{"id":136774,"date":"2026-01-14T08:06:08","date_gmt":"2026-01-14T08:06:08","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/136774\/"},"modified":"2026-01-14T08:06:08","modified_gmt":"2026-01-14T08:06:08","slug":"copernicus-tror-vi-nar-15-gradersgrensen-ti-ar-tidligere-enn-ventet-nrk-klima","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/136774\/","title":{"rendered":"Copernicus tror vi n\u00e5r 1,5-gradersgrensen ti \u00e5r tidligere enn ventet \u2013 NRK \u2013 Klima"},"content":{"rendered":"<p>Den globale temperaturen i fjor var 1,47 grader varmere enn i f\u00f8rindustriell tid.<\/p>\n<p>Det gj\u00f8r 2025 til det tredje varmeste \u00e5ret som er registrert.<\/p>\n<p><strong>Bare 2024 (1,6 grader) og 2023 (1,48 grader) har v\u00e6rt varmere.<\/strong><\/p>\n<p>\u2013 Data fra atmosf\u00e6ren i 2025 gir et klart bilde: Menneskelig aktivitet er fortsatt hoved\u00e5rsaken til de ekstremt h\u00f8ye temperaturene vi n\u00e5 opplever, kommenterer Laurence Rouil, direkt\u00f8r i Copernicus Atmosphere Monitoring Service (CAMS).<\/p>\n<p>Forskere i klimaorganisasjonen <a href=\"https:\/\/berkeleyearth.org\/press-release-berkeley-earth-2025-was-the-third-warmest-year-on-record-extending-an-unprecedented-run-of-global-heat\/\" ec-id=\"https:\/\/berkeleyearth.org\/press-release-berkeley-earth-2025-was-the-third-warmest-year-on-record-extending-an-unprecedented-run-of-global-heat\/\" ec-name=\"Berkeley Earth\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\">Berkeley Earth<\/a> ansl\u00e5r at 2026 blir omtrent like varmt som fjor\u00e5ret.<\/p>\n<p><img decoding=\"async\"   src=\"data:image\/gif;base64,R0lGODlhAQABAIAAAAAAAP\/\/\/yH5BAEAAAAALAAAAAABAAEAAAIBRAA7\" loading=\"eager\" alt=\"Mann b\u00e6rer en vifte i et rom med flere mennesker\" title=\"Foto: Felix Marquez \/ AP \/ NTB\"\/><\/p>\n<p class=\"\">If\u00f8lge WHO er varmebelastning den st\u00f8rste \u00e5rsaken til v\u00e6rrelaterte d\u00f8dsfall i verden.<\/p>\n<p>Foto: Felix Marquez \/ AP \/ NTB<\/p>\n<p>G\u00e5r fortere enn antatt<\/p>\n<p>Med dagens tempo kan Parisavtalens grense p\u00e5 1,5 graders oppvarming, bli overskredet allerede f\u00f8r slutten av dette ti\u00e5ret, sier Copernicus.<\/p>\n<p>1,5-gradersm\u00e5let baserer seg ikke p\u00e5 enkelt\u00e5r, men p\u00e5 gjennomsnitt som gjerne m\u00e5les over 30 \u00e5r.<\/p>\n<p><strong>Da Parisavtalen ble inng\u00e5tt i 2015 trodde forskerne at 1,5-gradersgrensen f\u00f8rst ville bli brutt i 2040.<\/strong><\/p>\n<p>Dagens tall viser at den ligger an til \u00e5 bli n\u00e5dd mer enn ti \u00e5r tidligere.<\/p>\n<p>To hovedgrunner<\/p>\n<p>Copernicus skriver at de siste tre \u00e5rene, 2023\u20132025, var eksepsjonelt varme av to hoved\u00e5rsaker:<\/p>\n<p>Den f\u00f8rste er oppsamlingen av klimagasser i atmosf\u00e6ren, fra fortsatte utslipp og redusert opptak av karbondioksid i naturlige karbonlagre.<\/p>\n<p>For det andre n\u00e5dde havoverflatetemperaturene eksepsjonelt h\u00f8ye niv\u00e5er. Det var knyttet til en El Ni\u00f1o-hendelse og andre variasjoner i havet, forsterket av klimaendringer.<\/p>\n<p><strong>El Ni\u00f1o-hendelsen var f\u00f8rst og fremst en faktor i 2024 og har betydd mindre i 2025.<\/strong><\/p>\n<p><img decoding=\"async\"   src=\"data:image\/gif;base64,R0lGODlhAQABAIAAAAAAAP\/\/\/yH5BAEAAAAALAAAAAABAAEAAAIBRAA7\" loading=\"eager\" alt=\"Solnedgang over hav\" title=\"Foto: Nacho Doce \/ Reuters \/ NTB\"\/><\/p>\n<p class=\"\">Middelhavet opplevde sin kraftigste heteb\u00f8lge noen gang i juli 2025.<\/p>\n<p>Foto: Nacho Doce \/ Reuters \/ NTB<\/p>\n<p>F\u00f8rste tre\u00e5rsperiode<\/p>\n<p>Det felleseuropeiske meteorologiske senteret, ECMWF, sier at de tre siste \u00e5rene er den f\u00f8rste tre\u00e5rsperioden med et gjennomsnitt p\u00e5 over 1,5 grader.