![\"HYLLER](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/cueres_scp-yoiyurxgui_YOIYuRxG7uI.jpg\")
<\/p>\nDen iranske opposisjonen, b\u00e5de innad i landet og i eksil, er dypt splittet. Hvem som overtar makten dersom prestestyret faller, er derfor h\u00f8yst uklart.<\/p>\n
Den siste protestb\u00f8lgen i Iran ble utl\u00f8st av dyp misn\u00f8ye som f\u00f8lge av skyh\u00f8y inflasjon, en kraftig svekket valuta, kutt i subsidier og \u00f8kte levekostnader.<\/p>\n
Raseriet ble raskt rettet mot prestestyret og ayatolla Ali Khamenei, som svarte med maktbruk slik de ogs\u00e5 har gjort tidligere.<\/p>\n
Internett og telefonforbindelse med utlandet ble kuttet, og hundrevis av mennesker er drept av sikkerhetsstyrkene. Tusenvis av andre er fengslet.<\/p>\n
<\/p>\n
HYLLER SJAHEN: En demonstrant i Teheran viser bilde av Reza Pahlavi, s\u00f8nn av sjahen som ble styrtet i revolusjonen i 1979.
\n Foto: AP\n <\/p>\n
\u2013 M\u00e5 organisere seg<\/p>\n
Hvilken framtid demonstrantene \u00f8nsker for Iran, er imidlertid uklart.<\/p>\n
\u2013 For at regimet skal falle, m\u00e5 demonstrantene organisere seg, sier Iran-ekspert Eirik Kvindesland. Han har doktorgrad i historie fra Oxford og er i dag post-doktor ved Institutt for Iran-studier ved Det \u00f8sterrikske vitenskapsakademi i Wien.<\/p>\n
Les ogs\u00e5: Iran: \u2013 H\u00e5per de klarer det uten Trumps hjelp<\/a><\/b><\/p>\n Trump-trusler<\/p>\n Dersom president Donald Trump gj\u00f8r alvor av sine truslene om \u00e5 gripe inn milit\u00e6rt, har han vansker for \u00e5 se at det vil st\u00f8tte demonstrantene.<\/p>\n \u2013 Det vil tvert imot f\u00f8re Iran ut i krig og total unntakstilstand, og da vil statsapparatet gj\u00f8re det de finner n\u00f8dvendig uten \u00e5 ta hensyn til demonstranter, sier Kvindesland.<\/p>\n LOVER HJELP: \u2013 Fortsett protestene, ta over institusjonene! var oppfordringen fra USAs president Donald Trump til iranere 13. januar. Samtidig lovet han at \u00abhjelp er p\u00e5 vei\u00bb og skrev \u00abMIGA\u00bb (Make Iran Great Again). Les ogs\u00e5: Trump-utsending i hemmelig m\u00f8te med s\u00f8nnen til Irans siste monark<\/a><\/b><\/p>\n Monarkister<\/p>\n Noen av demonstrantene har b\u00e5ret bilder Reza Pahlavi, s\u00f8nn av sjahen som ble styrtet under den iranske revolusjonen i 1979.<\/p>\n 65 \u00e5r gamle Pahlavi lever i dag i Washington og omtales av iranske monarkister som kronprins. Han har oppmuntret iranerne til \u00e5 felle regimet, og skrev nylig i Washington Post<\/a> at han \u00f8nsket og returnere for \u00e5 lede Iran i en overgangsperiode.<\/p>\n Selv om Pahlavi har mange tilhengere blant eksiliranere, er det uklart hvor mange iranere som \u00f8nsker \u00e5 gjeninnf\u00f8re monarkiet.<\/p>\n \u2013 Pahlavis status er i ganske stor grad drevet av israelsk p\u00e5virkning, sier Kvindesland.<\/p>\n \u2013 Mange i eksil som st\u00f8tter Pahlavi, har aldri har bodd i Iran, eller forlot landet under krigen mot Irak p\u00e5 1980-tallet. De er selvf\u00f8lgelig i sin fulle rett til \u00e5 st\u00f8tte ham, men man skal ikke undervurdere at de fleste har sin informasjon fra opposisjonsmedier. Siden de har v\u00e6rt lenge utenfor Iran, har eksilbevegelsen ogs\u00e5 begrenset forst\u00e5else for den indre politikken i Den islamske republikken, mener han.<\/p>\n Les ogs\u00e5: Trump med nye trusler mot regimet i Iran<\/a><\/b><\/p>\n \u2013 Ekkokammer<\/p>\n Professor Maziyar Ghiabi, som er direkt\u00f8r ved Senteret for persiske og iranske studier ved universitetet i Exeter i Storbritannia, tror ogs\u00e5 at oppslutningen om Pahlavi er begrenset i Iran.<\/p>\n \u2013 Oppfordringer om sjahens retur kommer fra et ekkokammer i sosiale medier, der monarkister har en tendens til \u00e5 v\u00e6re veldig sterke, sa Ghiabi nylig til Sky News<\/a>.<\/p>\n Monarkistene er ogs\u00e5 splittet mellom dem som vil ha et persisk monarki som under sjahen og andre som i likhet med Pahlavi tar til orde for et mer sekul\u00e6rt, inkluderende og demokratisk monarki.<\/p>\n Les ogs\u00e5: Blodig oppr\u00f8r: \u2013 Ingen enkel l\u00f8sning<\/a><\/b><\/p>\n Folkets mujahedin<\/p>\n Folkets mujahedin (MeK) ble dannet som en islamsk-marxistisk gruppe i Iran p\u00e5 1960-tallet og har opp gjennom \u00e5rene benyttet en rekke navn og forkortelser.