{"id":136919,"date":"2026-01-14T10:21:07","date_gmt":"2026-01-14T10:21:07","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/136919\/"},"modified":"2026-01-14T10:21:07","modified_gmt":"2026-01-14T10:21:07","slug":"er-nordens-lederposisjon-innen-baerekraft-truet","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/136919\/","title":{"rendered":"Er Nordens lederposisjon innen b\u00e6rekraft truet?"},"content":{"rendered":"

KRONIKK<\/a><\/p>\n

En ny rapport viser at de nordiske landene alle har topplasseringer n\u00e5r det gjelder FNs b\u00e6rekraftsm\u00e5l. Flott, tenker du kanskje, men rapporten mer enn antyder at vi b\u00f8r holde (selv)begeistringen litt tilbake. For selv om Norden ligger i toppen blant de europeiske kollegene, har vi fortsatt betydelige utfordringer. Og noe tyder p\u00e5 at det g\u00e5r i feil retning.<\/p>\n

\n Nordens Visjon 2030 er ikke bare tenkt som en ambisjon \u2013 den er en forpliktelse til handling og v\u00e5r sjanse til \u00e5 vise at klimalederskap styrker konkurranseevne og samfunnssikkerhet, skriver innleggsforfatteren.
\n Lise Aaserud \/ NTB\n <\/p>\n

Dette debattinnlegget<\/a>\u00a0ble f\u00f8rst publisert p\u00e5\u00a0Altinget<\/a>, som ABC Nyheter har et samarbeid med.\u00a0<\/p>\n

Rapporten, som er utgitt av\u00a0United Nations Sustainable Development Solutions Network\u00a0(UN SDSN), ser n\u00e6rmere p\u00e5 de nordiske landenes sk\u00e5r og tilh\u00f8rende effekter n\u00e5r det gjelder FNs b\u00e6rekraftsm\u00e5l (Sustainable Development Goals,\u00a0SDG).<\/p>\n

If\u00f8lge rapporten er Finland, Danmark og Sverige rangert som nummer \u00e9n, to og tre i Europa, mens Norge er rangert som nummer fem og Island som nummer ti. Rapporten analyserer ogs\u00e5 forholdet mellom regionens resultater p\u00e5 b\u00e6rekraftsm\u00e5lene og visjonen som har styrt all aktivitet i Nordisk ministerr\u00e5d siden 2020.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Dette er Altinget<\/p>\n

Altinget.no<\/a> er Norges f\u00f8rste rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. M\u00e5let er \u00e5 \u00f8ke forst\u00e5elsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av h\u00f8y kvalitet \u2013 med et n\u00f8ytralt utgangspunkt.<\/p>\n

Nordens Visjon 2030 ble vedtatt av de nordiske statsministrene i 2019 og er tett knyttet til SDG-ene. Den har som ambisjon \u00e5 gj\u00f8re Norden til verdens mest b\u00e6rekraftige og integrerte region. Mange av SDG-ene, spesielt m\u00e5l om klima, innovasjon, ansvarlig forbruk og sosial likhet, er direkte innarbeidet i den nordiske visjonen.\u00a0<\/p>\n

Les ogs\u00e5 p\u00e5 Altinget:\u00a0Stor oversikt: Her er 56 sakprosab\u00f8ker som kommer v\u00e5ren 2026<\/a>Fare for stagnering<\/p>\n

Men hvorfor skal vi da holde begeistringen tilbake, tenker du?<\/p>\n

Jo, fordi vi ikke beveger oss p\u00e5 flere avgj\u00f8rende parametere. I 2022 viste en midtveisevaluering av Nordisk ministerr\u00e5ds Visjon 2030 flere utfordringer med spesielt m\u00e5l 13 (klimainnsats) og m\u00e5l 12 (ansvarlig forbruk). Denne nye rapporten viser enda lavere poeng for m\u00e5l 13 og 12 enn fra midtveisevalueringen, og ogs\u00e5 for m\u00e5l 14 (liv i havet) og m\u00e5l 15 (liv p\u00e5 land) p\u00e5 tvers av alle de nordiske landene.<\/p>\n

Vi m\u00e5 derfor konkludere med at SDG-ene blir vanskelige \u00e5 n\u00e5 med den n\u00e5v\u00e6rende hastigheten \u2013 ogs\u00e5 for en foregangsregion som Norden. Dessuten advarer rapporten om at det \u00f8kte fokuset p\u00e5 forsvar og nasjonal sikkerhet som f\u00f8lger av den ustabile geopolitiske situasjonen og krigen i Ukraina, utgj\u00f8r betydelige utfordringer for Agenda 2030 b\u00e5de i Norden og globalt.<\/p>\n

Det er disse realitetene vi lever med, men vi har ogs\u00e5 en unik styrke i det nordiske samarbeidet. Nordens Visjon 2030 er ikke bare tenkt som en ambisjon \u2013 den er en forpliktelse til handling og v\u00e5r sjanse til \u00e5 vise at klimalederskap styrker konkurranseevne og samfunnssikkerhet.\u00a0<\/p>\n

