verden har forandret seg mye
\np\u00e5 25 \u00e5r, og at reality n\u00e6rmest har teppelagt underholdningsbransjen. <\/p>\n

– Jeg har en f\u00f8lelse i kroppen, intuisjonen, som forteller
\nmeg hva jeg burde gj\u00f8re. I Kenya lever jeg p\u00e5 en \u00f8y uten str\u00f8m, vann, biler og
\nwifi. Jeg elsker det enkle livet, hvor man er mer til stede med hverandre,
\ndyrene og naturen. Jeg \u00f8nsket \u00e5 oppleve det samme i Norge, hvor ikke bare jeg
\nla vekk telefonen, men alle andre ogs\u00e5. Det fristet \u00e5 pr\u00f8ve.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

– Man m\u00e5 jo v\u00e6re litt skrudd i pappen om man skal holde p\u00e5 med det her<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Ny oppdagelse<\/p>\n

I alle \u00e5r har Henriette sett p\u00e5 seg selv som en introvert
\nperson, som trives godt i eget selskap og trenger alenetid. Alle som kjenner
\nhenne vet dette, og var spente p\u00e5 hvordan det ville g\u00e5 n\u00e5r hun skulle v\u00e6re opp\u00e5
\nandre mennesker hele tiden p\u00e5 en g\u00e5rd.<\/p>\n

– Jeg er nok ikke s\u00e5 introvert som jeg selv har trodd. Jeg
\nsyntes det var veldig hyggelig \u00e5 sove i en firemannsseng. V\u00e5kne p\u00e5 morgenen,
\nfjerne panneb\u00e5ndet fra \u00f8ynene og si god morgen til Fritz. Tusle ut p\u00e5
\nkj\u00f8kkenet, hvor noen sto og r\u00f8rte i en gryte.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Foto: Anton Soggiu\n <\/p>\n

Det ga assosiasjoner til barndommen, n\u00e5r man er p\u00e5 hyttetur
\nog subber rundt i str\u00f8mpebuksa.<\/p>\n

– Den tilv\u00e6relsen, som mange tror er slitsom, syntes jeg var
\nutrolig hyggelig. Jeg burde egentlig bo i kollektiv, ler hun.<\/p>\n

\u00c5 v\u00e5kne opp omringet av dyr, og starte dagen med \u00e5 melke
\nkuer mens geitekillingene hoppet rundt, var som en dr\u00f8m for Henriette.<\/p>\n

– Alle burde oppleve \u00e5 leve med dyr, og ikke ha tilgang til
\ntelefon. Det var ingen biler, ingen st\u00f8y\u2026 det var en velsignelse. <\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Fr\u00f8ya (19) har f\u00e5tt drapstrusler etter dette<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Ble stille i hodet<\/p>\n

Henriette forteller at det ofte dukker opp nye planer og kreative
\nprosesser i hodet hennes. Det tikker og g\u00e5r hele tiden.<\/p>\n

– Jeg pleier \u00e5 skrive ned alt, men jeg hadde ikke noe \u00e5
\nskrive med, s\u00e5 det var litt frustrerende. Men til slutt ble det helt stille i
\ntopplokket. Det var s\u00e5 deilig. En slags p\u00e5minnelse om hvordan det var \u00e5 v\u00e6re
\nbarn. Hvor du ikke har noen ting du skal gj\u00f8re \u2013 du skal bare v\u00e6re.<\/p>\n

At alle bare var til stede, uten telefoner og andre
\ndistraksjoner, opplevdes som en stor kontrast til dagens samfunn.<\/p>\n

– I dag er det slik at dersom du g\u00e5r inn i et rom, sitter 95
\nprosent med hodet ned i en telefon. Du m\u00f8ter ikke blikk lenger. De sm\u00e5,
\nspontane samtalene man f\u00f8r hadde, er borte fra samfunnet. <\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Foto: Ida Bergersen\n <\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Derfor har de byttet innspillingssted<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Guttastemning<\/p>\n

Det betyr likevel at det ikke bare var fryd og gammen. N\u00e5r
\n13 veldig forskjellige mennesker samles under samme tak, er det \u00e5penbart at
\nikke alle g\u00e5r like godt overens. <\/p>\n

