{"id":136516,"date":"2026-01-14T01:26:37","date_gmt":"2026-01-14T01:26:37","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/136516\/"},"modified":"2026-01-14T01:26:37","modified_gmt":"2026-01-14T01:26:37","slug":"om-turnus-politikere-og-spilleregler","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/136516\/","title":{"rendered":"Om turnus, politikere og spilleregler"},"content":{"rendered":"<p data-testid=\"textWithMarkup-markup\" data-v-62d58f52=\"\"><strong>Av Paal Pedersen, ordf\u00f8rer (H)<\/strong><\/p>\n<p data-testid=\"textWithMarkup-markup\" data-v-62d58f52=\"\">En gruppe <a href=\"https:\/\/www.l-a.no\/meninger\/o\/5p6Ezz\/vi-ba-ikke-om-noe-nytt-vi-var-noekterne-hele-veien-i-turnusspoersmaalet\" rel=\"noopener nofollow\" target=\"_blank\">ansatte i helse- og omsorgstjenesten stiller i et leserinnlegg<\/a> i L-a i dag sp\u00f8rsm\u00e5let om ordf\u00f8reren og politikerne er fullt ut kjent med konsekvensene av en AML-turnus, og hvem som faktisk rammes hardest? Dette gir meg anledning til \u00e5 forklare hvorfor politikere og jeg som ordf\u00f8rer ikke b\u00f8r blande oss inn i l\u00f8nns- og tarifforhandlinger. <\/p>\n<p data-testid=\"textWithMarkup-text\" data-v-81d7dc2b=\"\" data-v-62d58f52=\"\">Det norske arbeidslivet bygger p\u00e5 klare og veletablerte spilleregler. Den norske modellen forutsetter at arbeidstakerorganisasjonene og kommunen som arbeidsgiver har adskilte roller. Forhandlinger om l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r er et ansvar som ligger hos partene i arbeidslivet, og denne rollefordelingen har v\u00e6rt avgj\u00f8rende for stabilitet, forutsigbarhet og h\u00f8y tillit mellom partene p\u00e5 alle niv\u00e5er i Norge gjennom veldig mange \u00e5r. <\/p>\n<p data-testid=\"textWithMarkup-text\" data-v-81d7dc2b=\"\" data-v-62d58f52=\"\">Dersom vi som politikere griper inn i p\u00e5g\u00e5ende eller framtidige forhandlinger, s\u00e5 undergraves denne modellen. Det vil svekke b\u00e5de legitimiteten til fagforeningene og kommunen som arbeidsgiver, fordi beslutninger i praksis flyttes bort fra forhandlingsbordet. Det kan igjen f\u00f8re til at partene mister insentivet til \u00e5 finne balanserte og b\u00e6rekraftige l\u00f8sninger gjennom forhandlingene, siden utfallet da vil bli styrt av politiske hensyn fremfor faglige og \u00f8konomiske vurderinger.<\/p>\n<p data-testid=\"textWithMarkup-text\" data-v-81d7dc2b=\"\" data-v-62d58f52=\"\">Innblanding i turnusordninger er s\u00e6rlig problematisk for oss politikere, fordi slike ordninger er tett knyttet til lokale forhold, arbeidsbelastning og faglige vurderinger. Turnusavtaler krever inng\u00e5ende kunnskap om drift, bemanning og arbeidsmilj\u00f8, og b\u00f8r derfor forhandles mellom dem som kjenner virksomheten og arbeidshverdagen best. <\/p>\n<p data-testid=\"textWithMarkup-text\" data-v-81d7dc2b=\"\" data-v-62d58f52=\"\">Politisk innblanding kan ogs\u00e5 f\u00e5 alvorlige konsekvenser for framtidige forhandlinger. Dersom det skapes en forventning om at politikerne vil gripe inn n\u00e5r forhandlingene blir krevende, vil det redusere viljen til partene for \u00e5 ta ansvar, s\u00f8ke kompromisser og finne l\u00f8sninger. Over tid vil det svekke hele forhandlingssystemet, \u00f8ke konfliktniv\u00e5et og i verste fall f\u00f8re til flere streiker eller rettslige tvister.<\/p>\n<p data-testid=\"textWithMarkup-text\" data-v-81d7dc2b=\"\" data-v-62d58f52=\"\">Overordnet \u00f8nsker vi som politikere \u00e5 unng\u00e5 konflikter i arbeidslivet. Det kan p\u00e5virke omd\u00f8mmet til kommunen, svekke rekrutteringen til sektoren, svekke de overordnede \u00f8konomiske og faglige rammene og det kan p\u00e5virke motivasjonen og arbeidsmilj\u00f8et blant ansatte og ledere. Samtidig skal vi som politikere ha respekt for at arbeidskonflikter er en del av forhandlingssystemet og spillereglene i norsk arbeidsliv. <\/p>\n<p data-testid=\"textWithMarkup-text\" data-v-81d7dc2b=\"\" data-v-62d58f52=\"\">Partene i arbeidslivet har et felles ansvar for \u00e5 finne l\u00f8sninger i forhandlinger, hvor begge parter m\u00e5 bidra konstruktivt for \u00e5 komme frem til et resultat. I enhver forhandling er det alltid minst to parter, og begge har et ansvar for b\u00e5de prosessen og utfallet. Det gjensidige ansvaret for dialog, kompromissvilje og respekt for motpartens interesser er selve fundamentet i forhandlingssystemet i norsk arbeidsliv.<\/p>\n<p data-testid=\"textWithMarkup-text\" data-v-81d7dc2b=\"\" data-v-62d58f52=\"\">Politikernes rolle er \u00e5 legge til rette gjennom lover og rammer, og ikke blande seg i l\u00f8nns- og tarifforhandlinger. Respekt for de etablerte spillereglene i arbeidslivet er avgj\u00f8rende for \u00e5 bevare et velfungerende forhandlingssystem, h\u00f8y tillit mellom partene og et b\u00e6rekraftig norsk arbeidsliv ogs\u00e5 i framtiden. Derfor m\u00e5 vi som politikere holde b\u00e5de stemme og knyttneve borte fra forhandlingsbordet, selv om det underveis i forhandlinger ofte kan v\u00e6re vanskelig. <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Av Paal Pedersen, ordf\u00f8rer (H) En gruppe ansatte i helse- og omsorgstjenesten stiller i et leserinnlegg i L-a&hellip;\n","protected":false},"author":2,"featured_media":136517,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[10],"tags":[20,21,24,25,15,22,23,13,30,28,29,14,16,26,27],"class_list":{"0":"post-136516","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-norge","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-featured-news","11":"tag-featurednews","12":"tag-headlines","13":"tag-latest-news","14":"tag-latestnews","15":"tag-news","16":"tag-no","17":"tag-norge","18":"tag-norway","19":"tag-nyheter","20":"tag-overskrifter","21":"tag-top-stories","22":"tag-topstories"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115890853275269886","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/136516","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=136516"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/136516\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/136517"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=136516"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=136516"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=136516"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}