{"id":136195,"date":"2026-01-13T20:06:45","date_gmt":"2026-01-13T20:06:45","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/136195\/"},"modified":"2026-01-13T20:06:45","modified_gmt":"2026-01-13T20:06:45","slug":"sjeldent-funn-gjort-i-england-det-er-sant-man-drommer-om-som-arkeolog","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/136195\/","title":{"rendered":"Sjeldent funn gjort i England. \u2013 Det er s\u00e5nt man dr\u00f8mmer om som arkeolog"},"content":{"rendered":"

Arkeologer i Norfolk i England har gjort et sjeldent funn.\u00a0<\/p>\n

De har avdekket en samling med gjenstander fra jernalderen som inkluderer en sv\u00e6rt godt bevart krigstrompet, eller carnyx, i bronse og et krigsbanner i form av et villsvinhode.\u00a0<\/p>\n

Gjenstandene ble funnet i en utgraving gjort av Pre-Construct Archaeology i forbindelse med et eiendomsutviklingsprosjekt.\u00a0<\/p>\n

Det melder\u00a0avisa The Guardian <\/a>og\u00a0nettstedet Historic England<\/a>.\u00a0<\/p>\n

\u2013\u00a0Dette ekstraordin\u00e6re funnet vil bidra enormt til v\u00e5r forst\u00e5else av jernalderens verden, sier Fraser Hunter ved National Museums Scotland, som selv forsker p\u00e5 carnyxer, i en pressemelding. <\/p>\n

\u2013 Jeg har sett p\u00e5 carnyxer fra hele Europa og grundig forskning p\u00e5 og konservering av disse utrolig skj\u00f8re restene vil omforme v\u00e5rt syn p\u00e5 lyd og musikk i jernalderen.<\/p>\n

De arkeologiske skattene er trolig fra det f\u00f8rste \u00e5rhundret e.Kr. if\u00f8lge The Guardian, og kan ha en kobling til en ikonisk skikkelse i Storbritannias historie.\u00a0<\/p>\n

For 2.000 \u00e5r siden holdt ikenere til i Norfolk. Det var en keltisk stamme som i \u00e5r 60 eller 61 e.Kr. gjorde oppr\u00f8r mot romerne under ledelse av dronning Boudicca.\u00a0<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Her rengj\u00f8res villsvinhodet av bronse.
\n (Foto: Norfolk Museum Service\/ Historic England)\n <\/p>\n

Spesiell status<\/p>\n

Det er unikt og spennende funn, skriver\u00a0Ingar M\u00f8rkest\u00f8l Gundersen p\u00e5 e-post til forskning.no. Han er arkeolog, har studert keltisk og angelsaksisk arkeologi og jobber n\u00e5 ved Valdresmusea.<\/p>\n

Gundersen p\u00e5peker at det ikke er publisert en faglig tekst om det nye funnet enda, men medieartiklene gir et lite innblikk.\u00a0<\/p>\n

\u2013 Det er s\u00e5nt man dr\u00f8mmer om som arkeolog, men sv\u00e6rt sjelden opplever, sier Gundersen.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Ingar M\u00f8rkest\u00f8l Gundersen
\n (Foto: Camilla K. Elmar\/ Senter for grunnforskning (CAS)\n <\/p>\n

\u2013\u00a0Carnyxene\u00a0har en helt spesiell status. De er nesten litt mytologiske i den forstand at de er s\u00e5 sterkt knyttet til hvordan vi oppfatter keltisk kultur i dag, men likevel er s\u00e5 sjeldne.<\/p>\n

De dukker jevnlig opp i popul\u00e6rkulturen, sier Gundersen<\/p>\n

\u2013 I Asterix er det for eksempel flere avbildninger av den. De er ogs\u00e5 godt kjent fra samtidige beskrivelser, men ogs\u00e5 p\u00e5 enkelte avbildninger, men det er f\u00e5 bevarte eksemplarer.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Gjenstandene ble tatt opp i en blokk med jord og varsomt gravd fram p\u00e5 laboratoriet. Her er konservator Jonathan Clark
\n (Foto: Norfolk Museum Service\/ Historic England)\n <\/p>\n

Knyttes til keltisk krigf\u00f8ring<\/p>\n

Funnet er et s\u00e5kalt depotfunn, som betyr at gjenstandene i sin tid ble gravd ned, kanskje for \u00e5 beskytte dem i urolige tider.<\/p>\n

