Jeg skriver dette som foresatt, og som mamma til barn som elsker fotball. Barn som vil spille mer, l\u00e6re mer og v\u00e6re mer p\u00e5 banen. N\u00e5r ordene som brukes om utvikling, samarbeid og muligheter ikke stemmer med hverdagen barna faktisk m\u00f8ter, kjenner jeg et ansvar for \u00e5 si ifra. Ikke for \u00e5 kritisere, men fordi stillhet ikke gagner barna det gjelder.<\/p>\n
Jeg har tre barn som er og har v\u00e6rt aktive i KIL, og jeg har hatt et styreverv som inkluderingsansvarlig i klubben. Nettopp derfor opplever jeg det som krevende \u00e5 lese hvordan denne saken er blitt fremstilt i lokalavisen. Etter mitt syn mangler det viktige perspektiver. Det er et tydelig sprik mellom det som kommuniseres offentlig om ambisjoner, utvikling og samarbeid, og det som faktisk lar seg gjennomf\u00f8re i praksis. <\/p>\n
I denne prosessen har jeg opplevd at mye energi har g\u00e5tt med til \u00e5 forsvare dagens organisering, fremfor \u00e5 stille de n\u00f8dvendige sp\u00f8rsm\u00e5lene om hvorvidt tilbudet faktisk treffer. Min opplevelse er at KIL i stor grad er tilfreds med slik ting er i dag, ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder tilrettelegging for de mest motiverte spillerne. Samtidig er det nettopp her mange foresatte og spillere opplever at tilbudet ikke er godt nok. Det treffer ikke alle, og det er et problem vi m\u00e5 t\u00f8rre \u00e5 erkjenne f\u00f8r vi kan gj\u00f8re noe med det.<\/p>\n
Jeg har savnet st\u00f8rre takh\u00f8yde for \u00e5 diskutere dette \u00e5pent. Historikk, etablerte sannheter og relasjoner ser ut til \u00e5 st\u00e5 i veien for en reell og fremtidsrettet diskusjon om det som burde v\u00e6re hovedtemaet: hvordan vi best mulig legger til rette for barn og unge med ulike behov, motivasjon og ambisjonsniv\u00e5.<\/p>\n
I styret har jeg v\u00e6rt tydelig p\u00e5 at b\u00e5de jeg og mannen min er positive og takknemlige for at det n\u00e5 finnes et tilbud som treffer s\u00f8nnene v\u00e5re bedre. Likevel har styret konkludert med at jeg er inhabil i den konkrete saken som gjelder FK V\u00e5gan. Vedtaket tar jeg til etterretning. Samtidig opplever jeg at vurderingen er gjort p\u00e5 et, etter mitt syn, svakt og tvilsomt grunnlag, uten at det forel\u00e5 reelle interessekonflikter.<\/p>\n
Prosessen har gjort det tydelig for meg at jeg ikke har lykkes med \u00e5 p\u00e5virke styret i den retningen jeg mener er n\u00f8dvendig. P\u00e5 dette grunnlaget har jeg valgt \u00e5 trekke meg fra styret.<\/p>\n
Dette handler ikke om mistillit til enkeltpersoner. Det handler om retning. Om vilje til utvikling. Og om evnen til \u00e5 se at \u00e9n modell sjelden er tilstrekkelig for alle.<\/p>\n
I hverdagen m\u00f8ter barna strukturelle begrensninger. Yngstemann har to treninger i uka, eldstemann \u00e9n. Hospitering skal i teorien v\u00e6re mulig, men i praksis lar det seg ikke gj\u00f8re n\u00e5r treninger legges samtidig. Selv om det p\u00e5 papiret kan se ut som det finnes handlingsrom, er det i realiteten sv\u00e6rt krevende \u00e5 f\u00e5 til mer aktivitet innenfor dagens struktur.<\/p>\n
Dette er virkeligheten mange foresatte st\u00e5r i. Det handler ikke om manglende vilje hos barna. Det handler om rammer som ikke gir rom for dem som vil mer.<\/p>\n
For mange blir egentrening eneste alternativ. Egentrening kan v\u00e6re verdifullt, men det forutsetter rettledning, kvalitet og trygge rammer for \u00e5 gi \u00f8nsket effekt og bidra til sunn utvikling over tid. Her mener jeg at et supplement som FK V\u00e5gan fyller et viktig tomrom. Ikke bare gjennom ekstra trening, men gjennom tydelige rammer, kultur og forventninger.<\/p>\n
Et slikt tilbud handler ikke bare om ferdigheter. Det handler om holdninger, ansvar, innsatsvilje og fellesskap. Om \u00e5 utvikle hele mennesket, ikke bare spilleren. Dette er kvaliteter mange klubber som lykkes nasjonalt og internasjonalt har forst\u00e5tt verdien av. Sp\u00f8rsm\u00e5let er hvorfor vi ikke i st\u00f8rre grad t\u00f8r \u00e5 l\u00e6re av dem.<\/p>\n
KIL og SIL gj\u00f8r mye bra for bredden. Likevel er det n\u00f8dvendig \u00e5 anerkjenne at de ikke lykkes med \u00e5 dekke alle behov. Utvikling handler ikke bare om \u00e5 forsvare det som fungerer for flertallet, men om \u00e5 videreutvikle strukturene slik at flere f\u00e5r et reelt og tilpasset tilbud.<\/p>\n
Det finnes barn og unge som \u00f8nsker mer. Ikke fordi alle skal bli toppspillere, men fordi de er motiverte. De stiller sjelden krav til tidspunkt. De vil bare spille mest mulig fotball. Som foresatt har jeg ingen ambisjoner p\u00e5 vegne av mine barn, utover at de skal f\u00e5 muligheten.<\/p>\n
Derfor trengs det flere perspektiver rundt bordet. Flere brobyggere i styrene, og flere ildsjeler som t\u00f8r \u00e5 utfordre etablerte sannheter og jobbe for l\u00f8sninger som lar seg gjennomf\u00f8re i praksis. N\u00e5r mange foresatte som er positive til nye supplementer blir tause, mister vi verdifulle perspektiver.<\/p>\n
M\u00e5let m\u00e5 v\u00e6re todelt: \u00e5 l\u00f8fte flest mulig, og samtidig gi reelle muligheter til dem som vil mest. Kanskje er ikke hospitering alene svaret. Kanskje trenger vi flere parallelle l\u00f8sninger.<\/p>\n
Jeg har ingen fasit. Men jeg er trygg p\u00e5 \u00e9n ting: Barn og unge som vil spille mer fotball, b\u00f8r m\u00f8tes med strukturer som gj\u00f8r det mulig, ikke med systemer som gj\u00f8r det vanskelig.<\/p>\n
Dette er mitt bidrag. Som foresatt. Og som en som fortsatt har tro p\u00e5 at vi kan f\u00e5 til mer, sammen.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Jeg skriver dette som foresatt, og som mamma til barn som elsker fotball. Barn som vil spille mer,…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":137059,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[59],"tags":[36,11615,157,30,28,29,1533,83,82,963],"class_list":{"0":"post-137058","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-sport","8":"tag-art","9":"tag-debattinnlegg","10":"tag-leserinnlegg","11":"tag-no","12":"tag-norge","13":"tag-norway","14":"tag-opinion","15":"tag-sport","16":"tag-sports","17":"tag-ytring"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115893452315270806","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/137058","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=137058"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/137058\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/137059"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=137058"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=137058"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=137058"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}