Vi har ogs\u00e5 en unik styrke i det nordiske samarbeidet.<\/p>\n

Nordisk nytte<\/p>\n

I Nordisk ministerr\u00e5d st\u00f8tter vi de nordiske landenes ambisjoner om \u00e5 bli kliman\u00f8ytrale, arbeide mot tapet av biologisk mangfold og redusere regionens forbruksbaserte klimabelastninger. Og i programmene v\u00e5re for klima, natur og b\u00e6rekraftig forbruk tar vi ikke bare ansvar for v\u00e5re egne utfordringer, men bidrar ogs\u00e5 til globale l\u00f8sninger. Nettopp slik SDG-ene tilsier. Spesifikt for SDG 13 (klimainnsats), SDG 14 (livet i havet) og SDG 15 (livet p\u00e5 land) gjelder det at vi m\u00e5 leve opp til de internasjonale forpliktelsene v\u00e5re.<\/p>\n

Det er velkjent at dette blant annet krever utfasing av fossilt brennstoff, m\u00e5lrettet klimatilpasning, \u00f8kte investeringer i b\u00e6rekraftig industri, beskyttelse av land- og havomr\u00e5der i overensstemmelse med Kunming-Montreal-avtalen, restaurering av truede \u00f8kosystemer og integrering av naturkapital i den \u00f8konomiske styringen samt \u00e5 fremme sirkul\u00e6re l\u00f8sninger innenfor landbruk, skogbruk og fiske.<\/p>\n

Helt konkret har vi flere innsatser som fremmer et mer b\u00e6rekraftig forbruk i Norden. Svanemerket, som de fleste nordboere kjenner, veileder innbyggere og produsenter til b\u00e6rekraftige og mindre milj\u00f8belastende innkj\u00f8p. Vi samarbeider ogs\u00e5 blant annet om \u00f8kt gjenbruk i byggebransjen, om b\u00e6rekraftige offentlige innkj\u00f8p og om tekstilgjenbruk.\u00a0<\/p>\n

Tallene viser oss at utviklingen st\u00e5r i fare for \u00e5 stagnere.\u00a0<\/p>\n

P\u00e5 klimaomr\u00e5det samarbeider vi for eksempel om tilpasningsstrategier og klimarisikoer relatert til kritiske forsyningskjeder, og i havprogrammet v\u00e5rt ser vi p\u00e5 arealplanlegging og naturrestaurering og p\u00e5 b\u00e6rekraftig sameksistens mellom fornybar energi, biologisk mangfold og den bl\u00e5 \u00f8konomien. Vi arbeider ogs\u00e5 aktivt med \u00e5 redusere plastforurensning i de nordiske havene og \u00e5 implementere gr\u00f8nne skipskorridorer. Vi har et program som arbeider med \u00e5 fremme naturbaserte l\u00f8sninger, og et spesielt fokus i klima- og luftarbeidet v\u00e5rt er rettet mot kortlivede klimaforurensere som metan, som b\u00e5de bidrar vesentlig til den globale oppvarmingen og har uforholdsmessig store effekter i Arktis.<\/p>\n

Alt dette er arbeid som foreg\u00e5r akkurat n\u00e5. Tallene viser oss at utviklingen st\u00e5r i fare for \u00e5 stagnere. Derfor er jeg glad for \u00e5 konstatere at i det nordiske samarbeidet har aktivitetsniv\u00e5et blitt intensivert og innsatsene mer fokusert siden 2022. Vi l\u00f8ser langt fra alt, men regionalt samarbeid er en viktig brikke i puslespillet.<\/p>\n

Vi kaller det\u00a0nordisk nytte.\u00a0<\/p>\n

Stemmer<\/a>\u00a0er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet st\u00e5r for skribentens regning. \u00d8nsker du \u00e5 bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til\u00a0stemmer@abcnyheter.no<\/a>. <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"KRONIKK En ny rapport viser at de nordiske landene alle har topplasseringer n\u00e5r det gjelder FNs b\u00e6rekraftsm\u00e5l. Flott,…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":136920,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[12],"tags":[20,21,24,25,15,22,23,13,30,28,29,14,16,26,27,42,43,44,45],"class_list":{"0":"post-136919","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-verden","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-featured-news","11":"tag-featurednews","12":"tag-headlines","13":"tag-latest-news","14":"tag-latestnews","15":"tag-news","16":"tag-no","17":"tag-norge","18":"tag-norway","19":"tag-nyheter","20":"tag-overskrifter","21":"tag-top-stories","22":"tag-topstories","23":"tag-verden","24":"tag-world","25":"tag-world-news","26":"tag-worldnews"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115892957080184237","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/136919","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=136919"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/136919\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/136920"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=136919"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=136919"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=136919"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}