<\/p>\n MeK sto p\u00e5 1970-tallet bak flere attentater og angrep mot regimet og deres amerikanske st\u00f8ttespillere, og var med p\u00e5 \u00e5 bringe ayatolla Khomeini til makten.<\/p>\n Etter \u00e5 ha r\u00f8ket uklar med Khomeini, etablerte de base i Irak, og p\u00e5 1980-tallet kjempet de p\u00e5 Iraks side i krigen mot Iran. Det har f\u00e5tt mange iranere til \u00e5 hate dem, if\u00f8lge eksperter som Michael Rubin ved tankesmia American Enterprise Institute<\/a>.<\/p>\n MeK sto lenge p\u00e5 USAs liste over terroristorganisasjoner, men ble etter omfattende lobbyvirksomhet og med st\u00f8tte fra hauker i det republikanske partiet fjernet fra lista i 2012.<\/p>\n I 2016 ble de kastet ut av Irak og fikk da med USAs hjelp etablere base i Albania. MeK ledes av 72 \u00e5r gamle Maryam Rajavi og st\u00e5r sterkt i det iranske eksilmilj\u00f8et.<\/p>\n \u2013 MeK er en kultlignende bevegelse, og jeg tviler p\u00e5 om noen i det iranske folk vil jobbe sammen med dem, sier Kvindesland.<\/p>\n Etniske grupper<\/p>\n Irans kurdiske og balutsjiske minoriteter, som i hovedsak er sunnimuslimer, har ofte v\u00e6rt i konflikt med det sjiamuslimske prestestyret.<\/p>\n Balutsjere lever i grenseomr\u00e5dene mellom Iran, Pakistan og det s\u00f8rlige Afghanistan og har sitt eget spr\u00e5k. Flere militante separatistgrupper er aktive der, og noen av dem har b\u00e5nd til al-Qaida.<\/p>\n Kurderne utgj\u00f8r flertallet vest i Iran, og ogs\u00e5 der har flere grupper gjort oppr\u00f8r mot myndighetene.<\/p>\n Under tidligere protestb\u00f8lger har det ofte g\u00e5tt hardest for seg i disse to omr\u00e5dene, men det fins ingen samlet opposisjonsbevegelse der.<\/p>\n Den gr\u00f8nne bevegelse<\/p>\n Hundretusener av iranere har opp gjennom \u00e5rene deltatt i masseprotester mot regimet. Etter presidentvalget i 2009, der Mahmoud Ahmadinejad ble gjenvalgt, fylte demonstranter gatene i mange byer og anklaget myndighetene for valgfusk.<\/p>\n Den gr\u00f8nne bevegelsen fikk mye internasjonal oppmerksomhet og vekket h\u00e5p om et mer demokratisk Iran, men ble knust av regimet.<\/p>\n Opposisjonen dav\u00e6rende presidentkandidat, tidligere statsminister Mir Hossein Mousavi, ble satt i husarrest sammen med en rekke andre politikere. F\u00f8rst i fjor slapp 83-\u00e5ringen ut.<\/p>\n Bevegelsen, som krevde demokratiske reformer innenfor landets eksisterende system, er ikke lenger aktiv.<\/p>\n Kvinne, liv, frihet<\/p>\n H\u00f8sten 2022 br\u00f8t det ut nye masseprotester i Iran etter at den 22 \u00e5r gamle kurdiske kvinnen Mahsa Amini d\u00f8de i det s\u00e5kalte moralpolitiets varetekt. Det skjedde etter at hun ble stanset p\u00e5 gata i Teheran og anklaget for brudd p\u00e5 islamsk kleskode.<\/p>\n Protestene fokuserte den gang p\u00e5 kvinners rettigheter, og bevegelsen \u00abKvinne, liv, frihet\u00bb fikk stor oppmerksomhet og st\u00f8tte internasjonalt.<\/p>\n Regimet svarte nok en gang med voldsbruk. Revolusjonsgarden, oppr\u00f8rspolitiet og den halvmilit\u00e6re basij-styrken ble satt inn, og n\u00e6rmere 500 demonstranter ble drept. Flere tusen ble arrestert.<\/p>\n Den iranske journalisten og menneskerettsaktivisten Narges Mohammadi ble i 2023 bel\u00f8nnet med Nobels fredspris for sin rolle under protestene. 53-\u00e5ringen er fortsatt aktiv, men er fengslet en rekke ganger og har fortalt at hun har sviktende helse.<\/p>\n \u2013 Mye bedre posisjonert<\/p>\n Hvem som eventuelt kan overta makten etter det iranske prestestyret, i et land med over 90 millioner innbyggere, er derfor h\u00f8yst uklart.<\/p>\n \u2013 Den islamske republikken er et mangehodet troll. Noen av lederne er utnevnt, og noen er demokratisk valgt, og det trekkes i ganske mange ulike retninger, sier Kvindesland.<\/p>\n De som er p\u00e5 innsiden av systemet, er mye bedre posisjonert til \u00e5 ta makt enn de som demonstrerer i gatene, mener han.<\/p>\n \u2013 Dersom regimet kommer i en skikkelig krise, er det presidenten og den valgte regjeringen som er best posisjonert. De vil trolig benytte anledningen til \u00e5 reformere den islamske republikken, muligens i mer demokratisk retning, tror Kvindesland.<\/p>\n (\u00a9NTB)<\/p>\n Vil du se neste video?<\/p>\n![\"\u2013](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/20260113_Truth_Social_MIGA_Skjermbilde+2026-01-14+084315_16-9.jpg\")
<\/p>\n
\n Foto: Faksimile\n <\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/Hegseth+til+cue.jpg\")
<\/p>\n