<\/p>\n<p>\u2013 Vi kommer helt sikkert til \u00e5 passere den, sier Copernicus-direkt\u00f8r Carlo Buontempo om 1,5-gradersgrensen.<\/p>\n<p><strong>\u2013 Valget vi har n\u00e5 er hvordan vi best skal h\u00e5ndtere at vi bryter grensen og konsekvensene det f\u00e5r for samfunn og natursystemer, fortsetter han til Reuters.<\/strong><\/p>\n<p><img decoding=\"async\"   src=\"data:image\/gif;base64,R0lGODlhAQABAIAAAAAAAP\/\/\/yH5BAEAAAAALAAAAAABAAEAAAIBRAA7\" loading=\"eager\" alt=\"Mann i hete heller vann over hodet.\" title=\"Foto: Essam Al-Sudani \/ Reuters \/ NTB\"\/><\/p>\n<p class=\"\">I Irak kr\u00f8p temperaturen opp i 53,9 grader sommeren 2025. Seks land i verden opplevde temperaturer over 50 grader.<\/p>\n<p>Foto: Essam Al-Sudani \/ Reuters \/ NTB<\/p>\n<p>Samantha Burgess ved ECMWF sier at 1,5-gradersgrensen ikke er et stup man faller utfor.<\/p>\n<p>\u2013 Men vi vet at hver eneste br\u00f8kdel av en grad teller. s\u00e6rlig n\u00e5r det gjelder mer ekstremv\u00e6r. sier Burgess.<\/p>\n<p>Verden n\u00e5r ikke 1,5-gradersm\u00e5let, mener stadig flere ledende klimaforskere. Men hver br\u00f8kdel mer oppvarming vi kan forhindre videre, kan redde mennesker, dyr og natur. Vi laget et 50 meter langt termometer for \u00e5 forklare.<\/p>\n<p>Varmt over store omr\u00e5der<\/p>\n<p><strong>Alle de siste 11 \u00e5rene (2015\u20132015) er blant de 11 varmeste \u00e5rene som er registrert.<\/strong><\/p>\n<p>2025 opplevde halvparten av verdens landomr\u00e5der flere dager enn normalt med sterk varmebelastning \u2013 det vil si at det f\u00f8ltes som 32 grader eller mer, skriver NTB:<\/p>\n<p>Verdens helseorganisasjon (WHO) regner varmebelastning som den st\u00f8rste \u00e5rsaken til v\u00e6rrelaterte d\u00f8dsfall i verden.<\/p>\n<p>\u2013 Ser endringene i Norge<\/p>\n<p><img decoding=\"async\"   src=\"data:image\/gif;base64,R0lGODlhAQABAIAAAAAAAP\/\/\/yH5BAEAAAAALAAAAAABAAEAAAIBRAA7\" loading=\"eager\" alt=\"En mann i bl\u00e5 dress st\u00e5r foran et kamera i en moderne innend\u00f8rs setting. Det er synlige personer i bakgrunnen, samt planter og lysinstallasjoner. Mannen ser mot kameraet, mens mikrofoner er plassert i n\u00e6rheten. Omgivelsene tyder p\u00e5 en offentlig eller offisiell begivenhet.\" title=\"Foto: Milana Knezevic \/ NRK\"\/><\/p>\n<p class=\"\">\u2013 Utslippene m\u00e5 ned \u2013 b\u00e5de for \u00e5 skape jobber og for \u00e5 beskytte liv og samfunn. Samtidig m\u00e5 vi forberede oss p\u00e5 et klima med mer ekstremv\u00e6r og st\u00f8rre belastninger i framtiden, sier klimaministeren.<\/p>\n<p>Foto: Milana Knezevic \/ NRK<\/p>\n<p>\u2013 Vi ser at klimaendringene skjer her og n\u00e5, ogs\u00e5 i Norge. Selv i en verden der internasjonalt klimasamarbeid er blitt mer krevende m\u00e5 vi jobbe for \u00e5 styrke arbeidet med \u00e5 kutte utslipp og \u00e5 tilpasse samfunnet v\u00e5rt til klimaendringene som n\u00e5 kommer, sier klima- og milj\u00f8minister Andreas Bjelland Eriksen.<\/p>\n<p>Eriksen sier at hver tidels grad gj\u00f8r oss mer s\u00e5rbare.<\/p>\n<p>\u2013 Skal vi sikre en trygg framtid, m\u00e5 verden sette m\u00e5l og gjennomf\u00f8re tiltak som holder den langsiktige oppvarmingen under 1,5 grader. Vi kan og skal f\u00e5 til en del i Norge, men det er naturligvis ikke slik at vi kan gj\u00f8re dette alene, sier han.<\/p>\n<p>    Avvik fra global<br \/>\n    normaltemperatur?Ordforklaring<br \/>\n     (per m\u00e5ned)<\/p>\n<p>\u22121,4\u00a0\u00b0C<\/p>\n<p>\u22120,4\u00a0\u00b0C<\/p>\n<p>0,4\u00a0\u00b0C<\/p>\n<p>1,4\u00a0\u00b0C<\/p>\n<p>Sammenlignet med normalen<\/p>\n<p>Jan<\/p>\n<p>Feb<\/p>\n<p>Mars<\/p>\n<p>Apr<\/p>\n<p>Mai<\/p>\n<p>Juni<\/p>\n<p>Juli<\/p>\n<p>Aug<\/p>\n<p>Sep<\/p>\n<p>Okt<\/p>\n<p>Nov<\/p>\n<p>Des<\/p>\n<p><a class=\"klimastatus-link-2rXk0X svelte-bswcvn\" href=\"https:\/\/www.nrk.no\/klima\/status\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\">G\u00e5 til NRKs Klimastatus<br \/>\n      <\/a>Hvorfor er de fleste \u00e5rene bl\u00e5 og kaldere enn normalen?