– Etter mange \u00e5r i bransjen har jeg nok selvinnsikt til \u00e5
\nvite at dersom du som en kvinne p\u00e5 55 \u00e5r er klar i talen, f\u00e5r du den rollen. S\u00e5
\njeg holdt meg ganske mye, for at produksjonen ikke skulle f\u00e5 mulighet til \u00e5
\nlage den karakteren av meg, for det ville jeg ikke kjent meg igjen i. Selv om
\ndu sier ifra p\u00e5 en hyggelig m\u00e5te, blir du umiddelbart satt i b\u00e5s som kjip
\nkjerring. Det er synd.<\/p>\n

Da guttastemningen tok helt av, og guttene hadde skravlet
\nuten stopp i lang tid, om helt uvesentlige ting, fors\u00f8kte Henriette \u00e5 innf\u00f8re
\nstilletid.<\/p>\n

– Det var lyd hele tiden. Det er jo hyggelig \u00e5 f\u00e5 oppleve at
\ndu er p\u00e5 en g\u00e5rd, og ikke f\u00f8le at du er p\u00e5 kaffebrenneriet p\u00e5 Carl Berner. S\u00e5
\njeg pr\u00f8vde \u00e5 tulle litt med gutta, og oppfordre Sondre og Jonas til \u00e5 ha en
\npause hvor de ikke snakket. Jeg fors\u00f8kte \u00e5 bevisstgj\u00f8re dem p\u00e5 en litt hyggelig
\nm\u00e5te, og fortelle at det g\u00e5r an \u00e5 vaske opp uten \u00e5 komme med vitser absolutt
\nhele tiden, sier hun, og legger til:<\/p>\n

– Det er synd man blir sett p\u00e5 som sur og streng ved \u00e5 sp\u00f8rre
\nom det ikke er mulig \u00e5 dempe seg litt. De unge jentene kunne sagt ifra, for de
\ner bare s\u00f8te og nydelige, men n\u00e5r man ikke er ungjente lenger kan man ikke det.\n<\/p>\n

Henriette forteller at hun tullet med det, og at mannfolka
\naldri tok det ille opp.<\/p>\n

– De har jo like mye rett til \u00e5 prate, som at jeg har et
\n\u00f8nske om stillhet. Det er ikke s\u00e5nn at mitt ord er lov. Jeg vil tro det var
\nlitt usikkerhet fra dem i starten, og et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 finne sin plass. De kjente
\njo ikke hverandre fra f\u00f8r. Men \u00e5 v\u00e6re rundt det, var noe av det mest
\nutfordrende for min del. <\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Foto: Ida Bergersen\n <\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

– Var ikke forberedt p\u00e5 det<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Tvekamp<\/p>\n

Den konstante fjasingen var s\u00e5pass krevende at Henriette
\netter de f\u00f8rste dagene ikke visste om hun ville holde ut. Hun la ikke skjul p\u00e5 at hun var frustrert og demotivert overfor storbonde Peder, noe hun tror gjorde valget hans enklere.<\/p>\n

– Jeg tenkte at jeg ikke orket \u00e5
\nv\u00e6re p\u00e5 g\u00e5rden i seks uker om jeg bare skulle h\u00f8re prat om underlivet til
\ngutta. Men samme dag jeg ble valgt, merket jeg at det begynte \u00e5 endre seg litt.
\nJeg inns\u00e5 at det kanskje var h\u00e5p.<\/p>\n

Henriette valgte Victoria Skau som andrekjempe. Begge var veldig
\nmotivert for \u00e5 vinne tvekampen. <\/p>\n

Mange tanker gikk gjennom hodet til Henriette p\u00e5
\nf\u00f8rstekjempehytta.<\/p>\n

– Jeg tenkte at dersom jeg drar hjem n\u00e5, kommer jeg ikke til
\n\u00e5 f\u00f8le at jeg har v\u00e6rt p\u00e5 Farmen. Selvf\u00f8lgelig skal jeg bli!<\/p>\n

Henriette har v\u00e6rt p\u00e5 mange auditions i sitt liv, og hun
\nforteller at hun gikk inn i en mental tilstand som var helt merkelig.<\/p>\n

– Jeg husker knapt noe fra det d\u00f8gnet. Jeg satt p\u00e5 kanten av
\nfjellet utenfor hytta og hadde oversikt over hva de andre deltakerne holdt p\u00e5
\nmed. Og s\u00e5 sa jeg til meg selv at jeg fortsatt var en del av dem. Jeg nektet \u00e5
\nla meg bli frakoblet. P\u00e5 den m\u00e5ten f\u00f8lte jeg at jeg ikke var ute, og jeg klarte
\n\u00e5 finne en kraft til \u00e5 yte maks n\u00e5r det gjaldt.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Foto: Anton Soggiu\n <\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