I depotfunnet var det en nesten komplett carnyx i med form som et snerrende villdyr, samt deler av en annen.\u00a0<\/p>\n

De er laget av bronse og er sv\u00e6rt skj\u00f8re, og m\u00e5 stabiliseres f\u00f8r det kan gj\u00f8res videre unders\u00f8kelser. Forskerne avdekket ogs\u00e5 et villsvinhode som har v\u00e6rt p\u00e5 toppen av et milit\u00e6rt banner samt flere skjoldbuer og en gjenstand av jern som ikke er identifisert enda.\u00a0<\/p>\n

Carnyxer knyttes hovedsakelig til den keltiske kulturen, og da spesielt keltisk krigf\u00f8ring, forteller Gundersen.<\/p>\n

\u2013 Det er litt enkelt forklart en krigstrompet. Lignende instrumenter ble ogs\u00e5 brukt ellers i Europa. De er sv\u00e6rt forseggjorte og kan nok ha hatt en spesielt tung symbolsk betydning.<\/p>\n

Trompeten hadde et langt munnstykke og raget over hodene p\u00e5 krigerne. De ble brukt av keltiske stammer i Europa for \u00e5 inspirere krigerne under kamp, if\u00f8lge Historic England.\u00a0<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Avbildning av Carnyxer p\u00e5 den danske Gundestrupkjelen.
\n (Bilde: Bloodofox\/ Wikimedia Commons\/ CC BY-SA 3.0)<\/a><\/p>\n

Kraftfull lyd<\/p>\n

Den mest kjente avbildningen av carnyxer i bruk er fra den danske Gundestrupkjelen fra overgangen mellom f\u00f8rromersk til romersk jernalder, forteller Gundersen. Se bildet over.\u00a0<\/p>\n

\u2013 P\u00e5 den ene platen vises tre personer med hver sin carnyx bak en h\u00e5ndfull krigere, som er tilskuere til en menneskeofring. Det er i seg selv et motiv som er godt egnet til \u00e5 sette fantasien i sving.<\/p>\n

Rekonstruksjoner viser at de hadde en ganske kraftfull lyd.<\/p>\n

Det er ikke gjort funn av slike krigstrompeter i Skandinavia. Men et st\u00f8rre funn ble gjort i Frankrike i 2004, forteller Gundersen.\u00a0<\/p>\n

Der ble flere eksemplarer funnet i det som er tolket som et offerfunn ved et gallisk tempel fra tiden rundt den romerske erobringen av Gallia.<\/p>\n

\u2013\u00a0Vi kjenner ogs\u00e5 til at de ble paradert som krigsbytte i romerske seierstriumfer.<\/p>\n

Boudiccas hevn<\/p>\n

Funnet i Norfolk er gjort i det som var territoriet til ikenere.\u00a0<\/p>\n

Det leder tankene til Boudicca, som ledet stammen i et blodig oppr\u00f8r mot romerne.\u00a0<\/p>\n

I \u00e5r 43 e.Kr. ble De britiske \u00f8yer erobret og underlagt romersk kontroll.\u00a0<\/p>\n

Ikenere begynte som romerske allierte.\u00a0<\/p>\n

Dronning Boudicca var gift med Prasutagus. Da han d\u00f8de, testamenterte han konged\u00f8mmet sitt til keiser Nero og sine to d\u00f8tre.<\/p>\n

Dette ble ikke respektert av romerne. If\u00f8lge historikeren Tacitus plyndret de riket hans, pisket kona og voldtok d\u00f8trene. Slektninger ble behandlet som slaver.\u00a0<\/p>\n

Hevnen skulle bli grusom.\u00a0<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Boudicca ble beskrevet som h\u00f8y, fryktinngytende, vill i blikket og med h\u00e5r til hoftene, av Cassius Dio, som levde over hundre \u00e5r senere og ikke s\u00e5 henne. Bildet er av en statue av Boudicca og hennes d\u00f8tre i vogn n\u00e6r Westminster Pier i London.
\n (Foto: Paul Walter)\n <\/p>\n

Brant og drepte<\/p>\n

Boudicca samlet ikenere og keltiske stammer i omr\u00e5det til oppr\u00f8r mot romernes undertrykking.<\/p>\n

\u00abDere har l\u00e6rt gjennom egen erfaring hvor stor forskjell det er mellom frihet og slaveri\u00bb\u00a0<\/p>\n