<\/p>\n<p>Dette er fordi alle \u00e5rene n\u00e5 sammenlignes med en ny normal, det vil si gjennomsnittet av v\u00e6r i 30-\u00e5rsperioden 1991-2020. Disse 30 \u00e5rene har v\u00e6rt uvanlig varme. De fleste andre \u00e5r blir derfor kaldere enn normalt.<\/p>\n<p>Inntil nylig brukte forskerne en normalperiode som gikk fra 1961-1990. I disse \u00e5rene var det relativt kaldt. Det begynner \u00e5 bli en god stund siden 1960-tallet og den nye normalen gj\u00f8r at vi kan sammenlignet v\u00e6ret med klimaet (normalen) som folk faktisk opplever i dag.<\/p>\n<p>Normal-perioden blir bestemt av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO), og brukes i alle land. P\u00e5 den m\u00e5ten kan vi sammenligne v\u00e6ret i Norge med andre land og vi kan m\u00e5le endringer over hele kloden.<\/p>\n<p>Hvordan kan man regne ut \u00e9n temperatur for hele verden?<\/p>\n<p>Dette tallet er resultat av et komplisert regnestykke. <\/p>\n<p>Det gj\u00f8res m\u00e5linger med termometre b\u00e5de p\u00e5 land og p\u00e5 havoverflaten (p\u00e5 havet er termometrene festet til b\u00f8yer). Noen steder st\u00e5r termometrene tett, ander steder er det langt mellom dem. Ved hjelp av statistisk metode klarer forskerne \u00e5 gi m\u00e5lingene ulik vekt, slik at alle omr\u00e5der f\u00e5r like stor betydning:<\/p>\n<p>Dataene som brukes i denne grafen kommer fra amerikanske NOAA. De har delt kloden inn i ruter p\u00e5 5\u00b0 x 5\u00b0 og regner ut \u00e9n temperatur for hver rute. Da kan de igjen regne seg frem til et globalt tall, for hver m\u00e5ned eller for hvert \u00e5r. De kan ogs\u00e5 lage tall for temperaturen bare over havet eller bare over land, eller for den nordlige og s\u00f8rlige halvkule. Rutene p\u00e5 polene er mindre enn langs ekvator p\u00e5 grunn av klodens krumming. Dette tar forskerne ogs\u00e5 hensyn til i regnestykket sitt.<\/p>\n<p>Andre, som for eksempel NASA eller Hadley Centre, regner p\u00e5 litt andre m\u00e5ter enn NOAA. Derfor er det gjerne sm\u00e5 forskjeller p\u00e5 de ulike datasettene. Trenden de viser er uansett den samme: Siden 1880 har verden blitt varmere.<\/p>\n<p>Publisert<\/p>\n<p>14.01.2026, kl. 08.24<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Den globale temperaturen i fjor var 1,47 grader varmere enn i f\u00f8rindustriell tid. Det gj\u00f8r 2025 til det&hellip;\n","protected":false},"author":2,"featured_media":136775,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[10],"tags":[20,21,24,25,15,22,23,13,30,28,29,14,16,26,27],"class_list":{"0":"post-136774","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-norge","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-featured-news","11":"tag-featurednews","12":"tag-headlines","13":"tag-latest-news","14":"tag-latestnews","15":"tag-news","16":"tag-no","17":"tag-norge","18":"tag-norway","19":"tag-nyheter","20":"tag-overskrifter","21":"tag-top-stories","22":"tag-topstories"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115892426024138861","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/136774","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=136774"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/136774\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/136775"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=136774"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=136774"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=136774"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}