– Synes det er ganske alvorlig<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Ekstremt vanskleig<\/p>\n

Det ble en interessant tvekamp. Henriette og Victoria fikk
\nto pr\u00f8vekast hver f\u00f8r kampen ble satt i gang, og at ingen av dem var i n\u00e6rheten
\nav \u00e5 treffe blinken. <\/p>\n

– Den avstanden var s\u00e5 lang! Det var helt vilt! Blinken var
\nutrolig liten, og \u00f8ksene er ganske tunge. Man m\u00e5 kaste med begge hendene, s\u00e5
\nman m\u00e5 jo n\u00e6rmest legge seg i bro for \u00e5 f\u00e5 nok kraft i kastet, sier hun, og
\nlegger til:<\/p>\n

– Jeg var s\u00e5 full av adrenalin, og bestemt p\u00e5 \u00e5 vinne. Det
\neneste jeg hadde i tankene var \u00e5 ikke gj\u00f8re barna mine flaue, vise at de
\ngamle er eldst og at jeg har noe \u00e5 fare med. Og \u00e5 skrike! For det har jeg sett
\nspydkastere og kulekastere gj\u00f8re, ler hun.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

– Jeg gikk helt i kjelleren<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

– Og s\u00e5 satt den, gitt. Det var en voldsom start.<\/p>\n

For under sitt f\u00f8rste kast, klarte Henriette p\u00e5 imponerende
\nvis \u00e5 treffe \u00f8ksen midt i blinken \u2013 noe som sjokkert alle.<\/p>\n

– Jeg var s\u00e5 i sonen under den kampen, at jeg knapt husker
\nnoe fra det.<\/p>\n

Det ble flere kast p\u00e5 b\u00e5de Victoria og Henriette uten at
\nnoen av dem traff blinken. Men til slutt var det Henriette som tok seieren.<\/p>\n

– Jeg var veldig glad for det, smiler hun.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Foto: Ida Bergersen\n <\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

– Det var et ord jeg aldri hadde h\u00f8rt f\u00f8r<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Hva livet handler om<\/p>\n

G\u00e5rdsoppholdet l\u00e6rte ogs\u00e5 Henriette hvor viktig det er \u00e5 ha
\nmennesker rundt seg. <\/p>\n

– Livet handler om menneskelige relasjoner \u2013 enten det er
\nvenner, familie eller kollegaer. Poenget med \u00e5 v\u00e6re menneske er \u00e5 \u00abconnecte\u00bb
\nmed andre. Og det gj\u00f8r vi p\u00e5 forskjellige m\u00e5ter, men vi er s\u00e5 fjerne n\u00e5. Mister
\nvi hverandre, mister vi oss selv \u2013 og hva sitter vi igjen med da? <\/p>\n

Henriette forteller at hun ofte g\u00e5r ut d\u00f8ra hjemmefra uten
\ntelefon. At det er helt uproblematisk \u00e5 sp\u00f8rre folk om hjelp \u2013 slik man gjorde
\nf\u00f8r i tiden.<\/p>\n

– Livet er utrolig uproblematisk uten telefon. Det er det
\nenkleste tiltaket jeg har gjort i livet mitt.<\/p>\n

Hun synes det er synd at ikke flere tar grep, og l\u00f8sriver
\nseg litt fra telefonen.<\/p>\n

– Det f\u00f8les s\u00e5 rart \u00e5 v\u00e6re omtrent den eneste som sitter p\u00e5
\nbussen og ser ut av vinduet. Om vi ikke v\u00e5kner som samfunn snart, og ser at vi
\ner p\u00e5 feil vei\u2026 da kommer det til \u00e5 g\u00e5 galt med v\u00e5r mentale helse.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

– Den mannen er ikke frisk<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Har du et tips?<\/p>\n

Hei, jeg heter Ida Bergersen, og er journalist i KK. Har du et tips, en historie du vil fortelle eller et felt du mener vi b\u00f8r skrive om?<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"\u00abJeg har litt knapt med tid f\u00f8r jeg reiser til Kenya. Hvor lang tid tenker du jeg m\u00e5…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":136081,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[58],"tags":[71,9467,12633,30,28,29,72],"class_list":{"0":"post-136080","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-underholdning","8":"tag-entertainment","9":"tag-farmen-kjendis","10":"tag-henriette-lien","11":"tag-no","12":"tag-norge","13":"tag-norway","14":"tag-underholdning"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115889193921125138","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/136080","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=136080"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/136080\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/136081"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=136080"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=136080"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=136080"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}