\u00abLa oss vise dem at de er harer og rever som pr\u00f8ver \u00e5 herske over hunder og ulver\u00bb, sa Boudicca i en tale diktet av historiker Cassius Dio som levde over hundre \u00e5r senere.\u00a0<\/p>\n

H\u00e6ren marsjerte mot Camulodunum (dagens Colchester).\u00a0<\/p>\n

Her hadde romerske veteraner sl\u00e5tt seg ned. Kolonien ble grundig \u00f8delagt og brent og beboerne massakrert.\u00a0<\/p>\n

Boudicca stoppet ikke der, hun og h\u00e6ren dro videre og raserte bosetninger i Londinium (London) og Verulamium (St Albans) med store tap blant romerne. Cassius Dio skrev senere om angrepet som en \u00abubeskrivelig nedslakting\u00bb.\u00a0<\/p>\n

Historikere har vurdert at Boudiccas oppr\u00f8r var s\u00e5 betydelig at det nesten fikk slutt p\u00e5 det romerske herred\u00f8mmet i Britannia, if\u00f8lge Store norske leksikon<\/a>.\u00a0<\/p>\n

Til slutt ble imidlertid Boudicca og britene sl\u00e5tt i en kamp p\u00e5 en strategisk utvalgt lokasjon. If\u00f8lge Tacitus endte Boudicca livet med gift.\u00a0<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Bildet viser hvordan gjenstandene fra Norfolk l\u00e5 i blokken av jord.
\n (Foto: Norfolk Museum Service\/ Historic England)\n <\/p>\n

\u2013\u00a0Ikke utenkelig\u00a0\u00a0<\/p>\n

Den mulige koblingen mellom depotfunnet og en av f\u00e5 navngitte skikkelser fra den britiske jernalderen gj\u00f8r det ekstra spesielt, sier Mark Hinman i Pre-Construct Archaeology, selskapet som gjorde funnet, til The Guardian.<\/p>\n

\u2013\u00a0Vi befinner oss helt klart i kjerneomr\u00e5det til ikenerne \u2013 om det var de som gravla skatten eller ikke, vet vi rett og slett ikke.\u00a0<\/p>\n

\u2013 Men nesten helt sikkert ble gjenstandene nedlagt i det f\u00f8rste \u00e5rhundret e.Kr., og det bringer oss n\u00e6rmere ikenerne og Boudicca. De er av en slik kvalitet at \u2026 enhver betydningsfull person blant ikenerne og andre grupper ville ha kjent til disse objektene, sier\u00a0Hinman.\u00a0<\/p>\n

Det er ikke utenkelig at det engelske depotfunnet kan ha hatt noe med den romerske erobringen \u00e5 gj\u00f8re, sier Gundersen.\u00a0<\/p>\n

Da som et offerfunn eller et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 unng\u00e5 at gjenstandene skulle ende opp som krigsbytte hos en fremmed makt.<\/p>\n

\u2013 Det er vanskelig \u00e5 gi et klart svar p\u00e5 om det kan ha hatt noe med Boudiccas oppr\u00f8r \u00e5 gj\u00f8re, men det er vel nesten s\u00e5 n\u00e6rme som vi klarer \u00e5 komme\u00a0historiske skikkelser i det arkeologiske materialet.\u00a0<\/p>\n

\u2013 Det ser ut til at gjenstandene ble lagt ned med stort omhu og omsorg, noe som nok har bidratt til at de er s\u00e5 godt bevarte, men som ogs\u00e5 bygger opp under inntrykket av at de er blitt gjemt bort, kanskje i p\u00e5vente av bedre tider.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Arkeologer i Norfolk i England har gjort et sjeldent funn.\u00a0 De har avdekket en samling med gjenstander fra…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":136196,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[12],"tags":[20,21,24,25,15,22,23,13,30,28,29,14,16,26,27,42,43,44,45],"class_list":{"0":"post-136195","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-verden","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-featured-news","11":"tag-featurednews","12":"tag-headlines","13":"tag-latest-news","14":"tag-latestnews","15":"tag-news","16":"tag-no","17":"tag-norge","18":"tag-norway","19":"tag-nyheter","20":"tag-overskrifter","21":"tag-top-stories","22":"tag-topstories","23":"tag-verden","24":"tag-world","25":"tag-world-news","26":"tag-worldnews"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115889595003275152","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/136195","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=136195"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/136195\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/136196"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=136195"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=136195"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=136195"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}